onsdag, august 19, 2009

Dagen da alt skjedde

Det har gått i ett egentlig helt siden i går. Var på jobb, tusla i byen etterpå - og det kosta penger. Noe klær blei det, og en sykkelhjelm. Nå skal jeg bli en ansvarlig voksen som ser dum ut når jeg sykler i skog og mark ;)

I dag hadde jeg fri (på dagen, altså). Noe som man skulle tro betydde ro og fred, men akk. Min bror kom for å få løs hans bil som jeg lånte for nesten en måned siden. Siden den gang har brekket låst seg, og det har så langt vært umulig å rikke den. Tilfeldigvis var det en fyr i nærheten (kanskje vaktmesteren?) som hadde tilgang til en liten slags traktor. Han dro løs bilen, men det ene bakhjulet satt fortsatt fast. Han kjørte bortover hele gata, og det blei et heftig merke etter dekket. Jaja. Vi slo enda mer løs på hjulet (med et spett, faktisk), men ingenting hjalp. Derfor blei NAF ringt, som kom og fiksa det på en, to, tre. Selvfølgelig. Hvorfor er det alltid sånn. Jaja. Så ringte de fra jobb og tilbød meg å utvide engasjementet mitt en måned - sånn at både de og jeg får mulighet til å tenke oss om etter valget. Det er veldig bra, og er en god nyhet. Etter å ha vært gjennom en personlig krise (som nok ikke er en krise egentlig, men som føles skummelt allikevel) skulle jeg gå på jobb. Og glemte tydeligvis å låse døra - noe K. oppdaga da han kom hjem for ei stund sida. Snakk om kløøøøne.

Og da jeg kom på jobb, ringte de fra en jobb jeg har søkt og ville ha meg på intervju på mandag. Seriøst, hvorfor er alt nødt til å skje på en gang? Blir helt sliten i hodet av dette her. Og ennå har ikke noen av kveldens debatter kommet igang :) Bare å holde ut noen timer til, og så er det fri i mårra. Hurra for det.

5 kommentarer:

AM sa...

Oj, det var mye! Men det er jo som regel sånn at når noe skjer skal alt skje samtidig! Kult med intervju da OG med forlengelse av engasjement. Men litt stressende at det skjedde samtidig.. hmm..

Anonym sa...

Dette går nok bra.Mari er kjendt for å ta en raske avgjørelser uten å tenke???

Marte sa...

Hurra for forlengelse i jobben! Og satser på det kommer en fortsettelse på denne historien.

Marte sa...

Og heia de med sykkelhjelm!

Mari sa...

AM: Jeg veit - fatter ikke at alt dette skjedde i løpet av så få timer. Men, som du sier, noen ganger er det bare sånn... slitsomt.

"Anonym": Jeg orker ikke kommentere det der engang, er for sliten til det.

Marte: Ja, hurra! De kan forsåvidt ikke love verken mer eller mindre, men da har man iallfall litt tid til å områ seg hvis alt, mot formodning, skulle skjære seg med valget... Sykkelhjelmen skal forhåpentligvis testes ut som ikke så lenge. Programmet er fullt denne uka, men neste uke skal det sykles!