For tre år siden i disse dager, så jeg Mannen som elsket Yngve på kino. Jeg synes det var en veldig god film, og skreiv litt om det her. Det står jeg for, men det var veldig mange andre fine ting ved den dagen også. For eksempel var det første gang jeg var på kino med han jeg nå bor sammen med. Det er nok ganske så sikkert at jeg aldri har vært så nervøs for å gå på kino som akkurat den gangen. Men det gikk jo som kjent veldig fint, og svisj så har det gått flere år. Dette feira vi på lørdag, med å se Jeg reiser alene og spise på Brasserie Blanche.
Når man tar seg to minutter til å tenke tilbake, er det faktisk ganske så utrolig hvor mye som har skjedd på tre år. På en måte virker det som om tida har gått superfort - men på den andre sida fatter jeg nesten ikke hvordan det går an å putte inn så mange gode minner på bare sånn cirka 1095 dager.
Jeg lever etter mitt favoritt-SATC-sitat (ja, jeg veit det er jentete): Some people are settling down, some people are settling and some people refuse to settle for anything less than butterflies.
Fortsatt sommerfugler. Fortsatt veldig fint.
4 kommentarer:
Hurra, hurra! Gratulere med 3-års dagen til dere begge!
Du har rett i at tiden går fort :D
Takk!
Tida suser virkelig avgårde. Plutselig er det altfor lenge siden vi har sett hverandre :)
Det har du helt rett i, og det er absolutt noe vi bør gjøre noe med.
For øvrig, litt sent ute med invitasjoner, men hold av den 26/3 om du er ledig. Stort kalas - da lanseres 3.0 versjonen av denne damen ;)
Du treffer den omtrent eneste helga uten planer, så bursdagskalas skal vi se om vi får til - hurra! :)
Legg inn en kommentar