Dårlig start

Jeg har egentlig lyst å protestere i dag også, men jeg hadde jo liksom ikke tenkt at denne bloggen skulle bli et sted med bare frustrasjon.

Bilforhandleren gjør det ekstra vanskelig i dag. Seinest i går snakka jeg med ham, og avtalen var at jeg skulle komme 7.30 i dag. Både for å levere bilen som skulle ordnes litt på (noe seteting som går på garantien), og ordne opp i en hel haug med papirrot - de har somla bort min taptmelding på det gamle vognkortet, pluss at jeg ikke er spesielt interessert i å betale for bompasseringer som skjedde før vi kjøpte bilen. Jeg dukka opp ett minutt over halv, men tror du mannen var der? Neeeida. Og han stakkars mannen som nå var der, blei jo helt forfjamsa av hvor irritert jeg blei. Han visste jo ingenting. Men det han kunne fortelle meg, som den andre mannen ikke har klart å finne ut av, er at å reparere setegreia tar hele dagen. Så da blei jeg jo litt forfjamsa. For hvordan skulle jeg komme meg derfra, liksom? Det endte med at de sponsa taxi til banen, også må jeg ta toget og gå når jeg skal hente den en gang i ettermiddag. For et idiotopplegg.

Og det er krise at det er på en tirsdag, den eneste dagen i uka der vi faktisk bruker bilen på ettermiddagen. Jeg hadde håpa jeg skulle slippe med å faktisk hente bilen på ettermiddagen, men nå må jeg fikse opp i papirene også. Det har jeg strengt tatt ikke tid til. Så irriterende med folk som ikke holder avtaler, altså.

Puster igjen

Den siste uka har vært helt sinnssyk. Endelig finnes det mulighet for å sitte stille i fem minutter.

Torsdag var crappy sist jeg blogga - den blei jammen ikke bedre etter at jeg skreiv her. Da jeg stressa meg hjem i firetida, var det fullstendig trafikkaos. Med enormse slapsehauger over alt, og en bane som stod i sentrum blei det en lang og fæl tur hjem. Skoa mine var jo allerede gjennomvåte - og det at jeg hadde tatt på meg tørre sokker hjalp sånn cirka i tre minutter. Tok banen til Jernbanetorget, vassa til Brugata derfra. Men derfra var jeg faktisk på en måte ganske heldig - en av de grønne Akershusbussene som går ganske direkte til meg kom etter noen få minutter. Det var abnormt mange mennesker, og turen var ganske fæl - men tok ikke altfor lang tid. Men jeg var uansett superdupersur, og alt var feil. Torsdag var definitivt ikke min dag. Vi kom for seint på øving, fordi en som skulle sitte på blei stuck i slapsekaoset. Da vi kom hjem, farga jeg håret. Og endte opp med brune flekker på den ene veggen. Jeg fatter ikke hvordan det var mulig! Har aldri vært i nærheten av å grise så fælt noen gang før... måtte skrubbe det av veggen - problemet var bare at malingen også blei med. Så da hadde jeg valget mellom brune flekker eller stygge skjolder... hurra. Det blei det siste alternativet, og det synes best hvis du ser det fra sida - og veit om at det er der. Arg, altså.

Som sagt, torsdag var definitivt ikke min dag. Men, det er kanskje sånn at det må være noen skikkelig dårlige dager før det kommer noen ordentlig gode. Eller noe sånn.

Fredag var i alle fall den beste dagen på veldig, veldig lenge. Tok fly til Bergen ganske tidlig, og hadde hele dagen der - siden vi ikke øvde før ganske seint på kvelden. Vi rakk å spise supergod suppelunsj, jeg klippa meg (hos ei veldig hyggelig og pratsom dame), var på litt shopping - og ikke minst sov over en time før vi hørte Eikanger spille pliktnummer i eliten. Øvings gikk veldig fint, og det var supert å legge seg etter en øl. Ah, god dag!

