Det er liksom ikke det at det ikke skjer noe. Det er bare det at jeg liksom ikke kommer så langt som til å skrive noe om det her.
Den siste uka har jeg vært på jobb i Trondheim en dag - bare for å se fryktelige bilder av fostre som ikke noen gang kommer til å bli et menneske, og lært mer om hvorfor det kan være fint å ha ultralyd i 12. uke. Jeg har som vanlige hengt på et utall møter - sjøl om man forsøker å prioritere vekk noe av det. Jeg har hatt det som likner årets første frihelg, noe som var rett og slett helt fantastisk. Jeg hadde medievakt og stod opp grisetidlig på fredag. Sjøl om jeg sov en liten stund etter at jeg kom hjem, klarte jeg allikevel ikke å holde meg våken utpå kvelden. Jeg tror jammen meg klokka ikke blei ti engang før jeg sov på sofaen. Og våkna ikke igjen før to på natta. Da var det ganske fint å kunne tusle ned til senga og bare vite at lørdagen ikke trengtes å brukes til noe som helst. Å ha helg er fint. Følelsen varte helt til søndag ettermiddag, da jeg var nødt til å finne fram igjen datamaskinen for å gjøre ferdig et foredrag. Som jeg holdt i går ettermiddag. Det gikk egentlig over all forventing. Men det var veldig skummelt å holde foredrag om sosiale medier for it-mennesker. Ikke minst fordi min it-mann også satt der og skulle høre på. Men det gikk fint, og jeg fikk (fortjent) is etterpå.
Så fort kan ei uke gå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar