Digital satsing og strategi innebærer også tv. For min del nær sagt dessverre. Jeg liker å være journalist, men med blokk og penn. Å tenke seg om, å småprate litt innimellom og kunne ha mer tid synes jeg er best. Med en mikrofon i hånda blir jeg nervøs og ingen god journalist. Aller verst er det at jeg liksom ikke klarer å høre etter hva intervjuobjektet sier, og dermed går glipp av mange gode oppfølgingsspørsmål. Ikke bra.
I dag har en kollega og jeg vært på kurs, nettopp for å bli bedre tv-reportere. Vi har et produksjonsselskap som fikser all filming og klippinng, men vi må allikevel bli bedre til å komme med de gode ideene og ikke minst forklare hva vi ønsker oss - også når det gjelder bilder. Det er skikkelig vanskelig, og man må tenke på en helt annen måte enn jeg er vant til. Men litt gøy er det jo da også, sjøl omdet er noen grenser som skal flyttes. Vi tok tak i en sak i Aftenposten i dag, som nok en gang belyste at el-kjedene oppfordrer folk til å dobbeltforsikre seg. Dette er resultatet:
Nå var det omtrent første forsøk både for fotografen som var med ut og oss (sjøl om jeg måtte være stuntreporter et par ganger i valgkampen). Saken mangler derfor en del innklippsbilder for at den skal være noen hakk bedre. Dessuten skulle vi helt klart fått tak i flere forbrukere, men dere skulle visst hvor mye vi sleit med å få tak i den ene dama der! Spurte en hel haug med folk som gikk forbi (Alexander Rybak også), men ingen ville snakke med oss. Derfor gikk det som det gikk. Neste gang skal jeg iallfall få fotografen til å opplyse meg om at jeg også er med i bildet - for det visste jeg ikke. Grøss og gru.
Men nok en artig dag på jobb unnagjort, jeg synes det er en utrolig luksus å få lov til å prøve nye ting og ikke minst å være en del av en organisasjon som ønsker å satse på digitale medier. En kjempejobb å få det integrert som en del av kommunikasjonsstrategien, men det går nå framover også hos oss :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar