Dårlig start

Jeg har egentlig lyst å protestere i dag også, men jeg hadde jo liksom ikke tenkt at denne bloggen skulle bli et sted med bare frustrasjon.

Bilforhandleren gjør det ekstra vanskelig i dag. Seinest i går snakka jeg med ham, og avtalen var at jeg skulle komme 7.30 i dag. Både for å levere bilen som skulle ordnes litt på (noe seteting som går på garantien), og ordne opp i en hel haug med papirrot - de har somla bort min taptmelding på det gamle vognkortet, pluss at jeg ikke er spesielt interessert i å betale for bompasseringer som skjedde før vi kjøpte bilen. Jeg dukka opp ett minutt over halv, men tror du mannen var der? Neeeida. Og han stakkars mannen som nå var der, blei jo helt forfjamsa av hvor irritert jeg blei. Han visste jo ingenting. Men det han kunne fortelle meg, som den andre mannen ikke har klart å finne ut av, er at å reparere setegreia tar hele dagen. Så da blei jeg jo litt forfjamsa. For hvordan skulle jeg komme meg derfra, liksom? Det endte med at de sponsa taxi til banen, også må jeg ta toget og gå når jeg skal hente den en gang i ettermiddag. For et idiotopplegg.

Og det er krise at det er på en tirsdag, den eneste dagen i uka der vi faktisk bruker bilen på ettermiddagen. Jeg hadde håpa jeg skulle slippe med å faktisk hente bilen på ettermiddagen, men nå må jeg fikse opp i papirene også. Det har jeg strengt tatt ikke tid til. Så irriterende med folk som ikke holder avtaler, altså.

Sjukesøster

I tillegg til å stressejobbe i mange timer, har jeg hatt én stor oppgave i dag - å pleie min sjuke samboer. Alle veit jo at gutter som er sjuke oppfører seg som om de er nær døden, men nå synes jeg virkelig synd på ham. Ser pjusk ut, rett og slett.

Da får ikke jeg gjort så mye egentlig - bortsett fra å hente cola, smøre mat og trykke på fjernkontrollen :) får satse på at det går over i en fei!

Dustespill

Det tok hundre ganger lenger tid enn forventa, og skapte ikke akkurat god stemning...


Bu for Scrabble. Og hvis noen lurer - ja, jeg tapte. Men jeg glemte en bokstav, så!

Smått kjedelig

Denne uka har virkelig vært rar. Den begynte i et annet land, med avslapping og feirefølelse. Det gikk kjapt over på tirsdag, og siden det har det som vanlig gått i ett. Høydepunktet vil jeg si var endelig helg-følelsen fra tidligere i dag, med bytte til vinterdekk som det desidert kjipeste. Men altså, skal egentlig ikke klage så veldig mye på det. På under en time fikk vi på nye dekk, og var en tur på to bensinstasjoner for å få sjekka luft og hjem igjen. Effektivt, i alle fall.

Men en ny ting har jeg gjort denne uka, og det er nemlig å gi blod. Det var egentlig en ganske rar opplevelse. De var hyggelige og alt det der (ja, kanskje bortsett fra hu første dama jeg var inne og snakka med som sikkert aldri har smilt i hele sitt liv), men de var ganske dårlig til å forklare ting. Hun dama som tappa meg for 450 ml (ganske mye!) snakka og snakka, men det var ikke like lett å henge med. Jeg synes egentlig det gikk ganske kjapt, rakk knapt å lese i boka jeg pliktskyldigst hadde tatt med meg. Og de hadde endelig en mulighet til å donere penger (50 kroner, ikke så mye å juble for) istedenfor å ta med seg en liten gave.

Men det er også her det smått kjedelige kommer inn - de oppdaga nemlig at jeg har lav blodprosent. Så nå er jeg nødt til å ta jerntabletter :( Og det er så utrolig ekkelt! Det er sånne kapsler med masse rart inni, jeg klarer nesten ikke svelge - det kommer jo sånn ekkel lyd. Hmpf. Ikke så fornøyd med det, altså. Men det er sikkert bedre å tvinge dem i seg, enn å ende opp som en blodfattig slapping.