Kan jo ikke klage på lørdagen heller, spillinga gikk veldig bra og alle var overlykkelige. Årets beste øl blei drikki, vi spiste lunsj med hele family-klanen til K. før vi hørte noen av våre konkurrenter. Og blei ikke avskrekka, det var veldig fint. Mer mat og mer soving før vi fikk med oss de tre beste i eliten. Mat igjen (merker at mat og søvn blei en gjenganger), før vors - og plutselig var resultatene der. Og plutselig vant vi. Det var den merkeligste opplevelsen, siden ingen helt klarte å følge med på resultatopplesinga. Men da vi endelig skjønte at det var sant, blei det enda bedre stemning på festen. Og det er liksom noe eget med å gå på brassnighten når man har vinni ;)

Gårsdagen blei sånn passe slitsom, og det var helt fantastisk å komme hjem til sin egen sofa. Den har jeg ikke sett mye til de siste par ukene. Og flaks for meg at jeg ser enda mer til den i dag - siden lure meg kom på at jeg skulle ta en dag fri også i dag. Ah, det var supert å slippe å stå opp i dag, altså! Men må vel begynne å gjøre litt etter hvert. Her finnes støvelefanter, store mengder papp, og hauger av ting både her og der.

Men det blir ikke helt ennå - mer sløving på sofaen står øverst på lista :)

Note to self

Husk å puste. Og helst spise og gå på do.

Dette er viktig, sjøl om det er en million ting å gjøre på jobb, sjøl om telefonen ringer et titalls ganger mens du holder foredrag, sjøl om mennesker som sier de skal ringe tilbake ikke gjør det (slutt å frike ut), sjøl om dagene begynner før seks og slutter etter seks, sjøl om det føles som alt avhenger av at akkurat den telefonsamtalen.

Puste. Puste. Ut. Inn.

Takk.

Ikke klar

I mårra skal jeg til Tromsø. Jeg fikk nettopp melding om at det var best å ta med varme klær - det var nemlig noe som minna om snøstorm (!) der. Måtte sjekke yr, og de sier noen få plussgrader og REGN. What the?

Angre, angre. Vil ikke!

Jeg hater Kiwi

Det eneste positive ved å kjøre en time til en Kiwibutikk for så å bruke tre timer på å ødelegge fingrene når alle pappeskene skal åpnes og varene skal inn i hyllene for så å kjøre en time hjem igjen, er at jeg innser hvor glad jeg er for å ha brukt flere hundre tusen på en utdannelse slik at jeg aldri, aldri, aldri trenger å jobbe i en matvarebutikk.

Sånn. Godt å få det ut.

Travelt!

Jeg har knapt nok vært inne i leiligheten utenom for å sove helt siden søndag. Det er så slitsomt i lengden! I går fikk jeg endelig ryddet ut av oppvaskmaskinen, og all oppvasken som stod på benken fylte nesten hele maskinen. Det sier litt.

Mandag var det altså barnevaktjobbings, og det tok all tid i verden. Fordi kongen fant ut at han ikke ville forlate festen før kvart over elleve, kunne jo ingen andre det heller. Dermed var ikke folka hjemme før altfor seint, og det var uaktuelt å sykle hjem. Vi fikk låne bil, stuet inn begge syklene og krabba i senga. Tirsdag var det jo øving, som vanlig, og siden vi kjørte folk hjem kom vi seint tilbake... I går var det å suse til Hadeland igjen, denne gangen for å stable varer inn i hyllene på Kiwi (som vi skal telle igjen på lørdag, O'lykke...). Hjemme seint nok en gang.

I dag har det vært tusen ting å gjøre på jobb, løpeløpeløpe. Men nå gleder jeg meg bare til å gå herfra, for å komme hjem til sofaen - som helt sikkert savner meg masse. Skal ta en sykkeltur i løpet av kvelden, ellers skal det slappes av på alle mulige måter. Jippi!

Ut på tur!

Altså, etter valget har det vært ganske så stille og rolig på jobb. Vi har sitti og pusla med litt forskjellig, men plutselig - hva skjer? Joda, jeg fikk en forespørsel om å holde foredrag på en it-konferanse. De ringte i går, foredraget er i mårra. I Jølster i Sogn og Fjordane. Eh, nettopp. Så jammen skal jeg til Jølster i mårra!

