Jeg rører på meg igjen

Vi visste alle det kom til å skje, i en eller annen form. Men at det var på denne måten, hadde i alle fall ikke jeg sett for meg :)

Jeg har for mange ting i hodet mitt, og mange av dem handler for tida om en ting: nemlig bryllup. Ja, vi skal gifte oss. Og hvis det er noen av dere som har lyst til å henge med fram mot det, kan dere kikke her.

Følte tumblr var passe arena for meg nå. Kort og greit. Jeg har fortsatt ikke helt oversikt over hvordan bruke det på best mulig måte, men ha tålmodighet!

Ferdig

Jeg har tenkt mye på pause i det siste. Og det gjelder ikke bare her, for å si det sånn. Jeg tenker sikkert altfor mye sånn generelt. Det er nå så.

Jeg har tenkt at 16. mai er en perfekt dag å slutte å blogge på. For i dag er det nemlig akkurat fem år siden denne bloggen blei starta. Det er helt utrolig hva den har fått lov til å være med på. Jeg er virkelig et helt annet menneske nå enn den gang. Jeg tror ikke jeg engang kunne forestille meg at livet mitt skulle bli som det er nå. I det siste har ikke bloggen vært en så naturlig del av hverdagen min lenger. Det er mye jeg har lyst til å skrive, men jeg får meg ikke til det. Ikke her. Ikke nå.

Jeg tror rett og slett at jeg har vokst fra denne bloggen. Men jeg må si det er med en slags sorg jeg innser akkurat det. Det kan hende jeg kommer på andre tanker, men jeg tror ikke det.

Jeg tror jeg er ferdig.

Tomt

Det er ikke det at det ikke skjer ting. For det gjør det. Hele tida.

Det er bare det at jeg liksom ikke kommer så langt som til å fortelle det her. Det føles ikke lenger naturlig, uten at det skjer så veldig mye som jeg ikke kan skrive her.

Jeg veit ikke helt.

Jeg er annerledes enn da denne bloggen blei starta for snart fem år siden. Mange tanker føles for annerledes, på en måte, til å skrives her. Uten at jeg helt klarer å forklare hvorfor.

Det kan godt hende at det er over snart.

Sprenger voksenpoengskalaen...

I dag, vettu. I dag har jeg vært på min (nesten) første harrytur til Sverige noen sinne. Jeg aner ikke hvor ideen kom fra, men plutselig var vi på E6 - på god vei mot utlandet :) Vi var på Nordby-senteret, og der har jeg i alle fall aldri vært før, og jeg var egentlig overraska... det var ikke så mange mennesker som jeg hadde frykta der. Vi endte ikke opp med å kjøpe noe særlig annet enn mat og godteri - men det fikk vi gjort i store mengder. Herregud, vi har kjøpt verdens største bøtte med smådgodt! 1,7 kilo liksom. Utrolig. I matbutikken brukte vi hundre år, men fikk da kjøpt en god del gøy (og noe nyttig, men ikke så gøy - som store mengder skyllemiddel og vaskepulver). Hjem med oss kom blant annet andebryst og kenguru - og en god del pålegg. Allikevel, det blei liksom ikke de store mengdene ut av det. Jeg tror vi ikke når helt opp til de store harryhandlerne ennå. Og det er kanskje like greit :) Men uansett, harryhandel i stasjonsvogn - det må da bli uendelig mange voksenpoeng...

Ellers har det vært ei aldeles strålende langhelg så langt (og nå er den snart over) - fredag blei det store doser sløving (det må til), men det blei også tid til å vaske og rydde litt her. Det er lenge siden jeg har møtt så store støvdyr som på fredag. Nå er de døde, og godt er det. Ellers må jeg nevne at vi lagde pizza med hvit saus for første gang - og det blei en kjempesuksess! Som vanlig, nesten, blei inspirasjonen henta fra Trines matblogg. Denne gangen var det faktisk sånn at jeg bare googla, men de beste tipsa dukka opp hos henne allikevel. Uansett hva du har på en pizza, så har man jo ofte tomatsaus i bunn. Og da blir det jo smakende veldig mye likt. Med denne hvite sausen - namnam! Vi hadde den litt sterkere enn oppskriften og putta på flere ting - blei som sagt veldig godt. Vi teriyakimarinerte kyllingen også, det var slettes ikke dumt.

