Leselekse

Jeg sa det ikke skulle bli mer jobb her på ei stund, men akk. Må bare vise fram hva jeg sliter med for tida :)


Jeg skal ikke påstå at jeg kommer til å lese alle disse fra perm til perm, men noe lesing må nok til. Det passer i grunn ganske greit - på en fredag som er mer slitsom enn vanlige fredager pleier å være. Og det er ikke på grunn av den lange uka (sjøl om det hadde vært nok i seg sjøl), men fordi jeg klarte å drikke altfor mange øl i går. Lite søvn og litt for mye alkohol setter spor, ja... men jeg er nå her, og forsøker å gjøre nytte for meg - som jeg tror går ganske greit egentlig. Og snart får jeg lunsjbesøk, hurra!

Liten pustepause

Det har virkelig vært så travelt som jeg tenkte det kom til å bli de to første jobbdagene denne uka. Jeg slapp å holde ut til siste slutt i går, og var glad for det. Tok faktisk taxi hjem fra jobb, orka ikke tanken på den relativt korte t-baneturen. Følte meg vekdig luksuriøs ;)

Jeg rakk ikke øvings i dag, men det betydde jo at jeg faktisk fikk litt tid til å slappe av etter hvert - bare jeg blei ferdig med skrivinga. Litt sofatid gjorde seg, merker jeg.

Jeg tenker at jeg skal bli en flinkere blogger. Plutselig skal det bare litt morsomt her igjen (hvis det har vært det noen gang, da), og ikke bare handle om jobb og jobb og jobb. Men i disse høsttider er det enda vanskeligere enn vanlig. Budsjett har virkelig vært alt det har handlet om i det siste. Og mens vi er inne på temaet - hurra for barnevern og mer penger til frivillige organisasjoner! Og når det eneste Siv Jensen har å klage på er "de stakkars pensjonistene" som får det så fælt (som jo ikke er sant, for flertallet får skattelette), da er det et helg greit budsjett som de fleste skal kunne klare å leve med :)

Nei, se det handla det om jobb igjen. Må slutte før det blir verre ;)

Datenight

Etter å ha snakka og snakka for mange mennesker både fredag ettermiddag og lørdag formiddag, var det endelig tid for helg for min del også. Jeg suste rett hjem, men vi fikk visst ikke sust så kjapt videre. Det betydde at vi ikke rakk å spise middag før teater. Da er det kjekt å ha kontor i sentrum - det blei salat og tørr skillingsbolle på mitt nye og fænsi kontor. Men så - var vi på teater. Og så dette:

Det var faktisk veldig festlig, men hvis folk tror at det er sånn menneskene rundt statsrådene oppfører seg har de et problem :) "Styres politiske partier av kommunikasjonssjefer og politiske rådgivere, eller er det ideologien som råder grunnen? Etter Spin Doctor er det ingen grunn til å lure", heter det i introduksjonen til stykket, men jeg veit nå ikke helt, jeg :) Morsomt var det i alle fall!

Siden det var ferdig så tidlig, blei det tid til litt tusling i Oslo-gatene. Det var faktisk ordentlig fin temperatur, og vi gikk og gikk. Til slutt blei vi da sultne, og endte opp på Four Seasons. Har ikke fått vært der ennå, men blei veldig fornøyde - i alle fall da vi til slutt fikk det vi (jeg) hadde bestilt. Namnam. I dag skal vi på middag til yngstebror, der det visstnok skal serveres lam. Blir sikkert ikke så verst det heller, tenker jeg.

Oh joy!

Fridager i sikte, hipp hurra! Det skal jammen bli helt fantastisk supergodt. Jeg tror at når man drømmer om fedrekvote hele natta, da er det på tide å roe liiitegranne ned. Høyres landsmøtevedtak forrige fredag skapte akkurat så mye leven i den politiske verden som vi kunne håpe på - men det betyr også at jeg knapt har fått gjort noe som helst annet disse tre arbeidsdagene denne uka. Det var virkelig en gavepakke - for hvem vil egentlig at fedre ikke skal tas på alvor som omsorgspersoner for sine egne barn? Hm, av og til lurer jeg på om jeg burde starte en mer politisk blogg. Men, på den andre siden, kanskje jeg virkelig ikke hadde hatt noe igjen å gnæge om her? :) Nuvel.

Det eneste som gjenstår før det er helt fri-fri, er kun en hyggelig middag med kolleger. Og det tror jeg skal bli veldig så hyggelig. I mårra er det jo altså fri, men det er nok å ta seg til allikevel. Blant annet er jeg nødt til å (endelig) skifte til sommerdekk på bilen - en bil som nå har fått nytt bremsestæsj og er veldig førnøyd. Jeg er bare fattig. Sånn er det å ha bil, kan man si.

Fredag bærer det avgårde til Pariiiiis (jeg er overvelda over alle tipsene - not. Kanskje jeg burde ta hintet om at bloggen min er gørrkjedelig, utrolig sjelden noen gidder å si noe her for tida). Yr klarer ikke bestemme seg for om det skal regne eller ikke, men jeg tror det blir bra uansett! Der skal vi henge helt til tirsdag, og med enda en ekstra fridag på onsdag betyr det at jeg ikke skal tilbake på jobb før om en hel uke. Det skal jammen bli godt.

Nå er jeg nødt til å finne noe spiselig før middagen seinere i dag, eller så kommer jeg til å sulte innen den tid...

Propaganda

Mens dere venter på noen ordentlige innlegg på denne bloggen her, kan dere så lenge kikke litt på denne videoen som jeg var med og laget forrige uke. Her ser dere et strålende eksempel på hvordan en "tv-journalist" ikke skal oppføre seg: du har fire minutter til å gjøre intervjuer (før toget går), du sier navnet på politikeren feil, du husker ikke hva rektoren på skolen heter (så han må tekstes i etterkant) og ikke minst - selv være med i bildet (helt i begynnelsen, se på skyggen som forsvinner bak treet). Jeg prøvde hardt å ikke komme med, men neida. Uansett, jeg må vel bare le av det hele:



Men det skal sies - er veldig gøy å kunne bevege seg utenfor huset av og til også, altså. Men når man gjør det så sjelden, hadde det vært kjekt å ha litt bedre tid til å gjøre intervju på...

Kutt, kutt, kutt

I to dager har jeg vært på Soria Moria-seminar, men det har ikke vært noe særlig eventyraktig over det hele. Det har nemlig vært snakka om hvilke områder som kan strammes inn på foran neste års budsjett (føles smått surrealistisk å snakke om dette allerede i januar), og Göran Persson var en av innlederne, sammen med Jens Stoltenberg og Sigbjørn Johnsen. For en smått nerdete meg har det vært to supre dager (ja, jeg veit jeg er litt rar), selv om stemninga naturlig nok ikke har vært all verden.

Til tross for fine seminardager, med super mat, var det allikevel helt strålende å ta helg og bare slappe helt av. Asiatisk mat og rekechips har blitt spist, og øl har blitt drukket. I mårra gleder jeg meg mest til å stå opp akkurat når jeg vil, for så å spise god frokost. Tror det blir en fin helg, jeg.

Firkanta i øya

Oppskriften på en lite effektiv arbeidsdag: Inviter Obama til landet.

Makan til opplegg. Helikoptere som nesten sneier taket på møterommet, og som seinere gjør det umulig å snakke i telefonen. Måtte selvfølgelig ut en liten tur, men det eneste glimtet jeg fikk av verdens mektigste mann var ikke engang av han sjøl - men av bakenden på bilen hans. Oooooh, liksom. Har masse å gjøre, men klarer ikke gjøre noe annet enn å stirre på skjermen og få med meg i det minste talene. Som er gode. Hvis bare folk kunne høre etter hva Jagland sier istedenfor å mobbe ham for engelskuttalen (som jo alle er enige om er dårlig), hadde de fått med seg en god begrunnelse.

Dagen begynte igjen før klokka seks, og dermed har spisepausene mine i dag vært helt på tur. Nå er jeg mer enn klar for middag, enda det er to-tre timer til jeg kommer så langt. Suuuulten.

Er det ferie snart?

Jeg er skikkelig klar, juleferie here I come!

Sånn i tilfelle noen lurte, liksom. Det er nok å fordrive tiden med enn så lenge i alle fall. I dag skjedde alt på en gang sånn midt på dagen, noe som betydde at jeg verken fikk spist lunsj eller vært på do sånn etter klokka to en gang. Når jobben min er delt i to og det eksploderer på begge områder på en gang blir det litt hektisk, kan man si. Har dessuten medievakt, noe som betyr at jeg må stå opp omtrent før jeg får lagt meg. Skal bare få med meg Kveldsnytt, så er det natta.

Store Obama-dagen i mårra, lurer på om det er mulig å få en liten snik-titt på verdens mektigste mann. Har i alle fall merket forberedelsene til hans ankomst tett på kroppen, har nesten ikke vært mulig å jobbe i dag på grunn av helikopterstøyen. Jeg skal da altså bidra på min egen indirekte måte, ved å sitte niese-barnevakt. Blir nok bra det også, skal vi se.

Tv-dame

Digital satsing og strategi innebærer også tv. For min del nær sagt dessverre. Jeg liker å være journalist, men med blokk og penn. Å tenke seg om, å småprate litt innimellom og kunne ha mer tid synes jeg er best. Med en mikrofon i hånda blir jeg nervøs og ingen god journalist. Aller verst er det at jeg liksom ikke klarer å høre etter hva intervjuobjektet sier, og dermed går glipp av mange gode oppfølgingsspørsmål. Ikke bra.

I dag har en kollega og jeg vært på kurs, nettopp for å bli bedre tv-reportere. Vi har et produksjonsselskap som fikser all filming og klippinng, men vi må allikevel bli bedre til å komme med de gode ideene og ikke minst forklare hva vi ønsker oss - også når det gjelder bilder. Det er skikkelig vanskelig, og man må tenke på en helt annen måte enn jeg er vant til. Men litt gøy er det jo da også, sjøl omdet er noen grenser som skal flyttes. Vi tok tak i en sak i Aftenposten i dag, som nok en gang belyste at el-kjedene oppfordrer folk til å dobbeltforsikre seg. Dette er resultatet:



Nå var det omtrent første forsøk både for fotografen som var med ut og oss (sjøl om jeg måtte være stuntreporter et par ganger i valgkampen). Saken mangler derfor en del innklippsbilder for at den skal være noen hakk bedre. Dessuten skulle vi helt klart fått tak i flere forbrukere, men dere skulle visst hvor mye vi sleit med å få tak i den ene dama der! Spurte en hel haug med folk som gikk forbi (Alexander Rybak også), men ingen ville snakke med oss. Derfor gikk det som det gikk. Neste gang skal jeg iallfall få fotografen til å opplyse meg om at jeg også er med i bildet - for det visste jeg ikke. Grøss og gru.

Men nok en artig dag på jobb unnagjort, jeg synes det er en utrolig luksus å få lov til å prøve nye ting og ikke minst å være en del av en organisasjon som ønsker å satse på digitale medier. En kjempejobb å få det integrert som en del av kommunikasjonsstrategien, men det går nå framover også hos oss :)

Kald dag på jobb

I dag har mye av arbeidsdagen min vært venting. Men spennende venting. Og ikke minst, kald venting. Hadde nå strengt tatt kledd meg for noen timer på Slottsplassen, men allikevel. Til slutt kom denne mannen ut og snakket til bermen:

Han kom med den nye gjengen sin, og presenterte ti menn og ti kvinner - selvfølgelig geografisk spredt. Ikke akkurat verdens beste bilde, men det var det telefonen min klarte å prestere det øyeblikket. Var veldig spente på hvor mange folk som møtte opp, men var jo fullt der. Veldig bra. Resten av arbeidsdagen min skal jeg blant annet kose meg med denne stabelen:

Jeg har hentet det komplette statsbudsjettet. Hvis noen tror jeg har lite å ta meg til her, er det helt feil :)

Pang, sa det

Min arbeidsdag i dag: Møte, henge på nett, planlegge, møte, planlegge, fikse praktiske ting - og innimellom masse venting. Så plutselig skjer alt på en gang; sak skal skrives (av en pressemelding som kom altfor seint), de store nyhetene skal twitres og bilder skal fikses. Gudskjelov var vi to om dette :) Min kollega tok mange fine bilder fra dagens møte, sånn som dette:


Vi har det i alle fall hyggelig på jobb, det er helt sikkert! ;) Alle disse tingene skjedde altså i løpet av en times tid, og etterpå var det mer venting... før det var tid for feirings med tapas og vin. Og sånn går nu dagan.

Alt på en gang

Klokka er fire. Jeg må virkelig være en nettnerd som sitter foran skjermen på denne tida av døgnet. Dagen i dag har vært helt vill, og nå er jeg bare tom. Og veldig, veldig glad. Glad for at folket har valgt det jeg synes er riktig - utrolig glad for at alle de siste ukenes slit har lønt seg. Jeg har hatt det så ubeskrivelig artig på jobb, til tross for altfor store mengder med Fjordland. Det sier det meste, tror jeg, det eneste som har vært dumt de siste ukene er den gratis maten vi har fått...

Vi har venta og venta på resultater, og de har vært positive hele kvelden. Kanskje nettopp derfor satt det å virkelig tro på rødgrønt flertall enda lenger inne. Endelig kom Jens ut og snakket, og stemninga var helt utrolig. Vi synes jo det var ekstra kult at han nevnte den digitale valgkampen. Festen fortsatte, og da jeg gikk halv fire var det fortsatt en hel haug igjen.

Nå er jeg bare helt tom. Det er nesten for godt til å være sant.

Sliten og småsjuk

I går kjempet jeg mot en gigantisk vegg av presse, for å ta bilder av statsministeren. Også var det noen andre mennesker der også...


Gudskjelov var jeg litt smartere, eller hadde iallfall litt bedre tid enn alle de andre, så jeg klarte å plassere meg rett foran den røde kassa han etter hvert skulle opp på. Men jeg var nær bakken for å ta bilder, som blant annet dette:

Han hadde pussa skoene sine, og flaks var det. Ingenting blir tydeligvis overlatt til tilfeldighetene på denne tida :)

Har ikke vært helt i form de siste dagene, men har i grunn ikke hatt tid til å tenke på det. Både fredag og i går, har jeg bare sløva på sofaen så mye som mulig. I dag kom jeg dessverre ikke tilbake til sløvinga før seint på kvelden. Jeg synes det var ille med alle pressefolka i går, men det var nesten enda verre i dag. Først debatt med Siv Jensen, så på husbesøk og til slutt stemte statsministeren på Uranienborg skole. Vi snakker massivt presseoppmøte. Alle de norske hovedstadsavisene du kan tenke deg, i tillegg til en lang rekke andre - svensk, dansk og tysk tv, pluss internasjonale byråer. Jeg hadde bare grusomt flaks som fikk bilde av Jens som putter stemmeseddelen i urna, fordi jeg sikta omtrent i blinde. Snakk om omsverma...

Jeg fikk nå ut alle bildene og det hele til slutt. Det har vært noen fantastisk artige dager og uker i det siste, men skal jammen bli godt å slappe litt av snart. Men vi har tydeligvis gjort en god jobb, fordi Valgpanelet har kåret oss til vinneren av den digitale valgkampen. Hurra for oss! Vi synes selvfølgelig det var velfortjent ;)

Det blir superspennende i mårra, håper bare alle går og stemmer.

Valg i alle kanaler

Ja, jeg veit. Det blir mye politikk for tida. Og det er fordi jeg ikke gjør noe som helst annet enn å tenke på politikk, jobbe med politikk - og drømme om politikk.

Har nettopp sett på Jens vs Erna, Jens vs Siv og helsedebatt. Den fordømte pila TV2 har plassert på skjermen min irriterer meg. Og ikke bare fordi det er plent umulig å få den til å vise rødt - i dag satt jeg med sju faner oppe og trykte, men neida - men fordi den forstyrrer, forenkler og ikke minst fordummer. En annen ting som er like irriterende, er de såkalte "velgerpanelene" NRK har dratt inn. Nei, jeg vil ikke vite hva ei eller anna dama som muligens har vært på tv et par ganger i en helt annen forbindelse meiner om debatten. Nei, når det skal gjøres på den måten er jeg faktisk ikke interessert i hva "folk flest" meiner. De representerer på ingen måte meg. Vel, når vi er inne på irriterende - hvordan i all verden fikk Carl Ivar trasset seg tilbake til skjermen egentlig? Jeg hadde glemt hvor slitsom den mannen er. Fikk en uhyggelig (og helt unødvendig) påminnelse om det i dagens helsedebatt.

Jeg tusla på Karl Johan i sted, og en Frp-er forsøkte å gi meg partiprogrammet deres. Jeg bare pekte på den lille Ap-rosa jeg har festet på jakka mi og smilte. Han forstod raskt (overraskende til å sympatisere med det partiet, spør du meg) at jeg ikke var interessert. Det eneste han klarte å si var "pass deg så du ikke stikker deg på rosa". Jo, takk. Det skal gå fint, faktisk.

Det kommer stadig appeller fra ulike Arbeiderpartipolitikere om å faktisk stemme Ap om man ønsker Jens Stoltenberg som statsminister. Undersøkelse på undersøkelse viser at flertallet vil ha han som statsminister (som jeg tidligere har nevnt). Folk må forstå at de borgerlige kommer til å finne sammen. Mister de rødgrønne flertallet, er det ingen automatikk i at Ap vil danne en mindretallsregjering.

Nei, nok om det - i denne omgang iallfall. Endelig en frikveld i dag, også bruker jeg den til å se på og skrive om jobben. Tyder ikke bra. Planen for resten av kvelden er å bare slappe heeeelt av. Også satser jeg veldig på at det fine været fortsetter i mårra, så blir det nok en liten sykkeltur på formiddagen. Fint vær er jo også en god unnskyldning for å spise is i sola - må passe på før høsten virkelig overtar.

Ei uke igjen

Nå er det snart valg, og det spisser seg til. Jeg personlig koser meg over at Tuppen og Lillemor ikke lenger er venner - å se Siv gå til angrep på Erna var stor underholdning. Litt feilslått fra Høyre der, de som i dagevis har ivret etter en photoshoot-mulighet for disse to jern-damene sammen. Siv har vært suer i hele dag, og jeg tipper at det kvarteret hun lot Erna vente var med overlegg. På partilederutspørringen måtte hun flere ganger lukke øynene akkurat litt for lenge for å ikke gyve løs på en godt forberedt programleder. Artig for ungan. Enda bedre når menings- målingene viser rødgrønt flertall (til tross for den misvisende tittelen).

Sjøl om det er utrolig artig å drive med valgkamp, merker jeg at jeg blir sliten. Ikke minst er det alle disse utrolig kravstore menneskene som bare skal ha svar på noe - ellers stemmer de borgerlig. Da er det vanskelig for dem å akseptere at vi for eksempel ikke har mulighet til å kommentere enkeltsaker. Tålmodigheten er mer frynsete nå enn for fem uker siden. Men den er fortsatt til stede, altså. Og vi skal nok holde ut :) Denne uka jobber jeg kveld mandag, tirsdag, torsdag og søndag. Bare tanken på Fjordland gjorde meg litt uvel i dag, så kokte pasta og tok med meg pesto, spekeskinke, tomater og ruccolasalat. Ganske så mange ganger bedre enn den triste mikro-kyllingen.

En av de vanskeligste tingene med å jobbe kveld, er å bare koble helt av. Ikke lett, og derfor henger jeg fortsatt oppe. Og har Silke som underholdning. Ufattelig at det var en serie det var en tragedie å gå glipp av i gamle dager :)

Hektisk dag på jobben

Reiste tidlig på jobb i dag, hadde masse å fikse. Og mer skulle det bli. Jens Stoltenberg hadde nettmøte på Twitter i dag, og det kom inn over 1100 spørsmål. Alle som kom inn via nettsiden vår måtte modereres, og det var mye rart. Vi hadde nå forberedt oss så mye som mulig, så det hele gikk ganske greit egentlig. Noe kritikk var det fra såkalte "nett-eksperter", men de får bare holde på. I tillegg måtte jeg fikse ting både i forbindelse med en gal FrpU-er, som kalte Jens for Lommemannen, og at Raymond Johansen forsøker å få alle de som sier de ønsker Jens som statsminister (det er flere Høyre-velgere enn dere skulle tro!) til å stemme Arbeiderpartiet. Dette i tillegg til vanlige arbeidsoppgaver. Stress, men morsomt! Fotografen i teamet vårt, Nina, løp rundt og tok bilder i hele dag - også av meg.