Sånn går nå dagan.

Uortodoks kveldsmat

Det er ikke så veldig ofte jeg spiser brunost. Jeg liker det godt, men det er jo sånn cirka et halvt lass med kalorier. Men i dag åpnet jeg en ny, og spiste hele to knekkebrød med brunost. Namnam.


Men det som drikkes til disse knekkebrødene, er Baileys ;) Jeg må bare si det - jeg spiser brunost oftere enn jeg drikker Baileys altså! Jeg veit ikke helt hvor lysten kom fra, men den var nå plutselig der...

I mårra skal jeg ikke proklamere at jeg skal være effektiv og gå fra jobb når jeg skal - for da skjer det som kjent en hel haug med ting å ta seg til. Nok en gang var jeg en time lenger på jobb enn sommertida tilsier. Nuvel, sånn kan det gå. Men i mårra skal jeg tiiiidlig til tannlegen, håper ikke det setter standarden for dagen :( 75 minutter har hun satt av til meg, det er skikkelig lenge! Får satse på jeg overlever

Min dag

Siden jeg ikke følte meg nevneverdig bedre i dag enn jeg gjorde i går, fant jeg ut at det var lurest å holde seg innendørs også i dag. Dette er altså tre av dagens viktigste ingredienser:

Det er jo ikke spesielt stas å nyse, hoste, harke og snufse i ett sett, men jeg er fortsatt ved godt mot. Jeg kjeder meg noe utrolig hjemme på sofaen, og satser på å være tilbake på jobb i mårra.

Dårlig start på uka

IKT-avdelingen på jobb var så elskverdig å slette alle mine arkiverte e-poster i dag. Sjøl etter en redningsaksjon på flere timer klarte de ikke rydde opp etter seg.

Mange av tingene har jeg andre steder, men på langt nær alt. Det var jo liksom litt av poenget - dette var arkivet mitt. Det føles litt som om en del av meg har forsvunnet. Kanskje litt overdramatisk, men jobben min blir i alle fall ikke lettere framover.

Orker ikke skriver mer om dette her akkurat nå. Vil mest gå hjem og legge meg under dyna. Og være bare sur, lengelengelenge. Tror jeg gjør det, jeg.

Trøtt

Når jeg vanligvis står opp halv åtte blir fem på seks veldig tidlig. I min verden er jeg vanligvis straks ferdig med arbeidsdagen etter så mange timer som det har gått. Men så er klokka bare litt over to.

Ikke bra.

Det blir ikke noe spesielt bedre av at klokka mi viser 29. februar. Jeg blei veldig glad for klokke-julegaven, altså. Men nå synes jeg den er litt dum.

Litt dårlig humør

Jeg vil ha varmvannt! Jeg vil ha varmtvann! Jeg vil ha varmtvann!

Nå begynner jeg å bli lei. Nesten to uker uten varmt vann er mer enn nok. Da hjelper det bare bittelitt at det nye gulvet som er i ferd med å legges på kjøkkenet blir superfint (bilde kommer når det er ferdig). Jeg er lei av at det er møkkete rundt meg, og orker ikke varme nok vann til å vaske. Jeg er lei av at jeg hver eneste dag glemmer noe når jeg skal pakke dusje-bagen min, i dag hadde jeg ikke med reine sokker. I går hadde jeg glemt føneren min, og så litt rar ut hele dagen. Jeg er lei av at det regner og at det er mørkt både når jeg går hjemmefra og når jeg er ferdig på jobb. Det er mange andre ting jeg er lei også, men får stoppe her.

Midt oppe i all elendigheten, er det fint å tenke på at jeg bare skal stå opp tre ganger til før det er helg - og i den helga skal det være både barnekonsert og ikke minst julebord. Da blir jeg i alle fall kanskje tre prosent blidere med en gang :)

En voksen

Siden når var man voksen? Vil ikke, vil ikke, vil ikke.

