Ikke helt med

Når jeg fikk tenkt meg litt om, kom jeg fram til dette:

*Jeg tulla med ukene, og innså at jeg ikke skal ut på tur med jobben før neste uke. Hurra.
*Vi har visst fortsatt sommertid ei god stund til, noe som betydde at jeg var nesten helt aleine da jeg kom på jobb litt etter halv ni. Det betyr igjen at jeg kan gå tidlig. Ikke dumt.
*Innboksen min er fullere enn jeg trodde, og det kommer til å ta tid for å "utkvittere" alt sammen. Puh.

Til arbeid.

I pluss, kan man si

Dagen begynte dårlig, med mere snø. Det er jo utrolig unødvendig på denne tida av året... Spratt opp av senga for å sjekke skatten, og det var hyggelige nyheter! Drøye 15.000 i pluss blei det, så nå spørs det om det blir ny tv :) Det har gått opp og ned i løpet av arbeidsdagen - ned til slutt, noe som gjorde at jeg blei seinere fra jobb enn jeg hadde tenkt. Da jeg kom ned til banen, merka jeg at jeg hadde glemt igjen kortholderen min. Med blant annet månedskortet... hadde gudskjelov penger i lomma, så jeg fikk kjøpt meg billett. Surrehode.

MEN - uansett hva som har skjedd i dag, det gå uansett i pluss. Fordiiiiiii.... fem dager i juni skal jeg tilbringe her (bilde lånt fra E24):

Jeg skal på konferanse med jobben, og gleder meg massemasse! Konferansen er full av gøye ting, som grunnleggeren av Wikipedia og en hel haug med forskere som har skrevet bøker jeg har brukt i mange av oppgavene mine. Den heter Personal Democracy Forum - technology is changing politics, og det må bare bli bra. Det gjør jo heller ikke noe at den er i New York, selvfølgelig. Endelig skal jeg til USA, og ikke minst - endelig til NY. Tror det blir hektisk og kanskje også slitsomt, men allikevel. Hurra for snille sjefer som ser nytten av at jeg drar dit.

Og akkurat nå: hurra for at det er tre arbeidsdager igjen til påske :)

Dagen da alt skjedde

Det har gått i ett egentlig helt siden i går. Var på jobb, tusla i byen etterpå - og det kosta penger. Noe klær blei det, og en sykkelhjelm. Nå skal jeg bli en ansvarlig voksen som ser dum ut når jeg sykler i skog og mark ;)

I dag hadde jeg fri (på dagen, altså). Noe som man skulle tro betydde ro og fred, men akk. Min bror kom for å få løs hans bil som jeg lånte for nesten en måned siden. Siden den gang har brekket låst seg, og det har så langt vært umulig å rikke den. Tilfeldigvis var det en fyr i nærheten (kanskje vaktmesteren?) som hadde tilgang til en liten slags traktor. Han dro løs bilen, men det ene bakhjulet satt fortsatt fast. Han kjørte bortover hele gata, og det blei et heftig merke etter dekket. Jaja. Vi slo enda mer løs på hjulet (med et spett, faktisk), men ingenting hjalp. Derfor blei NAF ringt, som kom og fiksa det på en, to, tre. Selvfølgelig. Hvorfor er det alltid sånn. Jaja. Så ringte de fra jobb og tilbød meg å utvide engasjementet mitt en måned - sånn at både de og jeg får mulighet til å tenke oss om etter valget. Det er veldig bra, og er en god nyhet. Etter å ha vært gjennom en personlig krise (som nok ikke er en krise egentlig, men som føles skummelt allikevel) skulle jeg gå på jobb. Og glemte tydeligvis å låse døra - noe K. oppdaga da han kom hjem for ei stund sida. Snakk om kløøøøne.

Og da jeg kom på jobb, ringte de fra en jobb jeg har søkt og ville ha meg på intervju på mandag. Seriøst, hvorfor er alt nødt til å skje på en gang? Blir helt sliten i hodet av dette her. Og ennå har ikke noen av kveldens debatter kommet igang :) Bare å holde ut noen timer til, og så er det fri i mårra. Hurra for det.

Surrehue

I går gikk jeg først for tidlig til morgenmøte. Så fikk jeg ikke med meg sms-en som fortalte at det starta tidligere enn det andre møtetidspunktet. Seinere på dagen kom jeg en time for tidlig til et annet møte. Skjønner ikke helt hva som skjer... Holder på med en større slags ryddejobb, som det er masse fram og tilbake med - og mye research. Men jeg gjorde bare dobbelt av det jeg allerede hadde gjort, og glemte å gjøre den andre delen. Hele gårsdagen var bare surr, og jeg håpa det skulle bli bedre i dag.

Men neida.

Nå har jeg akkkurat leita etter en persons mailadresse i kanskje en halvtime, men så viser det seg at den trenger jeg jo ikke i det hele tatt. Snakk om bortkasta tid. Og når dagen begynner på denne måten, er det ikke håp. Jeg kommer fortsatt til å surre. For ikke snakk om at jeg holdt på å tryne opp trappa i dag tidlig. Får bare satse på at jeg ikke skader hverken meg sjøl eller andre - og at det snart går over :)