Reklame

Som de fleste som leser denne bloggen veit, jobber jeg for øyeblikket for Arbeiderpartiet. Så langt er vi inne i den andre uka av det vi kaller den intensive valgkampen, og jeg storkoser meg. Siden jeg er en del av webredaksjonen, får jeg gjøre omtrent akkurat det jeg synes er morsomst - skrive litt artikler, henge mye på nettet og sjekke og svare på spørsmål i sosiale medier.

Det betyr at jeg plutselig kan befinne meg i baksetet på Raymond Johansens bil på vei til en byggeskole i Groruddalen, at jeg må inn på Jens Stoltenbergs facebookside for å ta vekk helt klar spam eller at jeg havner i krangel med (etter min mening) noe dumme Frp-ere på twitter. La meg bare presisere: ikke alle Frp-ere er dumme, men mange av dem som skriker høyest på twitter er nettopp det - stokk dumme. Dagene er totalt uforutsigbare, og jeg digger det. Det er litt som å leve mange uker i unntakstilstand. Men siden vi jobber i turnus, betyr det også at det noen ganger er vanskelig å skru helt av. Når man liksom henger med på en karusell som kjører fortfortfort, er det ikke så greit å plutselig stå helt stille. Derfor har jeg slitt litt med å sove denne uka. I natt sov jeg endelig hele natta og til klokka åtte. Ikke verst bare det, dessuten drømte jeg faktisk ikke om jobben. Føles veldig bra. Forhåpentligvis betyr dette at jeg begynner å venne meg til det.

Så langt virker dette kanskje ikke som innlegget handler om det samme som overskriften, nemlig "reklame". Men her kommer det :)

Jeg merker at jo mer jeg jobber med dette, og for dette partiet, jo reddere blir jeg for at det ikke skal bli rødgrønt flertall ved høstens valg. Og det er på en måte bra - noe som betyr at jeg virkelig tror på det jeg jobber med. Fint for både meg og arbeidsgiveren min. Når jeg skriver artikler til hjemmesiden, betyr det at jeg også må sette meg inn i motstandernes politikk på det området. Etter hvert betyr det at jeg føler jeg begynner å få en viss oversikt.

Derfor sjokkerer det meg, mer enn noen sinne, at så mange sympatiserer med og sier de skal stemme på Frp.

Jeg er den første til å innrømme at Siv Jensen er en utrolig dyktig politiker. Hun og partiet er fantastisk flinke til å ordlegge seg. De går sjelden på store blemmer (lenger, vi husker vel alle da de gjorde det hele tida), derfor var det helt spesielt å den samme Jensen uttale seg om forholdene på det privatdrevne Ammerudhjemmet tidligere denne uka. Hun kritiserer regjeringen for mangel på enerom, samtidig som hun fraskriver seg ansvaret for at det ikke er enerom til alle i Frp-styrte Oslo. Klippet, fra Dagsrevyen, har flydd rundt i alle kroker i sosiale medier de siste ukene. Og det helt fortjent. Idet hun uttalte "Nå er jo ikke dette et sykehjem som er eid av kommunen. Jeg synes det er helt uverdig" mistet hun etter min mening det lille av troverdighet hun måtte ha innenfor dette saksområdet (se litt morsom re-mix). Som sagt, en sjelden åpenbar tabbe fra den kanten.

I dag leser jeg at Frp er størst i Finnmark, og at de borgerlige har et solid flertall. Jeg synes det er skummelt, jeg, og (forhåpentligvis) ikke bare fordi jeg jobber aktivt for noe på den andre siden. Det skumleste er de som sier "men Frp har jo aldri prøvd, la de få lov - de kan jo ikke ødelegge så mye på så kort tid". Eh, jo. Det kan de. Bare se hva som har skjedd i Sverige (la meg nevne en arbeidsledighet på nesten ti prosent og mange færre tiltak til de som mister jobben). De vil at vi skal bli overlatt til oss selv. Ja, okei så blir kanskje alkoholen og bensinen billigere, men det betyr så lite hvis alle velferdsgodene blir dyrere.

Dette innlegget blei litt lenger enn jeg hadde tenkt, gitt, men dere får bare holde ut ;) Skal ikke se bort fra at det kommer flere politiske innlegg før valget heller. Det er litt vanskelig å ikke ta ut noe av det når man lever så til de grader midt oppe i det.

Liten moralpreken til slutt: STEM. Okei? :)