Politimannen min :)

Torsdag dumpet det et brev ned i postkassa, og utenpå stod det "Politiet". Det var ikke mitt navn på konvolutten, men navnet på han jeg bor sammen med. Jeg blei selvfølgelig supernysgjerrig, og måtte sende en melding og høre om han kunne komme på en grunn til at han hadde fått brev fra politiet. Etter hvert så jeg også at det stod "Utrykningspolitiet" på konvolutten, og skjønte enda mindre. Javisst kunne det være fartsbot, men han har ingen kjøretøy registrert på seg... merkelig. Han ringte, og jeg måtte åpne konvolutten og lese innholdet. Det var ikke akkurat det vi hadde forventa, kan man si.

Han ble nemlig spurt om han kunne tenke seg å bli overført fra Vernepliktsverket til Politireserven. Tjenestegjøring kan pålegges når militær beredskap eller mobilisering helt eller delvis er satt i verk, for å avverge eller begrense naturkatastrofer eller andre alvorlige ulykker, for å opprettholde samfunnsorden når viktige allmenne interesser tilsier det - og annen tjenestegjøring kan bare pålegges med Stortingets samtykke. Hovedoppgavene er objektvakthold, grensekontroll og trafikk- og ordenstjeneste. Hahaha! Ingen HV-øvelse i skogen på denne mannen, han skal bli politi. På et to ukers kurs skal han lære seg våpentjeneste, objektvakthold, sanitet, arrestasjonsteknikk (hehe), lover, ordenstjeneste og trafikktjeneste. Og han kommer til å bruke politiets uniform - kniiis.

Det er bare så utrolig festlig. Politi, liksom. Ante ikke at dette var en mulighet, men høres jo forsåvidt ut som det kan være gøyere enn stadige HV-øvelser i et telt langt ute i gokk. Arrestasjonsteknikk og politiuniform - helt greit for meg :)

Reklame

Som de fleste som leser denne bloggen veit, jobber jeg for øyeblikket for Arbeiderpartiet. Så langt er vi inne i den andre uka av det vi kaller den intensive valgkampen, og jeg storkoser meg. Siden jeg er en del av webredaksjonen, får jeg gjøre omtrent akkurat det jeg synes er morsomst - skrive litt artikler, henge mye på nettet og sjekke og svare på spørsmål i sosiale medier.

Det betyr at jeg plutselig kan befinne meg i baksetet på Raymond Johansens bil på vei til en byggeskole i Groruddalen, at jeg må inn på Jens Stoltenbergs facebookside for å ta vekk helt klar spam eller at jeg havner i krangel med (etter min mening) noe dumme Frp-ere på twitter. La meg bare presisere: ikke alle Frp-ere er dumme, men mange av dem som skriker høyest på twitter er nettopp det - stokk dumme. Dagene er totalt uforutsigbare, og jeg digger det. Det er litt som å leve mange uker i unntakstilstand. Men siden vi jobber i turnus, betyr det også at det noen ganger er vanskelig å skru helt av. Når man liksom henger med på en karusell som kjører fortfortfort, er det ikke så greit å plutselig stå helt stille. Derfor har jeg slitt litt med å sove denne uka. I natt sov jeg endelig hele natta og til klokka åtte. Ikke verst bare det, dessuten drømte jeg faktisk ikke om jobben. Føles veldig bra. Forhåpentligvis betyr dette at jeg begynner å venne meg til det.

Så langt virker dette kanskje ikke som innlegget handler om det samme som overskriften, nemlig "reklame". Men her kommer det :)

Jeg merker at jo mer jeg jobber med dette, og for dette partiet, jo reddere blir jeg for at det ikke skal bli rødgrønt flertall ved høstens valg. Og det er på en måte bra - noe som betyr at jeg virkelig tror på det jeg jobber med. Fint for både meg og arbeidsgiveren min. Når jeg skriver artikler til hjemmesiden, betyr det at jeg også må sette meg inn i motstandernes politikk på det området. Etter hvert betyr det at jeg føler jeg begynner å få en viss oversikt.

Derfor sjokkerer det meg, mer enn noen sinne, at så mange sympatiserer med og sier de skal stemme på Frp.