Hele denne uka er ekstrem. Jobba til to på mandag, løp fra jobb og rett på øvings både tirsdag og i går. I dag har jeg hatt medievakt, og var dermed oppe før klokka seks (etter fem timers søvn, hurra). Ekstremt trøkk på jobb i dag, fatter ikke hvordan dette skal gå. Har en million ting å gjøre, og ingen tid til å gjøre det. Stress og mas.

I tillegg oppdaget vi i går en aldri så liten skade på kjøkkenet. En hump i parketten. Skumle greier, iallfall når den var fuktig. Etter undersøkelser i dag viser det seg at varmtvannsberederen lekker, og er så gammel at den bør dø. Skader i gulvet og annet skit. Når mannen tar ut den store berederen er det helt ødelagt under. Altså må det skiftes ut skap og greier. Den samme rørleggeren finner ut at stoppekran på badet bør fikses (noe vi strengt tatt visste, men må gjøre nå). Det finnes gudskjelov noen gode nyheter midt oppe i all elendighet, og det er at mye av dette går på borettslagets forsikringer. En veldig god ting. Spørsmålet nå er jo: siden vi nok må ta opp igjen gulvet på kjøkkenet, skal vi pusse opp hele kjøkkenet? Og ikke minst: siden kranene på badet skal fikses, skal vi pusse opp hele badet? For å si det sånn, dette høres dyrt ut :)

Så mange voksenting å tenke på samtidig, blir helt gal i hodet. Det er vanskelig nok å balansere jobb og andre ting for tida, skader på leilighet kommer på toppen av det hele. Det er fullt i hodet mitt. Blir fint å komme seg vekk noen dager, ei helg i Stavanger passer ypperlig nå. Ikke minst siden vi for øyeblikket ikke har varmtvann... brrr.

Sliten...

Allerede i går blei min verden fylt av dårlige nyheter, og det har bare fortsatt. Har sovet dårlig, og for første gang på veldig lenge, altfor lett. Har våknet av enhver lyd, og var utrolig sliten da jeg stod opp i dag. Tusla opp for å skru på pc-en for å se hvordan forsida på "Avslører"-avisa så ut. Den var ikke hyggelig. Utover dagen blei jeg allikevel positivt overraska, de fleste synes avisa hadde kokt suppe på noe som ikke engang var en spiker (ikke min formulering). Selvfølgelig er det klønete å ikke levere alle papirer. Men jeg må si - og ikke helt objektiv såklart - at jeg ikke synes slikt fortjener forside på en stor avis. Uansett hvor mye statsråd man er.

Dårlige nyheter kommer tydeligvis ikke aleine, og utover dagen i dag har det kommet flere - og denne gangen hadde ikke noe med politikere å gjøre i det hele tatt. Det er skikkelig urettferdig, og det er frustrerende at det ikke er noe å gjøre med det. Vel, uansett.

Møtte nå ei blid, lita jente da jeg kom til Tøyen for å sitte barnevakt i sted - godt det er noen som slipper å bekymre seg. La seg og sovna umiddelbart, nok en gang. Så da kan jeg nett-nerde og sløve på sofaen. Men skulle gjerne gjort det på min egen sofa akkurat i dag...

24 er irriterende

Get-boksen fikk meg hekta på 24 for veldig, veldig lenge siden. Vi flytta fra boksen, men måtte selvfølgelig få med oss resten av serien. Det har vært mildt sagt irriterende å måtte se på tv til samme tid hele tida (okei da, kanskje vi har juksa litt innimellom). I dag tok det endelig slutt, jeg er fri! Men hvorfor i all verden slutta det ikke på ordentlig? Det irriterer meg at vi ikke fikk vite hvordan det går med alle folka. Wikipedia kan fortelle at det kommer enda en sesong til. Men sesong sju er den første og siste jeg noen gang kommer til å se på av 24, det er helt sikkert. Makan til irriterende serie.

