Noen ganger, de gangene jeg virkelig leser tallet etter navnet mitt - det som forteller meg hvor gammel jeg er - blir jeg ordentlig skremt. 27. Jeg har levd i over tjuesju år. Det blir jo ikke akkurat til at man tenker over det sånn hver eneste dag. Da jeg var liten, synes jeg at tjuesju var skrekkelig mange år og at det innen den tid var en hel rekke ting man burde og hadde gjort. Tipper at jeg ikke engang er i nærheten av hva jeg hadde sett for meg, uten at jeg husker det spesifikt.
Men på den andre siden er jeg veldig glad for at jeg ikke er 13. Det kan muligens være noe av det skumleste i verden. Jeg synes det er fint å ha tatt en del valg i livet mitt, at ikke alle muligheter er åpne - sjøl om de jo på en måte er det ennå. Det er bare så mye vanskeligere å gjennomføre det, jeg kan ikke bestemme meg for at jeg skal bli flyger eller hjernekirurg nå liksom. Nå skal jeg visstnok bli "ett eller annet innen media", som en hel gjeng andre mennesker. I den forbindelse kan jeg fortelle at jeg i dag har skrevet utkast på både innledning, problemstilling og et veldig kort historisk kapittel om nettvalgkamp. I tillegg til å være skikkelig husmor, selvfølgelig. Når blir man det egentlig, husmor altså?
Det var dette med å være 27, da...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar