Sliten, men fornøyd

De siste fire dagene har vært alt - de har vært slitsomme, frustrerende, nervepirrende og ikke minst veldig, veldig morsomme. Jeg beklager at bloggen har lidd litt under mine mange timer på Folkets hus - det som har kommet har stort sett handlet om landsmøtet. Det er vel ganske naturlig. Jeg lover at dette blir den siste posten med politikk-snakk på ei stund. Iallfall kanskje ;)

På lørdag fikk jeg høre Jens Stoltenberg snakke om den politiske situasjonen, og at hans mål er at Norge skal ha den laveste ledigheten i Europa. Og jeg fikk virkelig sett hvor mye arbeid som ligger bak alle tingene som presenteres på et sånt stort møte. Det er laget et bak kulissene-film fra møtet.

På søndag var det et tett og interessant program, og jeg fikk med meg flere statsråders innlegg til landsmøtet. Helga Pedersen holdt sitt innlegg på vegne av programkomiteen, der hun presenterte deres forslag til program. I den forbindelse prøvde partiet noe helt nytt, nemlig å be publikum om innspill til hennes tale. Flere kommenterte på bloggen hennes, og to av innspillene ble nevnt i talen. En av dem ble også invitert til landsmøtet, og han synes det var veldig stas å være med å påvirke en så viktig tale.

Mandag var rett og slett en dag for å hylle Gro Harlem Brundtland. Det starta på topp; med Arve Tellefsen og en lang rekke av hennes tidligere statsråder. Bursdagssangen blei sunget, Åse Kleveland hadde visstnok øvd med dem på forhånd og inntok lederrollen. Noe som resulterte i et noe uheldig bilde... Uansett, det blei ei strålende feiring, og jeg må si det gjorde inntrykk å høre deler av talen hennes fra salen. Det var jeg som skreiv saken fra talen hennes, så måtte dessverre gå bak til redaksjonen etter få minutter, men allikevel. Jeg blei overraska over stemningen - alle satt musestille og virkelig tok inn alt hun sa. Strengt tatt har hun ikke oppsummert tiden sin som politiker på denne måten før, så det var virkelig noe folk ville høre virka det som. På kvelden var det selvfølgelig fest, med god mat og hyggelige mennesker. Tok siste banen hjem, var sliten og fornøyd.

I dag har vært en ganske rolig dag egentlig (i den grad det er mulig), med valg av ny partisekretær som den store hovedsaken. Folk bare klappet og klappet, og synes talen var god. Stemningen er helt utrolig, og jeg må innrømme at det er litt merkelig å være med på dette her.

Å gå i gangene, plutselig støte på folk man bare har sett på tv og kanskje til og med beundrer, er veldig merkelig. Ikke bare møter man dem, man snakker med dem og om dem - på fornavn. For meg har det i løpet av disse dagene blitt helt naturlig å si for eksempel "Jens". Det er liksom ingen tvil om hvem man meiner :) En av tingene jeg synes er veldig fint med Arbeiderpartiet, er at alle er så inkluderende. Og det meiner jeg virkelig, sjøl om det jo sikkert finnes unntak også der. Og det som er veldig fint for oss som jobber med web og sosiale medier, så har alle virkelig brydd seg om disse tingene under landsmøtet. Jeg føler det gjør jobben min videre litt enklere, sjøl om det er en stor og tung masse som skal forstå verdien av å være på nye plattformer. Men når sjefen bryr seg, er det kanskje håp (og ja, det er meg i bakgrunn - på bildet, ikke i videoen).

Merker jeg trenger noen dager på å fordøye dette her, vi har snakka om det - det blir nesten litt sånn religiøs stemning. Alle er for de samme tingene, alle er fornøyd med det nye partiprogrammet (sjøl om enkelte saker var omdiskuterte) og alle er klare for valgkamp. Nesten så man blir litt hjernevaska :) Godt man er klar over det i alle fall... En ting er helt sikkert, jeg gleder meg til valgkamp!