Ikke så veldig happy for akkurat det, men hadde for mye å gjøre til å bry meg noe særlig :) Her forsøker Bjørn Tore og jeg å stenge nettmøtet, men Cover It Live var ikke så veldig samarbeidsvillig. Vi frika litt ut tidligere på dagen, da vi oppdaga at de muligens skulle ha nedetid bare en time før møtet. Webredaktøren sendte til og med mail til CIL-folka og fortalte av statsministeren i Norge skulle ha nettmøte, og at de ikke måtte stenge :) Alt gikk nå greit.

Til tross for at dette bildet ikke akkurat er så vakkert (hva skjer med munnen min, egentlig?), så vil jeg anbefale de av dere som er litt interessert å kikke på flickr-siden til Arbeiderpartiet. Mange morsomme bilder av alt mulig rart der, og legg merke til at søylen for utdelte roser nå bokstavelig talt er i taket. Over 300.000 roser delt ut så langt. Folk er flinke i hele landet!

PS: Ellers må jeg skryte av at jeg nærmest har blitt sporty - jeg var nemlig ute og sykla to ganger i går. Feirer det hele med å sløve på sofaen i hele kveld ;) Ah, dessuten! Jeg har kjøpt meg sko jeg kan gå på tur med. Sånn ordentlig, liksom. De skal testes ut på hytta om to uker. Joy!

Artig fyr

I lengre tid har vi i webredaksjonen på jobb slitt med en fyr som legger igjen utrolig mye dritt på tilhenger-sidene til Jens Stoltenberg. De gangene han virkelig har gått over grensa, har vi rapportert og slettet meldingene hans. Nå har han laget seg en ny profil, slik at han igjen kan spre sitt glade (?) budskap. Her sier han blant annet ting som:

«Jeg er dritt lei av uvitende sosialister som hele tiden tar ting ut av sammenheng, ikke forstår, misforstår, slenger med rasisme ordet i tide og utide. Og akkurat det adferdet kaller jeg fro "Stoltenbergisering" Når alle er like dumme, da har Stoltenberg kontroll med sauflokken sin. At det går an å være så til de grader uskolet at det grenser opp til hjernedød tilstander.»

Han har vært svært opptatt av innvandring (har derimot hørt lite om integrering), men nå i det siste har han plutselig fått det for seg at han skal finne ut av hva Arbeiderpartiet skal gjøre med den ekstreme forsøplingen av landet. Hør bare her: «Våre nye landsmenn er jo ikke vant til at myndighetene tar seg av søppelhåndtering, derfor fortsetter de at kaste alt fra seg alle vegne de ferdes. Det flotte Stoltenbergiserte ungdommen idag har tatt denne trenden til seg, og medvirker til enda mer søppel på gater og veier i norge. Mange steder likner det snart tilstander som er mye værre enn de verste byer i afrika. Og tilsynelatende gir alle blanke i søppelet. Feite rotter render fritt rundt i Oslo sentrum. Disse er så Stoltenbergiserte, at de render rundt mellom benene på folk. Har AP tenkt å gjøre noe med det, eller skal det bare bli værre?»

Jeg bare lurer på hvordan Arbeiderpartiet har fått ansvar for all søppel i hele landet, men det er nå så. Hvordan rotter blir Stoltenbergiserte lurer jeg også litt på, merker jeg. Han fikk ikke svar på det han ville, og prøvde seg dermed igjen: «Jeg vil prøve å gå ned på barnehave nivå og prøver igjen, kanske de som også har fått kunnskapen sin løftet ut av skolen også skjønner hva jeg prøvde å spørre om.»

Han gir seg ikke så lett, og rakker videre ned på folks utdanning og uvilje til å forstå han. «At dere AP folk er totalt blottet for all sunnt fornuft ser jeg i innleggene deres. Og for de i sauflokken som har lært å lese, begynn å les. Jeg krever enn ikke at dere skal forstå, for så langt rekker forstanden deres sansynligvis ikke, derfor velger jeg å overhøre de totalt uintelligente innleggene deres, og bare notere at det svarer seg ikke å stille nærgående spørsmål arbeiderpartiet.»

