En voksen

Siden når var man voksen? Vil ikke, vil ikke, vil ikke.

Hele denne uka er ekstrem. Jobba til to på mandag, løp fra jobb og rett på øvings både tirsdag og i går. I dag har jeg hatt medievakt, og var dermed oppe før klokka seks (etter fem timers søvn, hurra). Ekstremt trøkk på jobb i dag, fatter ikke hvordan dette skal gå. Har en million ting å gjøre, og ingen tid til å gjøre det. Stress og mas.

I tillegg oppdaget vi i går en aldri så liten skade på kjøkkenet. En hump i parketten. Skumle greier, iallfall når den var fuktig. Etter undersøkelser i dag viser det seg at varmtvannsberederen lekker, og er så gammel at den bør dø. Skader i gulvet og annet skit. Når mannen tar ut den store berederen er det helt ødelagt under. Altså må det skiftes ut skap og greier. Den samme rørleggeren finner ut at stoppekran på badet bør fikses (noe vi strengt tatt visste, men må gjøre nå). Det finnes gudskjelov noen gode nyheter midt oppe i all elendighet, og det er at mye av dette går på borettslagets forsikringer. En veldig god ting. Spørsmålet nå er jo: siden vi nok må ta opp igjen gulvet på kjøkkenet, skal vi pusse opp hele kjøkkenet? Og ikke minst: siden kranene på badet skal fikses, skal vi pusse opp hele badet? For å si det sånn, dette høres dyrt ut :)

Så mange voksenting å tenke på samtidig, blir helt gal i hodet. Det er vanskelig nok å balansere jobb og andre ting for tida, skader på leilighet kommer på toppen av det hele. Det er fullt i hodet mitt. Blir fint å komme seg vekk noen dager, ei helg i Stavanger passer ypperlig nå. Ikke minst siden vi for øyeblikket ikke har varmtvann... brrr.