Ubrukelig

Når jeg ikke har noen å leke med, blir jeg ganske raskt helt ubrukelig. Det føles som om jeg har sitti helt stille på sofaen i ett døgn nå, sjøl om det jo strengt tatt ikke er sant. Uansett, det er virkelig noe rart med å være ensom og forlatt når man ikke er vant til det.

Første delen av helga brukte jeg altså på å jobbe. Fredag gikk det passe greit, lørdag litt bedre. Jeg er veldig glad for at jeg har holdt en del foredrag etter hvert - denne gangen måtte jeg ikke takle idiotspørsmål (de var faktisk veldig flinke til å komme med konstruktive ting), men en brannalarm. Da er det bare å ikke bli satt ut, men fortsette når det er tid for det. Jeg rakk innom Hadeland også, før jeg suste inn til min egen sofa. Den hadde jeg ikke besøkt på lenge, så det var fint.

Det jeg skulle ha gjort i dag, var å ordne litt i leiligheten (i det minste støvsuge). Det jeg har gjort, er å bruke timevis på ferieplanlegging. Nå er i grunn i det heller så veldig gøy helt aleine, men jeg kom liksom på sporet av en plan - og plutselig fløy tida avgårde. Det eneste som virker sikkert akkurat nå, er at Korsika er en del av planen. Jeg forsøkte å få til å kombinere det med Roma, men det var noe mystisk med alle båtene som liksom hadde gått mellom nesten-Roma og Korsika. Ingen av rutene finnes lenger, virker som det. Så da blir det muligens Nice og området rundt der i tillegg til øya som ser helt fantastisk ut. Så får vi se hva det blir til.

Det er ganske fint å tenke på at to jobbhelger er over, og at det nærmer seg påske med stormskritt. Neste helg er helt fri (hurra), mens helga deretter er det konsert. Deretter er det giga-jobbhelg med landsmøte (men som jeg gleder meg massemasse til), og SÅ! Så er det påske. Aaaah.

Fred og ro. Fjell og ski. Og sol. Helt sikkert sol.

Mørkredd

Altså. Jeg har i grunn aldri vært redd for mørket eller noe sånn, det har liksom aldri vært noe problem å gå på utedo på en svart høstkveld. Men nå, plutselig, går jeg rundt og tenker at det skal dukke opp skumle menn utenfor vinduet (som hadde vært godt gjort i 3./4.etasje). Må bare skjerpe meg.

Det har nok ingen sammenheng, men jeg sover ikke så veldig godt for tida heller. Det er uvant at ingen lager lyd i det samme rommet, men mesteparten av skylda må jeg vel ta sjøl - jeg sovner nemlig med lyden på telefonen på. Det kunne jo hende noe skjedde fra den andre siden av verden, ikke sant... Som betyr at telefonen lager lyd fast klokka ett (postboksstørrelsen på mailen, må få ordna det) og en gang rett før jeg skal våkne (abonnement på nyheter). I tillegg våkner jeg enda lettere enn vanlig av alle merkelige lyder... Det skal ikke være lett ;)

Uansett, må prøve å sove :)

Stille

Når du er vant til at noen er i nærheten av deg store deler av tida utenom jobb, er det veldig rart å komme hjem til tom leilighet. K. reiste jo på lørdag, og kommer ikke tilbake før på søndag. Det er to år siden sist gang han var så lenge borte - og da bodde vi liksom ikke sammen sånn på ordentlig, så det blei litt annerledes. Jeg var i mye større grad vant til å være aleine. Jeg er i ferd med å bli skikkelig klisje - savner ordentlig. Det er fint å være aleine litt - men så blir det bare veldig, veldig kjedelig.