Jeg er den første til å innrømme at Siv Jensen er en utrolig dyktig politiker. Hun og partiet er fantastisk flinke til å ordlegge seg. De går sjelden på store blemmer (lenger, vi husker vel alle da de gjorde det hele tida), derfor var det helt spesielt å den samme Jensen uttale seg om forholdene på det privatdrevne Ammerudhjemmet tidligere denne uka. Hun kritiserer regjeringen for mangel på enerom, samtidig som hun fraskriver seg ansvaret for at det ikke er enerom til alle i Frp-styrte Oslo. Klippet, fra Dagsrevyen, har flydd rundt i alle kroker i sosiale medier de siste ukene. Og det helt fortjent. Idet hun uttalte "Nå er jo ikke dette et sykehjem som er eid av kommunen. Jeg synes det er helt uverdig" mistet hun etter min mening det lille av troverdighet hun måtte ha innenfor dette saksområdet (se litt morsom re-mix). Som sagt, en sjelden åpenbar tabbe fra den kanten.

I dag leser jeg at Frp er størst i Finnmark, og at de borgerlige har et solid flertall. Jeg synes det er skummelt, jeg, og (forhåpentligvis) ikke bare fordi jeg jobber aktivt for noe på den andre siden. Det skumleste er de som sier "men Frp har jo aldri prøvd, la de få lov - de kan jo ikke ødelegge så mye på så kort tid". Eh, jo. Det kan de. Bare se hva som har skjedd i Sverige (la meg nevne en arbeidsledighet på nesten ti prosent og mange færre tiltak til de som mister jobben). De vil at vi skal bli overlatt til oss selv. Ja, okei så blir kanskje alkoholen og bensinen billigere, men det betyr så lite hvis alle velferdsgodene blir dyrere.

Dette innlegget blei litt lenger enn jeg hadde tenkt, gitt, men dere får bare holde ut ;) Skal ikke se bort fra at det kommer flere politiske innlegg før valget heller. Det er litt vanskelig å ikke ta ut noe av det når man lever så til de grader midt oppe i det.

Liten moralpreken til slutt: STEM. Okei? :)

Sliten, men fornøyd

De siste fire dagene har vært alt - de har vært slitsomme, frustrerende, nervepirrende og ikke minst veldig, veldig morsomme. Jeg beklager at bloggen har lidd litt under mine mange timer på Folkets hus - det som har kommet har stort sett handlet om landsmøtet. Det er vel ganske naturlig. Jeg lover at dette blir den siste posten med politikk-snakk på ei stund. Iallfall kanskje ;)

På lørdag fikk jeg høre Jens Stoltenberg snakke om den politiske situasjonen, og at hans mål er at Norge skal ha den laveste ledigheten i Europa. Og jeg fikk virkelig sett hvor mye arbeid som ligger bak alle tingene som presenteres på et sånt stort møte. Det er laget et bak kulissene-film fra møtet.

På søndag var det et tett og interessant program, og jeg fikk med meg flere statsråders innlegg til landsmøtet. Helga Pedersen holdt sitt innlegg på vegne av programkomiteen, der hun presenterte deres forslag til program. I den forbindelse prøvde partiet noe helt nytt, nemlig å be publikum om innspill til hennes tale. Flere kommenterte på bloggen hennes, og to av innspillene ble nevnt i talen. En av dem ble også invitert til landsmøtet, og han synes det var veldig stas å være med å påvirke en så viktig tale.

Mandag var rett og slett en dag for å hylle Gro Harlem Brundtland. Det starta på topp; med Arve Tellefsen og en lang rekke av hennes tidligere statsråder. Bursdagssangen blei sunget, Åse Kleveland hadde visstnok øvd med dem på forhånd og inntok lederrollen. Noe som resulterte i et noe uheldig bilde... Uansett, det blei ei strålende feiring, og jeg må si det gjorde inntrykk å høre deler av talen hennes fra salen. Det var jeg som skreiv saken fra talen hennes, så måtte dessverre gå bak til redaksjonen etter få minutter, men allikevel. Jeg blei overraska over stemningen - alle satt musestille og virkelig tok inn alt hun sa. Strengt tatt har hun ikke oppsummert tiden sin som politiker på denne måten før, så det var virkelig noe folk ville høre virka det som. På kvelden var det selvfølgelig fest, med god mat og hyggelige mennesker. Tok siste banen hjem, var sliten og fornøyd.

I dag har vært en ganske rolig dag egentlig (i den grad det er mulig), med valg av ny partisekretær som den store hovedsaken. Folk bare klappet og klappet, og synes talen var god. Stemningen er helt utrolig, og jeg må innrømme at det er litt merkelig å være med på dette her.