Det skal selvfølgelig snakkes om den digitale valgkampen. Akkurat det er ikke så veldig skummelt, jeg har holdt en god del foredrag før og jeg har også snakket mye om disse tingene. Jeg har dessuten jobba i mange uker med dette. Allikevel får jeg litt sommerfugler i magen. Det som er skummelt, er at foredraget bare er et kvarter - og så skal det være debatt! Iiiiik! De kaller det veldig hyggelig "sofadebatt", men uansett. Iiiik, igjen. Jeg har aldri gjort noe liknende tidligere, og er veldig spent på hva som venter meg. En time og et kvarter. Satser på at jeg overlever :)

Så da blir det en noe merkelig arbeidsdag på meg i mårra. Flyet går klokka åtte, og jeg landet igjen halv fire. Dette flyet tar meg da fram og tilbake til Førde. Hvor stort tror dere det er? ;) Jeg driver liksom å pakker, og skjønner ingenting... det er jo bare en vanlig dag, det eneste jeg virkelig trenger å ha med meg er minnepinnen, men jeg skal jo fly... da har man jo med seg flere ting? Hehe, jaja.

Ønsk meg lykke til!

Dagen da alt skjedde

Det har gått i ett egentlig helt siden i går. Var på jobb, tusla i byen etterpå - og det kosta penger. Noe klær blei det, og en sykkelhjelm. Nå skal jeg bli en ansvarlig voksen som ser dum ut når jeg sykler i skog og mark ;)

I dag hadde jeg fri (på dagen, altså). Noe som man skulle tro betydde ro og fred, men akk. Min bror kom for å få løs hans bil som jeg lånte for nesten en måned siden. Siden den gang har brekket låst seg, og det har så langt vært umulig å rikke den. Tilfeldigvis var det en fyr i nærheten (kanskje vaktmesteren?) som hadde tilgang til en liten slags traktor. Han dro løs bilen, men det ene bakhjulet satt fortsatt fast. Han kjørte bortover hele gata, og det blei et heftig merke etter dekket. Jaja. Vi slo enda mer løs på hjulet (med et spett, faktisk), men ingenting hjalp. Derfor blei NAF ringt, som kom og fiksa det på en, to, tre. Selvfølgelig. Hvorfor er det alltid sånn. Jaja. Så ringte de fra jobb og tilbød meg å utvide engasjementet mitt en måned - sånn at både de og jeg får mulighet til å tenke oss om etter valget. Det er veldig bra, og er en god nyhet. Etter å ha vært gjennom en personlig krise (som nok ikke er en krise egentlig, men som føles skummelt allikevel) skulle jeg gå på jobb. Og glemte tydeligvis å låse døra - noe K. oppdaga da han kom hjem for ei stund sida. Snakk om kløøøøne.

Og da jeg kom på jobb, ringte de fra en jobb jeg har søkt og ville ha meg på intervju på mandag. Seriøst, hvorfor er alt nødt til å skje på en gang? Blir helt sliten i hodet av dette her. Og ennå har ikke noen av kveldens debatter kommet igang :) Bare å holde ut noen timer til, og så er det fri i mårra. Hurra for det.

Litt angst

Ved en tilfeldighet fant jeg ut at min jobbs sommeravslutning på Grand på onsdag var enda mer stivpynta enn jeg først hadde trodd. Jeg er klar over at vi skal være i speilsalen og alt er veldig fænsi og det der. Men ingen hadde tenkt på å fortelle meg at det er smoking og lang kjole og slikt. Eller, etter hvert modererte de seg litt. Og dermed kommer jeg nok til å ha på turkis knekort kjole kjøpt til bryllup i fjor. Håper noen andre har kort kjole også, ellers kommer jeg nok til å føle meg litt teit. Men vi skal visstnok sitte til bords i sånn cirka evig tid, så da er det vel ingen som merker noe uansett. Blir helt sikkert hyggelig, sjøl om jeg synes det er ordentlig stress med all denne pyntinga. Burde sikkert ha veske. Og sette opp håret. Stress. Skjerf har jeg klart å få tak i (låner), så da gjenstår det vel bare å ikke spise de nærmeste to dagene ;)

Konsentrasjonsproblemer

I dag var dagen da jeg skulle innstille hjernen min på at jeg skal ha muntlig eksamen i morgen. I dag var dagen da jeg skulle bla igjennom resten av pensum som jeg ennå ikke hadde fått tid til å kikke på de siste ukene. I dag var dagen da jeg bare skulle overbevise meg sjøl om at muntlig jo ikke er noen problem, siden jeg jo faktisk kan dette stoffet ut og inn. I dag var dagen.... eh, ja. Dere skjønner tegninga.