Nuvel. Tida går jo forsåvidt fort og sakte på en gang - sjøl om lørdagen var litt trå. Det morsomte i løpet av dagen, var da jeg traska rundt på Smart Club i en time og ikke fant noen ting (oppussing) - og da kan man tenke seg :) Søndagen blei veldig mye bedre, og starta med at jeg fikk lov til å være med på førpremiere på Knerten gifter seg. Filmen har den fantastiske undertittelen "Pinnen i mitt liv", men handla vel ikke akkurat så mye om at Knerten gifta seg med Karoline - strengt tatt. Hadde uansett med fascinert tantebarn (og pappaen hennes), som så både lillebror og storebror i levende live. Stas. Kanskje enda mer stas å spise smågodt og å ta med ballong hjem :)

Så starta dagen da jeg virkelig kjørte t-bane... På vei til kinoen, hadde jeg nemlig gått innom kontoret for å sette fra meg kornettbagen - i tilfelle det ikke blei noen tur hjem før gruppeøvelse. Vel og bra det, men etter kinoen blei jeg trøtt og reiste hjem. Det var ikke før jeg gikk av banen her oppe at jeg kom på at husnøklene var igjen på jobb... ugh. Så da var det bare å suse tilbake til sentrum for å hente dem. Hell i uhell - jeg fiksa meg i det minste mat på veien, og var innom Ricebowl for andre gang på tre dager. Asiatisk mat er og blir min favoritt :) Fikk nå i alle fall slappa litt av før det var tid for banetur igjen - og øving på jobb, faktisk. Veldig glad for å kunne sitte på med bil hjem på kvelden, etter super mat. Nok bane for en dag!

Det er mer enn nok å ta seg til på jobb for tida, så uka går sikkert svisj-svusj :)

Lykke!

Etter en rolig kjøretur som gikk veldig fint helt til noen hundre meter fra leiligheten, er jeg endelig tilbake i Oslo. Jippi! Problemene begynte rett nedenfor senteret, med masse folk som skulle svinge hit og dit. Når alle står i oppoverbakke og skal snike seg i alle retninger, må det gå galt. Eller i det minste veldig sakte. Sleit litt et øyeblikk der, men hjula fikk nå tak etter hvert. Og jeg var heldig, en bil hadde nettopp kjørt bort fra parkeringsplassen så jeg fikk sklidd meg inn på en slags ledig plass. Nå driver traktorene utenfor her, så kanskje det blir litt bedre i mårra. Nå er det virkelig kaos her, og at vi har egne parkeringsplasser gjør meg overlykkelig.

Ganske kaldt var det her inne, ikke minst fordi jeg hadde klart å ta ut varmeovnen uten at jeg meinte det... er kanskje 16 grader her nå, men blir stadig bedre. Butikken på Kaldbakken var dessuten oppe, noe som betyr at jeg skal spise kylling med rødkarri til middag. Det eneste som hadde gjort denne dagen enda bedre, var om han jeg bor sammen med plutselig kom og holdt meg med selskap. Men akk.

Mimring

Jeg skulle leite etter en spesifikk hendelse på bloggen min tidligere i kveld, og jeg fant det. Det er litt morsomt det der å faktisk ha veldig mye av det som har skjedd i livet mitt i en blogg - sjøl om det naturligvis (og heldigvis) skjer mer enn det som står her. Uansett, jeg blei nesten litt hekta på å lese mine egne innlegg. Det er morsomt å mimre litt noen ganger.

Ellers har jeg ikke gjort stort i dag. På jobb har jeg måttet hjelpe til med postmottaket denne uka, og det er helt utrolig hvor mange rare spørsmål enkelte stiller! Hvordan stiller vi oss til forskning på thorium er ett eksempel. Noe av det tar veldig mye tid, men er helt grei jobbing. Da jeg kom hjem suste jeg rett på Ikea - i utgangspunktet mest fordi vi trengte store poser til å ha papp i ;) Kjøpte en hel del småting, blant annet små kopper til å ha for eksempel sjokoldefondant i. Kjøpte dessuten forkle og matpensler; veldig så huslig. Brukte bare 350 kroner, synes ikke det var så ille. Benytta muligheten til å spise stekt fiskepudding (tenkte egentlig på fiskeboller, men orka ikke vente) siden jeg er aleine. Har sovet litt, og sendt avgårde min aller første jobbsøknad i denne runden. Jobben ser bra ut, men er dessverre i feil by. Søker allikevel, nysgjerrig på markedet. Sånne ting tar jammen mye tid, håper jeg slipper å bruke måneder på å skaffe meg jobb hvis jeg ikke får fortsette der jeg er... Rydda i papirer har jeg også gjort - måtte det for å finne igjen alle attestene mine.

Men nå skal jeg sove. Jada.

Helg og vin og boller og sånn

Hadde veldig sett fram til helga, bare for å slappe helt av og ta det med ro. Men hva skjer? Altfor mye... sånn kan det gå.

Riktignok blei fredag ganske så rolig, med den sedvanlige sløvinga på sofaen. Denne gangen fikk jeg sett halve Pitbull-Terje før jeg sovna. Seriøst, sliter så innmari med å få med meg en hel film. Merkelig nok klarte jeg å holde øya oppe da vi så Jonny Vang i går... skulle gjerne vært omvendt, for JV har jeg jo sett før. Velvel. Lørdag var vi såvidt innom Stovnersenteret (vi henger plutselig mye der, gitt), men fant egentlig ikkenoe særlig. Kanskje like greit, må spare penger til de dårlige tidene som ser ut som nærmer seg raskere enn jeg setter pris på.

Lørdag hadde vi altså en hel del folk på besøk, mange jeg aldri har møtt før. Det var absolutt hyggelig, men jeg skal klage til verten - det blei servert altfor mye vin. Det var en veldig dårlig deal - noe som førte til en usedvanlig sliten søndag. Lenge siden jeg har vært så dårlig. Derfor gleda jeg meg ikke akkurat til å lage middag (og boller) til 11 stykker... kom et helt lass med folk og det var koselig å se alle igjen. Men må si det var fint da de siste gikk også, og jeg eeendelig kunne legge meg helt flat på sofaen. Slitsomt med helg, gitt.

Nå er jeg ensom og forlatt i ei hel uke, sånn går det når man har lite ferie på lur. Jeg liker å være litt aleine jeg altså, greit nok, men sju dager er ma-ha-hasse. Jaja, får se det positive i det - ingen krangel om hvem som skal sitte hvor i sofaen :)

Min 17. mai i bilder

Noe av det som var supert i dag, var å sove lenge. Spesielt siden jeg ikke la meg før to i natt etter å ha jobba med oppgaven. Men dagen i dag har stort sett blitt tilbrakt foran datamaskinen. Noe annet har jeg allikevel fått tid til, her er hva jeg har gjort i dag:

Kommer ikke utenom oppgaven i disse dager.

Jeg har vaska klær og hengt de ut på verandaen for første gang.

Jeg har spist opp de siste jordbærene, de smakte like godt i dag!

Jeg ble lei av å sitte inne, og tok meg en sykkeltur. Det var supert!

Jeg havna plutselig midt i et tog (på Tonsenhagen), og følte meg kjempeteit som hadde trengingsklær på...

Angra meg for at jeg ikke hadde tatt med kameraet mitt, da hadde dette bildet av alle flaggene på verandaene blitt veldig mye bedre...

Jeg er superfornøyd med at jeg kom meg ut på sykkeltur, var ute i tre kvarter. Har funnet en fin runde, akkurat passe slitsom og uten de altfor fæle oppoverbakkene (sjøl om en av dem er litt ille). Litt sykling inne i skogen er det også. Det var naturligvis ikke så veldig mange mennesker der, men blei overraska av noen joggende mennesker pluss noen på piknik. Dagen skal avsluttes med enda litt skriving, men satser på at det blir litt mer sløving på verandaen også.

17. mai er ganske koselig når man ikke må marsjere :)

Aleine hjemme

Popcorn. Øl. Og smågodt. Det er ingrediensene til min lørdagskveld - den første aleine i ny leilighet. Det er i grunn ganske så hyggelig, sett bort fra at jeg er helt nødt til å gjøre skoleting også. Det er altfor kort tid igjen til ting skal leveres. Noen ganger når jeg våkner om mårran, kan det plutselig slå meg hvor mye jeg har å gjøre og nesten få litt vondt i magen. Så mye å gjøre, så liten tid.

Snart er det påske, og da skulle jeg gjerne likt å ha smågodt i denne:

"Kjempestort" påskeegg på Nille, altså. Påska er vel nødt til å brukes til oppgaveskriving er jeg redd, men det skal nok også bli tid til en liten tur på fjellet. Så da finnes det kanskje håp for påskesjokoladen likevel :)