Å gå i gangene, plutselig støte på folk man bare har sett på tv og kanskje til og med beundrer, er veldig merkelig. Ikke bare møter man dem, man snakker med dem og om dem - på fornavn. For meg har det i løpet av disse dagene blitt helt naturlig å si for eksempel "Jens". Det er liksom ingen tvil om hvem man meiner :) En av tingene jeg synes er veldig fint med Arbeiderpartiet, er at alle er så inkluderende. Og det meiner jeg virkelig, sjøl om det jo sikkert finnes unntak også der. Og det som er veldig fint for oss som jobber med web og sosiale medier, så har alle virkelig brydd seg om disse tingene under landsmøtet. Jeg føler det gjør jobben min videre litt enklere, sjøl om det er en stor og tung masse som skal forstå verdien av å være på nye plattformer. Men når sjefen bryr seg, er det kanskje håp (og ja, det er meg i bakgrunn - på bildet, ikke i videoen).

Merker jeg trenger noen dager på å fordøye dette her, vi har snakka om det - det blir nesten litt sånn religiøs stemning. Alle er for de samme tingene, alle er fornøyd med det nye partiprogrammet (sjøl om enkelte saker var omdiskuterte) og alle er klare for valgkamp. Nesten så man blir litt hjernevaska :) Godt man er klar over det i alle fall... En ting er helt sikkert, jeg gleder meg til valgkamp!

Typisk Nettavisen

Okei, nå er jeg helt sikkert over gjennomsnittet opptatt av Arbeiderpartiets landsmøte. Men per cirka 11.30 i dag, har alle de største avisene landsmøtet og/eller Gros bursdagsfeiring som hovedsak. Men ikke Nettavisen, nei.

De er rett og slett mest opptatt av at Nannskog flytter! Hvorfor lar jeg meg overraske, gang på gang? Klikker du inn i saken, kan du se millionvillaen han selger, som ifølge hovedpersonen er "et riktig lekkert rekkehus". Er det mulig?

UPDATE: Du kan nå også lese saken "Burger-mekka opp i flammer"...

Høyt under taket

Nettavisen skriver at nakenpolitiker melder overgang til Frp. Fra Arbeiderpartiet, altså. I fjor stilte hun opp i nærmest uten klær ViMenn, og det likte Ap-ordføreren veldig dårlig - som sa nettopp det i avisa. Dermed følte den lettkledde dama seg "sveket av sine tidligere kamerater". Hun hopper dermed over til Frp, der hun mener det er større takhøyde for å være glamourmodell og politiker.

Noen er lettere å miste enn andre.

Gi dere nå

Kan noen fortelle politifolk at vi er lei av å høre og se de demonstrere? De klager og klager hele tida, til slutt er det jo ingen som orker å ta de seriøst lenger. Jeg kjenner iallfall at jeg får litt angst bare noen nevner Arne Johannessen.

Tragisk

At flere boliger er rast på sjøen i Namsos, er rett og slett tragisk. Flere er reddet, men ingen veit ennå hvor mange som kan være tatt av raset. Ingen må være i tvil om at jeg synes dette er fælt.

Allikevel gråter pr-hjertet mitt. Nasjonal transportplan (NTP) ble lagt fram av samferdelsministeren midt på dagen i dag, en av de største sakene den rødgrønne regjeringa har jobbet med i denne perioden. Et historisk løft, og noe partiene selvfølgelig har lyst til at alle skal være opptatt av. Men kun minutter etter pressekonferansen, kom altså meldinga om at det hadde gått ras. Samferdsel. Ras. Alle ser sammenhengen her. Ikke bare det at NTP forsvinner i dekninga av ulykka, men at det av alle ting var et ras. Det er jo rett og slett veldig uheldig. Flere ting var planlagt for å reklamere for samferdelstiltakene, men det blir jo bare helt feil nå. All planleggingen og hele den strategiske planen er det nå bare å se bort fra. La meg bare gjenta, jeg synes ulykken er forferdelig. Men det er lov å gråte litt informasjonstårer - inni seg, altså. Eller?

Medietrening

I dag har jeg vært en tur på Sørmarka, der noen av toppkandidatene har gått gjennom tre dager med intens briefing. De har vært gjennom mye rart, og i dag var det tid for medietrening. De skulle på radio og tv, pluss lage en kort presentasjon av seg sjøl og et tema som er viktig for dem. Hele opplegget var utrolig proft, og det var artig å få være med på det. Skjønner godt at kandidatene synes endel av det er ganske skummelt. Jeg har aldri vært på Sørmarka før, men lokalene var helt geniale. I tillegg til "vanlige" konferansefasiliteter, var det et stort radiostudio og tv-studio. Fænsi greier.