I går slo vi oss skikkelig løs, og var faktisk (av alle ting) på Ekebergrestauranten og spiste lunsj. Der blei det rekesmørbrød og hvitvin (mens vi var inne på voksenpoeng, liksom...), og en fantastisk utsikt. Sol var det også, så det blei veldig bra. Hadde store planer om Ben og Jerry-besøk etterpå, men der var køen laa-ang, så det blei is på Deli istedenfor. Da fikk jeg lufta min sjuke halvdel - og det var visst slitsomt, for etterpå sov vi i timevis. Det er så fint å ha fri!

Jeg klarer nesten ikke forstå at jeg ikke skal på jobb i mårra. Og ikke dagen deretter og... ja, mange dager til. Ferie er veldig fint.

Juhu!

Ferie! Ferie! Ferie!

Helt på ordentlig, liksom. Det er nesten ikke til å tro.

Kun timer igjen

Jeg er som sagt overklar for ferie. Og nå er det veldig kort tid igjen!

Det hjelper at det er sol også :)

Klar for ferie

Det har vært noen slitsomme dager i det siste. Landsmøte er utrolig gøy, men også slitsomt. Enda mer når vi er nødt til å tenke alternativt hele tida. Sånn er det når en gjeng anonyme dataduster tar helt av.

Jeg har offisielt starta nedtelling til ferie - har fri fredag, så ikke lenge igjen! Da skal jeg slappe helt av, sove lenge, lese bøker og blader, spille spill og kose meg. Men jeg skal også endelig få tid til å vaske en skitten leilighet og helt sikkert vår-rydde litt. Blir fint det også, tror jeg.

Sliten!

Ord for dagen: hackere.

Første landsmøtedag over - slitsomt og morsomt! Vi har i alle fall blitt flinke til å tenke alternativt når sidene våre er nede. Så får vi satse på bedre tider i mårra.

Barnslige mennesker, altså.

Litt slapp

Halsvondt har liksom ikke helt gitt seg, og jeg er småsnufsete. Men, som sagt, det er ikke tida for å bli sjuk akkurat sånn som det er nå. Derfor reiste jeg rett hjem i stedet for niese-besøk etter at vi hadde spist en passe god og ganske dyr middag på nytt italiensk sted (Trattoria Popolare - ikke et must å gå dit, altså...). Håper å rekke et besøk før de reiser nordover for ei stund neste uke. Planen er å hvile seg i bedre form, så får vi se hvordan det går.

Det er veldig fint å slippe å lage middag, men ulempen når man spiser ute er at kvelden blir så innmari kort. Plutselig er det tid for å legge seg, liksom! Føles ikke som jeg har gjort noe som helst de siste timene. Ikke bra. Nei, nå tror jeg at jeg skal komme meg i senga om ikke så lenge - må bare vente på at kveldens klesvask skal bli ferdig først. Det er ingenting som å henge opp litt klær før man legger seg ;)

Jeg er her fortsatt

Heisann, der var det jammen halvannen uke siden sist det blei sagt noe her. Og jammen har det skjedd en del siden sist.

Frihelg for første gang på lenge, der vi fortsatte med våraktiviteter - grilla tre dager på rad, sjøl om det ikke akkurat var varmt. Uka her har bare vært spilling, fire av sju dager, og da kommer jeg aldri så langt som til å blogge. Stor jubileumskonsert og -fest i går, litt sliten i dag. Men har absolutt ingen forståelse for at jeg allerede er våken :(

Ja, også har jeg forresten fått meg ny jobb - som ikke er så annerledes egentlig. Vinker farvel til stortingsrepresentanter og sier hei til jobbing for partiet sentralt. Jeg går fra å være informasjonsrådgiver til å være kommunikasjonsrådgiver. I denne sammenhengen sier det faktisk ganske mye :) jeg er veldig fornøyd!

Neste uke blir over-hektisk, med landsmøte og greier. Derfor hadde det vært fint å hvile og sove masse. Så hvorfor i all verden er jeg våken nå? ...og hvorfor i all verden har jeg så vondt i halsen?

Jeg nekter å bli sjuk. Faktisk.