Hvordan han, med denne norsken (alt er ordrett sitert), klarer å uttale seg om noen utdannelse, er for meg en gåte. Han refererer til Stoltenberg konsekvens som "prince" og ofte Ap-folk som hans "undersåtter". Sjøl sier han at han er Frp-er, men ikke engang de vil ha han til å skrive på sine sider.

Hvis dere har lyst på litt underholdning i hverdagen, gå innom «nettavisen» denne mannen har opprettet. Les og le.

Sliten...

Allerede i går blei min verden fylt av dårlige nyheter, og det har bare fortsatt. Har sovet dårlig, og for første gang på veldig lenge, altfor lett. Har våknet av enhver lyd, og var utrolig sliten da jeg stod opp i dag. Tusla opp for å skru på pc-en for å se hvordan forsida på "Avslører"-avisa så ut. Den var ikke hyggelig. Utover dagen blei jeg allikevel positivt overraska, de fleste synes avisa hadde kokt suppe på noe som ikke engang var en spiker (ikke min formulering). Selvfølgelig er det klønete å ikke levere alle papirer. Men jeg må si - og ikke helt objektiv såklart - at jeg ikke synes slikt fortjener forside på en stor avis. Uansett hvor mye statsråd man er.

Dårlige nyheter kommer tydeligvis ikke aleine, og utover dagen i dag har det kommet flere - og denne gangen hadde ikke noe med politikere å gjøre i det hele tatt. Det er skikkelig urettferdig, og det er frustrerende at det ikke er noe å gjøre med det. Vel, uansett.

Møtte nå ei blid, lita jente da jeg kom til Tøyen for å sitte barnevakt i sted - godt det er noen som slipper å bekymre seg. La seg og sovna umiddelbart, nok en gang. Så da kan jeg nett-nerde og sløve på sofaen. Men skulle gjerne gjort det på min egen sofa akkurat i dag...

Reklame

Som de fleste som leser denne bloggen veit, jobber jeg for øyeblikket for Arbeiderpartiet. Så langt er vi inne i den andre uka av det vi kaller den intensive valgkampen, og jeg storkoser meg. Siden jeg er en del av webredaksjonen, får jeg gjøre omtrent akkurat det jeg synes er morsomst - skrive litt artikler, henge mye på nettet og sjekke og svare på spørsmål i sosiale medier.

Det betyr at jeg plutselig kan befinne meg i baksetet på Raymond Johansens bil på vei til en byggeskole i Groruddalen, at jeg må inn på Jens Stoltenbergs facebookside for å ta vekk helt klar spam eller at jeg havner i krangel med (etter min mening) noe dumme Frp-ere på twitter. La meg bare presisere: ikke alle Frp-ere er dumme, men mange av dem som skriker høyest på twitter er nettopp det - stokk dumme. Dagene er totalt uforutsigbare, og jeg digger det. Det er litt som å leve mange uker i unntakstilstand. Men siden vi jobber i turnus, betyr det også at det noen ganger er vanskelig å skru helt av. Når man liksom henger med på en karusell som kjører fortfortfort, er det ikke så greit å plutselig stå helt stille. Derfor har jeg slitt litt med å sove denne uka. I natt sov jeg endelig hele natta og til klokka åtte. Ikke verst bare det, dessuten drømte jeg faktisk ikke om jobben. Føles veldig bra. Forhåpentligvis betyr dette at jeg begynner å venne meg til det.

Så langt virker dette kanskje ikke som innlegget handler om det samme som overskriften, nemlig "reklame". Men her kommer det :)

Jeg merker at jo mer jeg jobber med dette, og for dette partiet, jo reddere blir jeg for at det ikke skal bli rødgrønt flertall ved høstens valg. Og det er på en måte bra - noe som betyr at jeg virkelig tror på det jeg jobber med. Fint for både meg og arbeidsgiveren min. Når jeg skriver artikler til hjemmesiden, betyr det at jeg også må sette meg inn i motstandernes politikk på det området. Etter hvert betyr det at jeg føler jeg begynner å få en viss oversikt.

Derfor sjokkerer det meg, mer enn noen sinne, at så mange sympatiserer med og sier de skal stemme på Frp.

Jeg er den første til å innrømme at Siv Jensen er en utrolig dyktig politiker. Hun og partiet er fantastisk flinke til å ordlegge seg. De går sjelden på store blemmer (lenger, vi husker vel alle da de gjorde det hele tida), derfor var det helt spesielt å den samme Jensen uttale seg om forholdene på det privatdrevne Ammerudhjemmet tidligere denne uka. Hun kritiserer regjeringen for mangel på enerom, samtidig som hun fraskriver seg ansvaret for at det ikke er enerom til alle i Frp-styrte Oslo. Klippet, fra Dagsrevyen, har flydd rundt i alle kroker i sosiale medier de siste ukene. Og det helt fortjent. Idet hun uttalte "Nå er jo ikke dette et sykehjem som er eid av kommunen. Jeg synes det er helt uverdig" mistet hun etter min mening det lille av troverdighet hun måtte ha innenfor dette saksområdet (se litt morsom re-mix). Som sagt, en sjelden åpenbar tabbe fra den kanten.

I dag leser jeg at Frp er størst i Finnmark, og at de borgerlige har et solid flertall. Jeg synes det er skummelt, jeg, og (forhåpentligvis) ikke bare fordi jeg jobber aktivt for noe på den andre siden. Det skumleste er de som sier "men Frp har jo aldri prøvd, la de få lov - de kan jo ikke ødelegge så mye på så kort tid". Eh, jo. Det kan de. Bare se hva som har skjedd i Sverige (la meg nevne en arbeidsledighet på nesten ti prosent og mange færre tiltak til de som mister jobben). De vil at vi skal bli overlatt til oss selv. Ja, okei så blir kanskje alkoholen og bensinen billigere, men det betyr så lite hvis alle velferdsgodene blir dyrere.

Dette innlegget blei litt lenger enn jeg hadde tenkt, gitt, men dere får bare holde ut ;) Skal ikke se bort fra at det kommer flere politiske innlegg før valget heller. Det er litt vanskelig å ikke ta ut noe av det når man lever så til de grader midt oppe i det.

Liten moralpreken til slutt: STEM. Okei? :)

Jeg må le!

Endelig ble den mye omtalte Krekar-dokumentaren sendt på norsk tv. Og hvilken dokumentar! Det var, som det ble snakket mye om på Twitter, som tatt ut av en amerikansk tv-serie - som CSI eller 24. Med ufattelig amerikanske dramaturgiske grep klarte de å få Tøyen til å framstå som det verste nabolaget i verden, og jeg fikk nesten litt panikk her jeg sitter - kun noen få kilometer fra dette skumle strøket. Med en kameraføring og en lyssetting som ikke likner mye vist på norsk tv, fikk de gatene i Oslo til å virke skikkelig skumle. Nå tør jeg ikke gå på jobb i mårra, altså.

Men nok tøys. For dette er faktisk ganske alvorlig. Eller, det blir alvorlig dersom den norske befolkningen går på det tøvet som ble sendt på tv. En ting er helt sikkert, det finnes ikke en eneste politiker i Norge som ikke vil ha Krekar ut. Det er bare det at sånn som situasjonen er nå, er det ikke mulig. Det kan du blant annet lese Gahr Støre si noe om på Aps hjemmesider. Så lenge Norge ikke har noen garanti for at han ikke blir hengt med en gang han kommer til Irak, kan vi ikke sende han ut. Det fordi vi har tilsluttet oss menneskerettighetskonvensjonen. Så enkelt som det, i grunn. Da hjelper det ikke at amerikanske journalister og tidligere snikskyttere har klart å grave fram et dokument som de mener sikrer Krekars sikkerhet. Dokumentet kommer ikke fra myndighetene, og er dermed ikke troverdig. Er det ellers noe du lurer på angående saken, har UD en fint oversikt på sine sider.

Alt i alt må man bare le. Av virkemidlene som blir brukt, og de sjokkerte (selvfølgelig) ansiktene til de to Frp-erne som har blitt intervjuet i dokumentaren. Og ikke minst av den lange sekvensen der de skumle reporterne med solbriller fortalte om den omfattende jobben med å sette svarte ruter på bilen og hvor varmt det kan være å spane på folk (stakkars, de får jo ikke åpne vinduene engang). Hva med å ringe på døra til mannen, hvorfor gjorde dere ikke det før det gjensto noen minutter av dokumentaren?

Nei, makan til makkverk skal du leite lenge etter.