Tida gikk kjempefort, og de blei ordentlig flinke gjennom dagen altså. De har i alle fall fått et godt utgangspunkt for valgkampen, og det er jo bra.

Kan jo ikke skrive et innlegg uten å nevne flytting i dag heller :) Nå har jeg gått over til å kun telle timer, og nå er det sånn cirka 46 timer igjen til vi henter nøkkelen. Det er aldeles strålende. Jeg skal rømme huset etterpå, så K. kan pakke i fred. Når han først kommer i gang er han veldig flink, nesten litt for flink ;) Skal det pakkes så skal det pakkes liksom, og da kan ingen gafler føle seg trygge... hehe.

Vanskelig sak

De såkalte MUF-erne hadde protestaksjoner forrige uke. Trodde kanskje det skulle få mer oppmerksomhet, men hørte knapt nok noenting. Helt til i går, da det ble tatt opp i Søndagsrevyen. MUF er en forkortelse for flyktningestatusen til en gruppe kurdiske flyktninger fra Irak - midlertidig opphold uten rett til familiegjenforening. Det har vært stor politisk uengihet i denne saken, og gjennom de siste årene har regelverket blitt endret flere ganger. Noe som helt klart burde tale til MUF-ernes fordel. Men arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersens uttalelse til NRK er veldig fornuftig, synes jeg. Han sier han er opptatt av lik behandling, og at de skal behandles etter de reglene som gjelder nå. Han mener dessuten kurderne fra Nord-Irak burde reist hjem for lenge siden.

Jeg forstår engasjementet i lokalsamfunn rundt om i landet. Og jeg ser helt klart det vanskelige i saken; når enkelte som ikke ønsker å bli integrert i det norske samfunnet i det hele tatt får bli, mens enkelte kurdere som har vært her i ti år, snakker språket, har gode jobber og er en viktig del av samfunnet kastes ut fordi de aldri formelt har fått lov til å oppholde seg her. Jeg skjønner godt at bussjåføren Osman Hama synes det er vanskelig å forstå avgjørelsen.
- De importerte sjåfører fra Tyskland for å kjøre, mens jeg som har vært her i ti år og kan språket ikke får lov til å jobbe, sier Hama til NRK.

Jeg ser helt klart poenget. Problemet er bare; skal vi la dem få lov til å være i Norge bare fordi de har klart å karre seg til å være i landet veldig mange år på ulovlig grunnlag? Skal vi virkelig premiere dem som gang på gang på ulike vis unngår å bli sendt ut, med oppholdstillatelse? Er det ikke da like greit, som Andersen sier, at vi bare følger regelverket som er nå, og behandler alle likt? Sånne saker er kjempevanskelige, og av og til kan det være vanskelig å være enig med seg sjøl :)

Gode, gamle dager

De siste ukene har jeg vært på en artig arbeidsplass på veldig mange måter. En av tingene som er morsomt, er å kikke på alle portrettbildene som henger i gangene. Vanligvis henger jeg ikke rundt i akkkurat de gangene, ja faktisk er ikke engang kontoret mitt på Stortinget (men er kun en tunnel unna) sånn som jeg sier for enkelthets skyld. Av og til snuser jeg allikevel rundt andre steder (jeg skal faktisk noe altså, det er ikke bare helt på måfå), og hva finner jeg? Jo, betydelig yngre utgaver av dagens politikere. Sånn som dette:


Nå er jo ikke han akkurat et eksempel på dagens politikere da (sjøl om det ikke er så lenge siden), men det håret gjorde at jeg bare måtte ta bilde. Kjekk kar, kan man si.

VG Nett surrer

Jeg veit ikke om VG Nett var først ute med saken om at en butikkeier hadde blitt kidnappet, men at de hadde det travelt med å legge det ut er helt tydelig. Dette var nemlig sånn VGs forside så ut i en del minutter i ettermiddag, før de oppdaga tabben.


Jeg skulle veldig gjerne likt å se dem som kidnappa butikker. Da snakker vi om interessante tilfeller kanskje til og med ikke CSI ville klart å komme til bunns i (sjøl om jeg innser at det er veldig lite sannsynlig at de støter på problemer noen gang). Det tok som sagt litt tid, men etter hvert stod det da butikkeier også på VG Nett.