Kjør debatt!

"Bryllup og dårlig reklame

Jeg så i avisa Finnmarken forleden at Helga Pedersen har uttalt til aviser sørpå at hun måtte skifte ut frisørene i Tana til fordel for Oslos, til sin kort-korte sveis. Så dårlig er neppe de lokale frisører, men glipper kan skje hvor som helst. Det er heller ikke fair å stemple alle frisører i bygda, da vi har to salonger med flere ansatte.

Jeg har i årevis benyttet Tana-frisørene, og også besøkt frisører fra Vadsø/Kirkenes/Tromsø til Oslo/Arendal/Sola/Stavanger, når behovet for "hårstell" har meldt seg. Jeg har fått like bra resultat i Tana som andre steder. Noen ganger blir resultatet kjempebra, selv hos samme frisør, uansett sted. Tana har også frisør(er) med mesterbrev. Men prisforskjellen er svært stor, fra rimelig lengst nord til knalldyrt i de større byer sørpå. Nå er jo undertegnede ingen ungsau, og kan ingenlunde sammenlignes med ministre og dess like, men er likevel litt kresen og nøye med sitt ytre.

Kyst- og fiskeriministerens bryllup i Vestertana var gjenstand for stor oppmerksomhet, med så vel riks-/tabloidpressen, Se og Hør, NRK med flere på plass. Og selv sjefredaktør(er) i lokalpressa så begivenheten i den grad interessant at man egenhendig ønsket å dekke denne. Altså var en stor del av Norges pressekorps og mediene med flere samlet. Dette bidro også til å pirre folks nysgjerrighet og forventninger, faktisk over hele landet, og ikke minst i kyst- og fiskerimiljøene var bryllupet en interessant begivenhet.

I brylluper generelt er brudeparet midtpunktet, men også gjestene er gjenstand for oppmerksomhet. Spesielt vies brura størst oppmerksomhet, idet hun er "påfuglen" her, med flott kjole, slør, slep, brudebukett, vakre smykker og sko - og selvsagt flott frisyre med fine lokker og fjoner. Et sukk av beundring går igjennom forsamlingen når brura, vanligvis ledsaget av sin far, skrider opp kirkegulvet og føres til sin ventende brudgom. Tilsvarende sukk, smil og glede, og mødres rørte øyne registreres når de rette ektefolk kommer anstigende ned kirkegulvet og ut på kirketrappa.

Stor var nok forbløffelsen da folk fikk se Helga Pedersen som brud, både på TV og i aviser og blader - kledd i en enkel kjole som ikke minnet mye om brudestas. Brudgommen var ulastelig antrukket, dog i enkel grå dress, uten blomst i jakkeslaget. Men - var ikke dette en vel nøktern brudekledning for en minister og kjendis med hennes utkårede, i et bryllup med 150 gjester og med en stor del av landets presse- og mediekorps til stede?

Tilstedeværende gjester var også lokale ordførere med partnere og annet "fint folk", i tillegg til famile, venner osv., som for øvrig var antrukket i feststas - i samekofter, bunader og stasplagg, slik man gjerne kler seg til et stort bryllup. Helga Pedersens kjole var kjøpt i Oslo, men kunne like gjerne vært kjøpt lokalt her oppe. Den var som brudekjole en skuffelse for dem som hadde forventet å se henne pyntet som brud. Her fantes heller verken brudebukett, diadem, smykker, sjal eller annet som kunne piffet opp en heller enkel, og ikke altfor ungdommelig kjole.

Riktignok leste vi i intervju med fiskeriministeren forut for bryllupet at hun og hennes tilkommende prioriterte ny shingel på taket, framfor dyr brudestas. Ja - det er jo selvsagt ille å sitte med vannet dryppende i nakken ved middagsbordet og ikke minst i ektesenga, det kan jo ødelegge mye hygge. Uttalelsen indikerte at statsråder og ministre lever på luselønn, noe vel få tror, ei heller slutter man at paret ikke var kredittverdige. Og ikke gikk vel brudgommen på A-trygd heller, men har et respektabelt yrke som journalist med brubar inntekt.

Dette virket derfor vel nøktern og litt tøvete. Tatt i betraktning Pedersens offentlige stand og stilling, er det dårlig reklame for oss som bor i denne landsdel, når man ikke da heller valgte en kontorvielse med forlovere og de aller nærmeste. Da kunne man jo stilt i jeans eller hva som helst. Mine mange venner, som er utflyttet sørpå, var kanskje mer skuffet enn oss, og de fikk i etterkant mange spørsmål om bryllupstradisjonene våre her i nord, og om det er vanlig å kle seg slik til bryllp og lignende anledninger med videre. Da syntes de at det var flaut å være fra Finnmark. Vel, gjort er gjort, og spist er spist.

Vi har jo vært stolt av at tanajenta har kommet dit hun er. Hun er jo en ambassadør for oss her nord, uansett partitilhørighet. Men å holde et så offentlig bryllup forplikter, og ikke tror jeg at Pedersen vil bli noen trendsetter i brudemoten heller. Og frisørene i Tana kunne nok fått til en vel så fin og festpreget frisyre enn som så, om de hadde noen lengre hårstrå å jobbe med."
(Leserinnlegg i Finnmarken fredag 8. august)

Jeg må bare le.