Årets første sykkeltur

I dag har jeg hatt to ganger workshop på jobb - det er ganske slitsomt! Må være superkonsentrert hele tida, liksom. Skulle egentlig på girl geek, men var sliten i hodet og orka ikke. Da blei det heller tid til årets første tur ut på sykkel! Ikke så mange andre muligheter enn gangveier ennå, men det går fint! Et lite stykke uten lys, fint at det blir lysere snart :) Blei nesten ei mil, som dere ser.



Hurra for at det er nesten-vår!

Ubrukelig

Når jeg ikke har noen å leke med, blir jeg ganske raskt helt ubrukelig. Det føles som om jeg har sitti helt stille på sofaen i ett døgn nå, sjøl om det jo strengt tatt ikke er sant. Uansett, det er virkelig noe rart med å være ensom og forlatt når man ikke er vant til det.

Første delen av helga brukte jeg altså på å jobbe. Fredag gikk det passe greit, lørdag litt bedre. Jeg er veldig glad for at jeg har holdt en del foredrag etter hvert - denne gangen måtte jeg ikke takle idiotspørsmål (de var faktisk veldig flinke til å komme med konstruktive ting), men en brannalarm. Da er det bare å ikke bli satt ut, men fortsette når det er tid for det. Jeg rakk innom Hadeland også, før jeg suste inn til min egen sofa. Den hadde jeg ikke besøkt på lenge, så det var fint.

Det jeg skulle ha gjort i dag, var å ordne litt i leiligheten (i det minste støvsuge). Det jeg har gjort, er å bruke timevis på ferieplanlegging. Nå er i grunn i det heller så veldig gøy helt aleine, men jeg kom liksom på sporet av en plan - og plutselig fløy tida avgårde. Det eneste som virker sikkert akkurat nå, er at Korsika er en del av planen. Jeg forsøkte å få til å kombinere det med Roma, men det var noe mystisk med alle båtene som liksom hadde gått mellom nesten-Roma og Korsika. Ingen av rutene finnes lenger, virker som det. Så da blir det muligens Nice og området rundt der i tillegg til øya som ser helt fantastisk ut. Så får vi se hva det blir til.

Det er ganske fint å tenke på at to jobbhelger er over, og at det nærmer seg påske med stormskritt. Neste helg er helt fri (hurra), mens helga deretter er det konsert. Deretter er det giga-jobbhelg med landsmøte (men som jeg gleder meg massemasse til), og SÅ! Så er det påske. Aaaah.

Fred og ro. Fjell og ski. Og sol. Helt sikkert sol.

Blankt

Hodet mitt er fullt og helt tomt samtidig. Av og til er det plutselig bare sånn, uten at jeg klarer å forklare det noe nærmere. Det skjer veldig mye for tida, og jeg forsøker bare å henge med. Folk som kommer og folk som blir borte, nye muligheter, gamle vaner og ting som går på autopilot - alt i ei stor suppe. Jeg tenker for mye, og nå skulle jeg mest av alt ønske at noen kom til meg og fortalte meg hvor jeg skulle på ferie og hva jeg skulle gjøre der. Sånn ferdig pakke, liksom. Med masse bra steder, uten altfor mange turister, men med god mat. Og blide folk. Og sol.

Og sånn.

Kan i alle fall trøste meg med at det er vår. Sånn på ordentlig. Snøen er borte fra balkongen, og i dag har jeg gått med Converse ute. Vi måtte til midten av mars, og det er kanskje litt kaldt hvis jeg står lenge på asfalten, men det er verdt det. Så verdt det.

Ikke klar

Jeg må jo bare få si at endagershelger ikke akkurat er å anbefale... Merker at det var kun i går at jeg fikk slappa litt av. Lørdagen brukte jeg jo først på å reise - så på å feire en niåring. Altfor tidlig sovna jeg på sofaen da vi endelig kom hjem.

I går gjorde jeg flere gode gjerninger, både for oss og naboen. Endelig fikk jeg ryddet ordentlig vekk eskene med julepynt (treig, sier du?), og endelig fikk vi måkt vekk snø og is på balkong og foran inngangsdør. Da jeg først var i gang med mine superkrefter (hehe) tok jeg litt is for naboen også, som blei veldig glad. Angrer litt i dag, stiv og støl!

Mandag plutselig altså, og denne uka med seks dagers jobbing. Ikke klar. Bare ikke klar.

