Hyggelig gjensyn

Jeg har vært hekta på Sex and the city i mange år - og jeg trenger ikke se mange sekundene av en episode før jeg kan fortelle de aller fleste detaljer om de neste 23 minuttene. Dvd-boksen blei innkjøp av bursdagspenger for snart to år siden, og jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har sett alle episodene. Både på tv og dvd. Derfor kan du si at jeg gleda meg littegrann til filmen, som hadde premiere denne helga.


Men etter å ha sett filmen, veit jeg ikke helt hva jeg skal si. Jeg har lest veldig mange anmeldelser, og angrer kanskje litt på det. Underveis kikka jeg kanskje for mye etter det noen anmeldere hadde meint var negativt, og jeg var egentlig enig i mye av det. Det var en merkelig opplevelse å se Carrie, Charlotte, Samantha og Miranda i nye scener - og jammen hadde de blitt gamle siden sist :) Det er nå greit, det er lov. Men jeg synes det var skuffende mye klisjeer - og ikke minst amerikansk hvining! Det er greit at Charlotte er ei typisk cheerleader-jente, men er det virkelig nødvendig å være "oh my god" så ofte? Dessuten savna jeg litt den gjennomgående vittigheten. Jovisst lo man, men det var liksom noe som mangla.

Men, alt i alt er jeg strålende fornøyd med at de laget film, og at det var mulig å få med seg neste episode av alle de überkule jentenes liv. Og det er vel ingen hemmelighet at det meste ordner seg til slutt :)