Vimse

Noen påstår at jeg er ei kløne. Jeg synes det høres for ille ut, og er ikke umiddelbart enig.

Ifølge ordboka er en som er klønete klosset og ubehjelpelig. En som er vimsete er derimot en som har vanskelig for å samle oppmerksomheten om noe bestemt, som er adspredt og som farer og vimser. For å være helt ærlig veit jeg ikke helt hva som passer best.

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke alltid er like flink til å se meg for. At jeg kan tryne over en stor stein, sier vel kanskje sitt. Plutselig dukker det opp blåmerker jeg ikke har en forklaring på, og jeg slår stadig vekk en eller annen kroppsdel inn i nøkkelskapet eller et annet møbel.

I går var jeg skikkelig uvenn med den nye og (dessverre ikke lenger så) fænsi pc-en min. Aller først røyk stroppen på veska mi, så den deisa rett i asfalten. Det likte ikke pc-en spesielt godt, og nå har den en liten skrape pluss en litt stor bulk. Svarte, svarte, svarte. Gudskjelov virker den som den skal. Etterpå klarte jeg å glemme igjen stømledningen inne i et bygg jeg ikke har tilgang til (vi veileda nemlig fysiofolk i noe greier i går). Skjønner ikke hvordan det er mulig. Håper noen ikke har stukket avgårde med den. Problemet er at jeg jobber tidlig på mandag, og ikke får vært på skolen før seint på dagen. Dusteopplegg.

Til tross for disse tingene - som på langt nær er enestående i mitt liv - velger jeg å kalle meg litt vimsete, og ikke klønete. Jeg synes nemlig vimse er et ganske mye hyggeligere ord enn kløne.