Så hva har jeg gjort?

Jeg stod opp ganske tidlig, spiste frokost og brukte akkurat litt for mye tid på å oppdatere meg i min nettverden (som utvides stadig vekk). Jeg har spist både druer og melon, vaska fire maskiner med klær og vært på butikken. Jeg har såvidt vært innom en artikkel på nett, leita fram en haug med gamle notater og skumma et par pensumkapitler. Gang på gang har jeg tatt meg sammen, for bare å finne ut at jeg jo faktisk kan de tingene jeg (forhåpentligvis) skal snakke om i morgen. Noen av tingene er innvikla, og jeg kan komme til å slite med å forklare det. Derfor håper jeg selvfølgelig at de ikke spør om det eller om pensum jeg ikke direkte har brukt i oppgaven, men har på pensumlista. Sannsynligheten for at jeg har lest det de siste ukene er ikke stor. Er utrolig lei min egen oppgave, og blir nesten litt kvalm av å lese den - for sånn cirka titusende gang. For ikke å snakke om at jeg oppdager et par noe uheldige formuleringer... Nå vil jeg bare ha muntlig, bli ferdig med det.

Jeg er mest stressa fordi jeg ikke er stressa. Hva skjer 'a?

Skumle saker

Å google sensoren min på morgendagens muntlig var aller mest skummelt. Han er aktiv kommunepolitiker for Venstre (det visste jeg egentlig fra før), noe som gjør at jeg er nødt til å ha en taktikk for hvordan overbevise han om at jeg forstår at det er annerledes for små partier enn store når det gjelder å satse på nye medier. Jeg trodde han bare var en helt "vanlig" Venstre-mann, men det viser seg altså at han er gruppeleder i en kommune. Og en kommune der de ved forrige valg hadde en oppslutning på nesten 17 prosent. Flink Venstre-mann, med andre ord. Greit nok det, var ikke det som var det skumleste.

Han har doktorgrad i filosofi, og det var nettopp pressemeldingen til disputasen hans som var skremmende: "Ytringsfriheten er nødvendig i en demokratisk rettsstat, men forutsetter at man anerkjenner andre borgeres rett til å være politisk deltager i samfunnet. Derfor har demokratisk valgte organer rett til å trekke grenser for ytringsfriheten, hvis dette beskytter muligheten til politisk deltagelse. Dette hevder NN i sin doktoravhandling i filosofi." Just presis. Han har rett og slett skrevet og forsket på ytringsfrihet og demokrati.

Noen ganger skulle jeg ønske Google ikke fantes.

Jobb på ordentlig

Etter at jeg i de siste ukene har hatt en viss idé om hva jeg skal holde på med framover, har det i dag blitt litt mer håndfast. Jeg har fått et ganske greit tilbud om jobb til og med midten av september, noe jeg må si meg veldig fornøyd med. Arbeidsoppgavene tror jeg blir veldig spennende, det ser ut som jeg kan få ei uke eller to ferie i juli (luksus!), jeg skal på utenlandsseminar, og lønna er heller slettes ikke verst. Det eneste er at det er litt uklart hva slags stilling jeg har, litt usikker på hva jeg skal sette på cv-en min etter dette. Det er vel strengt tatt det minste problemet akkurat nå. I disse tider skal man vel i grunn være glad for at man får en jobb i det hele tatt ;) Det blir en morsom sommer og tidlig høst, tror jeg.

Ellers har jeg hatt min debut som veileder for kinesiske mennesker i dag. Det var ganske spesielt, men jeg tror faktisk jeg kunne hjelpe dem litt videre. I alle fall noen av dem. De er skoleflinke, men kanskje ikke så veldig smarte... hvis det er mulig å si det. Jeg fikk dessuten låne et par pensumbøker av veilederen min (har venta på den ene i evigheter, kommer aldri til biblioteket). Han skal ha dem igjen på torsdag, så i morgen er det bare å nilese det mest relevante og ta notater. Det hadde vært veldig deilig å kommet i gang før påske, etter blir det fullt kjør på alle kanter. Gleder meg til å ikke være student lenger, det er helt sikkert.