Ubrukelig

Når jeg ikke har noen å leke med, blir jeg ganske raskt helt ubrukelig. Det føles som om jeg har sitti helt stille på sofaen i ett døgn nå, sjøl om det jo strengt tatt ikke er sant. Uansett, det er virkelig noe rart med å være ensom og forlatt når man ikke er vant til det.

Første delen av helga brukte jeg altså på å jobbe. Fredag gikk det passe greit, lørdag litt bedre. Jeg er veldig glad for at jeg har holdt en del foredrag etter hvert - denne gangen måtte jeg ikke takle idiotspørsmål (de var faktisk veldig flinke til å komme med konstruktive ting), men en brannalarm. Da er det bare å ikke bli satt ut, men fortsette når det er tid for det. Jeg rakk innom Hadeland også, før jeg suste inn til min egen sofa. Den hadde jeg ikke besøkt på lenge, så det var fint.

Det jeg skulle ha gjort i dag, var å ordne litt i leiligheten (i det minste støvsuge). Det jeg har gjort, er å bruke timevis på ferieplanlegging. Nå er i grunn i det heller så veldig gøy helt aleine, men jeg kom liksom på sporet av en plan - og plutselig fløy tida avgårde. Det eneste som virker sikkert akkurat nå, er at Korsika er en del av planen. Jeg forsøkte å få til å kombinere det med Roma, men det var noe mystisk med alle båtene som liksom hadde gått mellom nesten-Roma og Korsika. Ingen av rutene finnes lenger, virker som det. Så da blir det muligens Nice og området rundt der i tillegg til øya som ser helt fantastisk ut. Så får vi se hva det blir til.

Det er ganske fint å tenke på at to jobbhelger er over, og at det nærmer seg påske med stormskritt. Neste helg er helt fri (hurra), mens helga deretter er det konsert. Deretter er det giga-jobbhelg med landsmøte (men som jeg gleder meg massemasse til), og SÅ! Så er det påske. Aaaah.

Fred og ro. Fjell og ski. Og sol. Helt sikkert sol.