Jaja.

Ut på tur

Denne turen er ikke like glamorøst som forrige helgs tur, nå er jeg nemlig stasjonert i Steinkjer. For å komme hit har jeg kjørt buss, fly, tog og bil - og nå er jeg på et hotell som likner mistenkelig på The Shining.

Jeg har allerede gjort det jeg har kommet for, nemlig snakka om valgkamp og sosiale medier. I mårra bærer det hjem igjen. Til helg, bursdag, avslapping og kos.

Ikke dumt.

Er her fortsatt

Det blir visst dårligere og dårligere med blogging her. Siden sist har jeg blant annet vært her:

Dette er da altså Riksdagen i Stockholm. Og bildet er ett av kanskje sju bilder. Jeg har visst blitt dårligere til å ta bilder også, de siste årene. Kanskje jeg knipsa fra meg for noen år sida... Stockholm var uansett aldeles strålende. Kom fram til hotellet allerede i sju-tida, og møtte en tidligere kollega av K. og spiste supergod pasta. Hyggelig kveld, og ikke minst var det bare å slappe helt av og tenke på at man kunne ta det med ro i flere dager :)

Lørdag tusla vi rundt, og forsøkte oss på litt shopping. Det gikk som det ofte går - K. kjøpte noe, men ikke jeg. Dårlig gjort. Siden vi slappa sånn av, klarte vi å ende opp med å spise middag på McDonalds; noe det er årevis siden. Og anbefales ikke. 30-årsfesten var ikke akkurat som noe jeg har vært på før - sittende på matter i et kampsportlokale. Men det var fullt av hyggelige folk, og tida gikk superfort. Da vi kom oss derfra og ut, skjedde det som ofte skjer - det blir crappy og mange reiser hjem. Vi forsøkte oss på et slags diskoutested som var ganske fælt, og tok derfor taxi derfra. Søndagen blei slitsom for mange, men vi blei tatt med ut på søndagstur og vips så var formen bedre. Dagen blei avslutta på super (og dyr) restaurant, så fikk man spist litt ordentlig i utlandet også :) Mandag var vi innom flere mathaller, og fant en løve til lillesøster. K. mener nemlig at alle små jenter må ha en løve! Å komme seg vekk fra byen og hverdagen - ingenting er bedre enn det.

Tirsdag var det fullt kjør på jobb - når man jobber med blant annet likestilling blir ikke 8.mars helt som andre arbeidsdager... den begynte før åtte med roseutdeling, og slutta et sted mellom ni og ti på kvelden. Da hadde dagen blitt fylt med blant anna møter, dukketeater og likestillingsdebatt. I går var vi på hjemmebesøk hos lillesøster (hun har visst ikke fått noe annet ennå), og hun er fortsatt verdens søteste. Hun hadde virkelig forandra seg på få dager, og er nå veldig lik storesøster. Men hun er jo så liiiiten! Verdens minste fingre og tær, og med et godt sovehjerte. Hun er selvfølgelig, helt objektivt sett, den søteste lille jenta i verden. Det er så bra å ha noe fint å tenke på, når det finnes andre ting i verden som føles trist og uvirkelig.

Jeg velger meg tantebarn!

Snart er det fredag, men før jeg kan ta helg skal jeg en "svipptur" til Steinkjer. Et døgn og timevis med reising for å holde en times foredrag. Men jeg må se det positive i det - for det første er det hyggelig å komme seg ut til folk av og til, og for det andre finnes det masse tid til å lese bok og se på gøye ting på pad-en.

Velkommen til lillesøster

For drøye fire år siden, blei denne lille jenta født langt ute i ødemarka :) Hun var jo selvfølgelig verdens søteste, i likhet med de andre tantetrollene. Natt til i går kom det enda ei lita frøken til verden - og hun går enn så lenge under navnet lillesøster. På det bildet jeg har sett, likner hu veldig lite på Anna, så det blir spennende å se henne i levende live i ettermiddag :) Hun var visst bittelitt mindre også ser jeg (ved å smugtitte på bloggposten fra da Anna blei født). Å være tante er ganske fint.

Så spennende med helt ny, liten jente!