Hurra for høgskolen

Høgskolen sliter med dataopplegget sitt, som jeg tror jeg har nevnt tidligere. Og det skulle bare ikke være mulig. Midt oppe i eksamenstida klarer de ikke å ordne problemer som dukker opp, og det finnes knapt en eneste printer som fungerer. Når man logger inn på Fronter (som er der blant annet e-posten er), kræsjer nettleseren i minst halparten av tilfellene. I dag dukket denne søte meldingen opp:

Den orienterte datastansen (som skulle få alt til å bli bra igjen) utsettes på grunn av tekniske problemer. Er det ikke flott? Det kom også en mail med denne teksten:

Veldig kjekt å få en e-post med informasjon om hvordan man kan logge seg på. Men hvordan lese dette fra skolen?! Hm... Jada.

Litt sur

Jeg har lånt mange av bøkene jeg brukte til bacheloroppgaven på biblioteket, og nå begynner de å mase på å få de tilbake. Derfor tenkte jeg at jeg måtte gå igjennom de bøkene jeg skal levere, og ta noen notater slik at jeg kan forberede meg til muntlig om et par ukers tid. Hva skjer når jeg åpner den første boka? Jo, jeg kommer på at jeg helt har glemt å ta med det ene kapittelet (som jeg har lest, men det var lenge siden) - og det er litt krise. For det er et norsk bidrag om det som egentlig er hovedpoenget mitt. Hvordan i all verden kunne jeg glemme det? Og ikke bare det, oppdaga at jeg i all surret før jeg skulle levere klarte å levere en forside som ikke helt stemmer overens med innholdet. Irriterende. Skikkelig irriterende.

Det er derfor det er best å bare levere en oppgave og glemme alt om den - og alt man eventuelt kunne ha glemt. Muntlig er teit.

Surrehue

I går gikk jeg først for tidlig til morgenmøte. Så fikk jeg ikke med meg sms-en som fortalte at det starta tidligere enn det andre møtetidspunktet. Seinere på dagen kom jeg en time for tidlig til et annet møte. Skjønner ikke helt hva som skjer... Holder på med en større slags ryddejobb, som det er masse fram og tilbake med - og mye research. Men jeg gjorde bare dobbelt av det jeg allerede hadde gjort, og glemte å gjøre den andre delen. Hele gårsdagen var bare surr, og jeg håpa det skulle bli bedre i dag.

Men neida.

Nå har jeg akkkurat leita etter en persons mailadresse i kanskje en halvtime, men så viser det seg at den trenger jeg jo ikke i det hele tatt. Snakk om bortkasta tid. Og når dagen begynner på denne måten, er det ikke håp. Jeg kommer fortsatt til å surre. For ikke snakk om at jeg holdt på å tryne opp trappa i dag tidlig. Får bare satse på at jeg ikke skader hverken meg sjøl eller andre - og at det snart går over :)

Voksen er teit

Før helga fikk jeg min siste "lønning" fra Statens Lånekasse noen sinne. Det er jo veldig greit å bli ferdig med å låne penger etter alle disse årene, men det betyr også at jeg nå liksom er voksen. Hah. Voksen er skikkelig teit. Nå skal jeg liksom tjene pengene mine sjøl, og de skal ikke lenger gå til student-øl på torsdager. Nei, nå skal de brukes til oppussing, møbler og andre voksenting. Misforstå meg ikke, jeg er strålende fornøyd med å kunne fikse og styre på et sted jeg virkelig vil bo. Men allikevel, jeg er ingen stor fan av forandringer.

Jeg føler meg veldig ansvarlig her jeg sitter foran datamaskinen på 17.mai, mens alle løper rundt i fine klær utenfor vinduet mitt. Skulle jo vært et helt annet sted for å gå rundt, men siden jeg hadde tenkt at det siste jeg leverer fra meg som student skal bli ordentlig bra ble jeg altså hjemme. Helt aleine. Trøster meg med de siste jordbærene og forsøker å putte sammen restene i kjøleskapet til en spiselig middag (er veldig skeptisk til hvordan det går). Ser på barn med flagg på tv, og forsøker nok en gang å skrive en god avslutning. Det er jammen ikke lett.

Det jeg burde gjort, var å bare drikke mange øl og feire alt sammen - at det er 17.mai, at Norge vant MGP, at jeg snart er ferdig som student og at jeg for øyeblikket er rik. Men neida :)

Tallet er 25

Antall rosiner i müsliblandingen i God morgen-yoghurten jeg nå skal spise er 25. Det er et komplott, helt sikkert. Det er den grønne som er best, men har mange rosiner. I det siste har dessuten blitt mindre, og flere.

Ikke bra.

Det går sakte

Nå er det en uke igjen til bacheloroppgaven min skal leveres. Gudskjelov har jeg flere hele dager igjen å skrive. Men nå er det bare så innmari kjedelig å holde på med den. I forrige uke var det morsomt, fordi jeg så at antall sider bare økte nesten for hver time. Nå har jeg begynt å lese litt mer pensum (noen detaljer som mangler), og dessuten flikke litt på det som allerede står der. Jeg har brukt hele kvelden på å lage ny innledning, men er fortsatt ikke helt fornøyd. Gudskjelov er den tusen hakk bedre enn da jeg begynte.

Stort sett er nå alt som skal være i oppgaven på plass, unntatt en viktig ting. Respondentene til spørreskjemaundersøkelsen. Jeg har altså svar fra seks stykker, og disse skal tolkes og puttes inn i oppgaven. Noe sånn har jeg egentlig aldri gjort før - i alle fall ikke på denne måten. Jeg skjønner virkelig ingenting. Hvordan skal jeg kategorisere det; skal jeg ta en og en eller etter tema, skal jeg gå etter der det var størst forskjell på dem eller likhetene... i det hele tatt, hvordan skrive ned resultatene. Veilederen min er passende nok ikke i byen, så her sitter jeg i grunn bare og klør meg i hodet. Jeg har utsatt og utsatt det, men i morgen er det faktisk ingen vei utenom.

En positiv ting, er at strukturen begynner å nærme seg forståelig. En ting som ikke er positiv i det hele tatt, er at jeg fortsatt ikke har en god definisjon på "sosiale medier". Får vondt i hodet av dette her...

Uuurettferdig

Forsikringsverden er ikke rettferdig. Jeg har hatt adresse hjemme hos foreldrene mine hele tida mens jeg har studert, av ulike grunner. Når jeg flytta for et par måneder siden, flytta jeg endelig til Oslo "på ordentlig". Det skulle vise seg at ikke er økonomisk smart i det hele tatt.

I går fikk jeg regning for forsikring på bil. Og oppdaga at den har gått opp nesten 2.400 kroner i pris (og koster når over 8.000 kroner!). Skjønte ikke helt hvorfor, og ringte folka i dag. Joda, det var fordi jeg hadde flytta til Oslo. For der skjer det sååå mange flere ulykker, og det er myyye farligere å kjøre bil der. Greit nok det, men dette her er jo urettferdig. Hvis jeg hadde pendla til Oslo, fra Hadeland for eksempel, og kjørt den rundt i byen hver eneste dag hadde jeg allikevel betalt mindre fordi adressen min ikke var en Oslo-adresse. Mens nå, fordi jeg bor i byen, bruker jeg den svært sjelden i byen - jeg kjører jo kollektivt. Men det kan jo ikke de vite, liksom.

Det eneste lysglimtet, er at forsikringsdama fant ut at de ikke hadde fylt inn at jeg har hatt førerkort i mer enn fem år. Svisj kosta det plutselig nesten 900 kroner mindre. Men fortsatt ganske mye mer enn i fjor, altså. Sånn kan det gå.