Det bor en gammel baker

I dag har jeg vært ganske så flink. Har shoppa klær jeg trenger (må kjole-blogge snart, tror jeg), og vært relativt målretta på Ikea. Gjorde en tabbe, reiste dit rett før klokka ett. Var ganske mange andre der, for å si det sånn. Uansett, kjøpte masse stearinlys og ikke minst hylle til å ha dvd-er i. Blei veldig bra. Det samme blei et fint brett og to lys-ting jeg kjøpte på Kremmerhuset. Min bror har passa på å fôre meg skikkelig når jeg er aleine - blei fårikål der i dag. Den nyinnkjøpte hylla satte jeg sammen helt sjøl, og det utløste ryddekick på stua. Det gjorde ingenting...

Kom over barnevers av Inger Hagerup på min rydde-vei, og måtte blå igjennom den. Inneholder mange klassikere, som Lille persille og Mauren. Men ett av mine favorittvers er helt klart det som er overskriften på dette innlegget. Så trist, så trist.

Det bor en gammel baker
på en bitteliten øy.
Han er så lei av kaker
og krem og syltetøy.
Men han må sitte likevel
og spise sine kaker selv.
For han bor helt alene
på en bitte liten øy.

Når små og store båter
går dampende forbi,
da sitter han og gråter
i sitt varme bakeri,
og spiser loff og fattigmann,
for ingen kunder går i land.
Og han er helt alene
på en bitteliten øy.

Det var en gammel baker
på en bitteliten øy.
Han åt for mange kaker
med krem og syltetøy.
Forleden dag så satt han død
midt i en haug med wienerbrød.
Og nå bor det ingen baker
på en bitteliten øy.