Fine dager - fine år

For tre år siden i disse dager, så jeg Mannen som elsket Yngve på kino. Jeg synes det var en veldig god film, og skreiv litt om det her. Det står jeg for, men det var veldig mange andre fine ting ved den dagen også. For eksempel var det første gang jeg var på kino med han jeg nå bor sammen med. Det er nok ganske så sikkert at jeg aldri har vært så nervøs for å gå på kino som akkurat den gangen. Men det gikk jo som kjent veldig fint, og svisj så har det gått flere år. Dette feira vi på lørdag, med å se Jeg reiser alene og spise på Brasserie Blanche.

Når man tar seg to minutter til å tenke tilbake, er det faktisk ganske så utrolig hvor mye som har skjedd på tre år. På en måte virker det som om tida har gått superfort - men på den andre sida fatter jeg nesten ikke hvordan det går an å putte inn så mange gode minner på bare sånn cirka 1095 dager.

Jeg lever etter mitt favoritt-SATC-sitat (ja, jeg veit det er jentete): Some people are settling down, some people are settling and some people refuse to settle for anything less than butterflies.

Fortsatt sommerfugler. Fortsatt veldig fint.

Ting skjer

Det er liksom ikke det at det ikke skjer noe. Det er bare det at jeg liksom ikke kommer så langt som til å skrive noe om det her.

Den siste uka har jeg vært på jobb i Trondheim en dag - bare for å se fryktelige bilder av fostre som ikke noen gang kommer til å bli et menneske, og lært mer om hvorfor det kan være fint å ha ultralyd i 12. uke. Jeg har som vanlige hengt på et utall møter - sjøl om man forsøker å prioritere vekk noe av det. Jeg har hatt det som likner årets første frihelg, noe som var rett og slett helt fantastisk. Jeg hadde medievakt og stod opp grisetidlig på fredag. Sjøl om jeg sov en liten stund etter at jeg kom hjem, klarte jeg allikevel ikke å holde meg våken utpå kvelden. Jeg tror jammen meg klokka ikke blei ti engang før jeg sov på sofaen. Og våkna ikke igjen før to på natta. Da var det ganske fint å kunne tusle ned til senga og bare vite at lørdagen ikke trengtes å brukes til noe som helst. Å ha helg er fint. Følelsen varte helt til søndag ettermiddag, da jeg var nødt til å finne fram igjen datamaskinen for å gjøre ferdig et foredrag. Som jeg holdt i går ettermiddag. Det gikk egentlig over all forventing. Men det var veldig skummelt å holde foredrag om sosiale medier for it-mennesker. Ikke minst fordi min it-mann også satt der og skulle høre på. Men det gikk fint, og jeg fikk (fortjent) is etterpå.

Så fort kan ei uke gå.

Dårlig start

Jeg har egentlig lyst å protestere i dag også, men jeg hadde jo liksom ikke tenkt at denne bloggen skulle bli et sted med bare frustrasjon.

Bilforhandleren gjør det ekstra vanskelig i dag. Seinest i går snakka jeg med ham, og avtalen var at jeg skulle komme 7.30 i dag. Både for å levere bilen som skulle ordnes litt på (noe seteting som går på garantien), og ordne opp i en hel haug med papirrot - de har somla bort min taptmelding på det gamle vognkortet, pluss at jeg ikke er spesielt interessert i å betale for bompasseringer som skjedde før vi kjøpte bilen. Jeg dukka opp ett minutt over halv, men tror du mannen var der? Neeeida. Og han stakkars mannen som nå var der, blei jo helt forfjamsa av hvor irritert jeg blei. Han visste jo ingenting. Men det han kunne fortelle meg, som den andre mannen ikke har klart å finne ut av, er at å reparere setegreia tar hele dagen. Så da blei jeg jo litt forfjamsa. For hvordan skulle jeg komme meg derfra, liksom? Det endte med at de sponsa taxi til banen, også må jeg ta toget og gå når jeg skal hente den en gang i ettermiddag. For et idiotopplegg.

Og det er krise at det er på en tirsdag, den eneste dagen i uka der vi faktisk bruker bilen på ettermiddagen. Jeg hadde håpa jeg skulle slippe med å faktisk hente bilen på ettermiddagen, men nå må jeg fikse opp i papirene også. Det har jeg strengt tatt ikke tid til. Så irriterende med folk som ikke holder avtaler, altså.