Mandag

Denne mandagen likner ikke andre mandager i mitt liv de siste ukene. Og det er litt skummelt. Fordi vanligvis har jeg masse undervisning, både mandag og alle de andre dagene i uka. Denne mandagen er starten på slutten, noe som jo høres veldig dramatisk ut.

Men det er sant, det er starten på slutten av semesteret.

En eksamen er allerede levert, og de er "bare" to igjen. Trist nok er det de kjedeligste som er igjen. I og med at jeg ikke skal på skolen i dag (eller onsdag eller torsdag), har jeg ikke lenger noen unnskyldning. Det eneste som må gjøres er faktisk å lese. Ikke morsomt. Så langt i dag har jeg klart å gjøre halvveis fornuftige ting, men nå sitter jeg her, tom for det også. Nå er det virkelig ingenting annet å gjøre enn å lese. Og deretter skrive eksamensoppgaven i medieteori.

Vil ikke, vil ikke, vil ikke.

Tidlig start

Det føles som om det er langt på ettermiddagen, til tross for at klokka ikke engang er to. Det har naturlig nok en sammenheng med at jeg stod opp nesten før jeg hadde lagt meg... det virka i alle fall sånn da jeg slepte meg opp av senga kvart på seks i dag. Det var faktisk mye bedre enn jeg hadde forestilt meg, men var veldig glad for at jeg la meg sånn rundt halv ett. Det blei altså bare litt bursdagsfest på meg i går, mens jeg hoppet glatt over innflyttingsfesten. Veldig glad for det da jeg skulle stå opp. Måtte jo dessuten traske avgårde til jobb, siden det ikke er spesielt mye kollektivt som begynner å gå sånn i sekstida en søndags morgen. Hadde bare godt av de tjue minuttene i frisk luft.

I dag har det vært veldig greit å jobbe. Men var utrolig mange innom for å spise frokost! Var bare å sirkle rundt de som tydeligvis skulle forlate bordet- kaste seg over for å rydde før det var nye mennesker på plassene. Liker meg mye bedre med å jobbe på frokost, kan bare rydde og dekke uten at noen mennesker gjør deg nervøs for at du skal slippe lutefisken i fanget på dem eller noe.

En strek i regninga er all den gode (gratis!) maten... Masse mat, både kald og varm. Og masse søte bakervarer som bare ligger og frister meg. Har klart å holde meg stort sett til salat med litt forskjellig, men veit ikke hvor lenge jeg klarer å stå i mot fristelsen :)

Nå er det jul igjen...

...eller, i alle fall veldig snart.

Jeg er faktisk allerede i gang med julegaveshoppingen, mest fordi jeg har så innmari lite penger og er nødt til å posjonere gavene ut over flere stipendutbetalinger. Men jeg har fått flere og flere spørsmål om hva jeg ønsker meg. Derfor har jeg tenkt litt, og kommet fram til en søt, liten (?) liste som finnes på siden av bloggen min. Her kan de som ønsker, eller føler seg forpliktet til, å gi meg gave sjekke ut hva som til enhver tid står på ønskelista mi. Jeg er ikke så kresen av meg, så alle gaver mottas med takk altså!

Fortsettelse følger helt sikkert :)

Dilemma

Utgangspunkt:
Trenger penger. Veldig. (Kanskje særlig etter at jeg nå seriøst vurderer å reise til Kina i påsken.)

Dilemma:
På lørdag er jeg bedt i en bursdagfest og en innflyttingsfest.
Akkurat nå fikk jeg en melding med spørsmål om å jobbe frokost på søndag. Dvs at jeg må være på jobb cirka 07.00.

What to do?

UPDATE:
Blir korte fester i mårra. Jeg sa ja til jobbing. Var verre enn jeg trodde- begynner 06.45 på søndag morgen. Angst.

Bra og ikke så bra torsdag

Første del av dagen:
Sove litt lenge-supert!
Klippe seg hos Lene Karen for hundre kroner- fantastisk!
Spise wienerpølser til middag-pølsefeeest!

Andre del av dagen:
Vente flere timer før gjestene kommer- kjedelig.
Ikke finne noenting og alltid spørre- ganske pinlig.
Sure mennesker som spiste lite lutefisk (=lite lønn)- dustete.

Konklusjon:
Det er supert å kjenne noen som holder på å bli frisør. Det er vanskelig å servere når det er så mange ting involvert som ved lutefisk. Og særlig når noen av gjestene ikke engang har to prosent humor eller et smil på lur. Dessuten er alt ganske så mye stivere enn jeg er vant til.

Jobb

Ajajaj, jeg hadde glemt hvor slitsomt det er å jobbe!

Nå har jeg levd en til tider ganske hektisk studenttilværelse noen måneder, men ingenting kan sammenliknes med å jobbe. Kanskje spesielt ikke med en sånn slags jobb jeg i dag startet i. Allerede klokka halv åtte i dag tidlig var jeg frisk og rask (?) på plass, og blei raskt kastet ut i det. Først sa jeg "hei, god morgen- hvilket romnummer har du?" til en lang rekke frokostgjester. Deretter var det å rydde etter disse gjestene etter hvert som de forsvant, og dekke på nytt. Så var det lunsj med fullt opp i hele salen, og her måtte det også dekkes. En liten matpause før lunsjrushet startet, med litt servering av drikke før det var samme opplegget igjen- rydde og dekke på nytt. Man går og går og går- det er i alle fall god trim! Det er lenge siden jeg har jobbet som servitør, og jeg hadde helt glemt følelsen. Men det er jo rett og slett ganske hyggelig da (det skal jeg huske på at jeg har sagt til en annen gang), og folka jeg jobbet sammen med var jo også det. Det blir litt sånn at man surrer rundt siden man ikke helt veit hva som skal gjøres når og sånne ting. Og de som jobba hadde i alle fall ganske klare planer- og var kanskje ikke like flinke til å fortelle dem hele tida. Det store samtaleemnet i dag var at Sas visstnok skal kvitte seg med hotellene, noe som betyr at de ansatte ikke lenger får de fantastisk gunstige (ettersom jeg skjønte) avtalene om flyreiser over alt i verden.

Uansett, jeg skal tilbake allerede i mårra, da på kvelden. Det er årets første lutefiskselskap, det kan jo bli riktig så spennende. Ifølge alle tjener man veldig bra på sånne kvelder- min lønn er da prosentbasert. Så da er det bare å smile og være blid og oppfordre til å kjøpe dyrt drikke ;) hehe, neida... akkurat det der bekymrer meg litt, håper jeg ikke for mye er nødt til å anbefale ting så ofte. Har fått med vinkart og greier, men er begrensa hvor mye jeg klarer å sette meg inn i det på 24 timer.. jaja, ordner seg vel.

Etter at jeg kom hjem har jeg vært ganske utkjørt- og sovna på sofaen etter at jeg hadde spist helt fersk grillet kylling (nam!). Har sovet utrolig dårlig i natt- hadde kjempeangst for å forsove meg, så våkna omtrent hver halvtime. Var nesten helt i koma da jeg stod opp kvart over seks... grøss. Men det gikk fint- og jeg overlevde. Penger kommer i alle fall godt med, det er helt sikkert!

Film ferdig!

Nå har jeg tenkt på, drømt om og jobbet med eksamensfilmen vår i sånn cirka to uker, og endelig blei den ferdig! Det er bare så fantastisk deilig. Særlig siden fristen for å levere faktisk ikke er før på onsdag. Tror aldri jeg har blitt ferdig med en eksamen så lang tid på forhånd noen gang, men det er jo litt annerledes når det er gruppearbeid kanskje. Vi er i alle fall ganske fornøyde- selv om det finnes småting som burde ha vært bedre. Det er de ikke, så får bare holde ut med det vi har. Filmen blei hetende Tøff hverdag, en tittel jeg kanskje ikke synes er den beste. Men siden jeg ikke hadde et superforslag selv, blei det bare sånn. Får vel leve med det.

Siden jeg faktisk er ferdig med eksamen, har jeg feiret med å sove sånn cirka to timer på sofaen! Det var helt utrolig deilig, siden jeg har sovet utrolig dårlig i det siste (sett for meg filmen i søvne hver eneste natt- slitsomt). Blir en ordentlig eksamensslutt-feiring på onsdag tenker jeg, når alle har levert og fått stipendpenger så man kan kjøpe øl :) Jippi!

Forskjellige liv

Da jeg gikk på videregående kunne jeg ikke vente på å komme meg vekk fra Hadeland. Nå reiste jeg ikke mange milene for å gå på folkehøgskole, men det var nå uansett et helt annet sted- og ikke minst et helt annet miljø. Det kunne ikke falle meg inn å være på Hadeland resten av mitt liv uten å i det minste prøve noe annet. Fra folkehøgskolen bar det til Oslo, selv om jeg i mitt da 20-årige liv hadde sverget på at jeg aldri skulle bo i hovedstaden. Det tok sånn cirka to uker før jeg stortrivdes. I fjor forsøkte jeg meg på Hadelandslivet igjen. Jobben var kjempebra, men livet på Hadeland ble omtrent akkurat like kjedelig som det livet jeg fem-seks år tidligere ikke kunne vente med å komme vekk fra. Ikke veit jeg hva som er så ille med å bo på Hadeland, og for all del- de som bor der koser seg jo helt tydelig. Det er selvfølgelig fint for dem. Lørdag hadde jeg en merkelig opplevelse, og selv om det ikke dreier seg om akkurat Hadeland, meiner jeg det vil være det samme på alle små steder.

Her i Oslo er jeg naturlig nok sammen med mennesker som på mange måter har en veldig lik bakgrunn og likt syn på livet- fordi de aller fleste er studenter. Kanskje derfor jeg følte meg virkelig helt utenfor da jeg i går var på bursdagsfest hos ei venninne jeg vokste opp sammen med. Vi var bestevenner og verdens verste uvenner sånn cirka annenhver dag, men da vi begynte på forskjellige videregående skoler mistet vi kontakten. De siste to årene har vi møttes noen ganger, og det har vært kjempekoselig. Nå har det seg sånn at hun har to barn. Og blant de omlag tjue som var på festen var de med barn helt klart i flertall. De var i de minste samboere, helst gift eller veldig nære gift. Og tenkte veldig på å få barn. Tror det fantes én person, foruten meg selv, som var singel. Praten surret rundt barn, barnesykdommer, bleieskift, barnehageplass, kjøp av hus og leggetider. Blant annet. Det er ingen hemmelighet at dette er temaer jeg normalt ikke snakker om på fest. Når halvparten av disse menneskene i tillegg faktisk i detalj kan forklare deg hvorfor Ingemars er helt annerledes og mye bedre enn de andre dansebandene, føles det om mulig enda fjernere. Og det er her jeg merker at dette kanskje kan tolkes som om jeg er nedlatende overfor disse menneskene. Men mest av alt synes jeg bare det er utrolig interessant.

I utgangspunktet kjente jeg kun venninna mi som feira bursdagen sin og broren hennes. I tillegg kom det to til som jeg har sett tidligere, men det var også alt. Det var en merkelig opplevelse å bli kjent med min venninnes venner. Nå meiner ikke jeg at jeg har verdens mest interessante liv, langt ifra. Men da jeg hadde snakket med noen av dem om det man pleier å snakke om de første timene på fest- hvordan kjenner du M., hva gjør du, hvor bor du osv- oppdaget jeg at nesten alle kunne fortelle den samme historien. Og problemet var at den var jo kort! De kjente M. enten gjennom ungene eller gjennom jobben (90 prosent av jentene hadde omsorgsyrke) og de bodde i området. Sånn. Da de hadde fortalt historien hadde de ikke noe mer å si. Problemet er jo ikke at de ikke har interessante liv, det har de helt sikkert, men jeg har bare null til felles med dem, og klarer ikke å finne de riktige spørsmålene å stille. De har jo det samme problemet, for de synes jo det høres veldig stort og viktig ut å utdanne seg på universitet og høgskole- men det er jo bare tøys! Det er jo de som har et liv, sånn sett. Jeg bare suser rundt og lærer meg ting jeg kanskje ikke får bruk for, og det med lånte penger.

Jeg meiner selv jeg aldri har hatt det så bra som nå. Min venninne meiner det samme om seg selv. Hvordan kan to mennesker som har opplevd akkurat de samme tingene fram til de var 15 år ende opp med å bli så forskjellige?

Jeg er tydeligvis i det filosofiske hjørnet i dag- beklager til alle for det! :)

Glemt ingrediens

Har tydeligvis ikke fått fulgt helt med i det siste, noe som gjorde at jeg glemte en viktig ingrediens til helga mi:

En stor dose sport på tv.

Ah, merker helgefølelsen kommer krypende. Det er vel ingen hemmelighet at jeg er en sportsidiot :)

O'store helg!

Dette er en av mine beste oppskrifter:

Mari sin helg

Ingredienser
en bursdag med venninne jeg ikke har sett på ett år
flere timer god fredagsunderholdning på tv
en utlufting av bilen min som sliter med spylevæskelukt
en halv pose popcorn
en overnatting hos foreldrene mine
to mengder avislesing
en shoppingtur med penger jeg ikke har
tre netter med drømming om filmredigering
ett besøk hos tantetroll

Framgangsmåte
Etter enda flere timer foran redigeringsskjermene, slapp av i liggende stilling på sofaen. Bland en halv pose popcorn med to mengder avislesing. Ta en natt med drømming om videoredigering. Dra deretter ut på shoppingtur med penger du ikke har, der du kommer hjem med minst gave til venninne og hvit skjorte til deg selv. Reis på bursdag hos venninne du ikke har sett på ett år og ha en kjempekveld. Ta så en stykk overnatting hos foreldrene dine og bland det med en natt med drømming om videoredigering. Besøk deretter tantetroll før du utfører en stykk utlufting av bilen din som sliter med spylevæskelukt. Tilsett til slutt en natt med drømming om filmredigering før du går tilbake til redigeringsrommet på mandag.

Ha ei strålende helg alle sammen :)

Torsdagspjatt

Trodde kanskje gårsdagen var lang og slitsom- det var helt til jeg satt foran tre skjermer i ti timer i dag... Du og du som tiden flyr, altså. Vi var fire ganske så spente mennesker som møtte opp på skolen klokka ni, og var ganske så fornøyde da vi hadde kikka gjennom alt. Så langt har vi ikke oppdaget noen grove feil, men det er selvfølgelig noen småting som kanskje kommer til å se litt pussige ut. Var litt irriterende å bruke lang tid på å se gjennom alle takene på scenene, siden vi hadde et lite uhell i forbindelse med det, kan du si... Hu som filma hadde visst ikke helt fått med seg at videokamera ikke er det samme som stillbildekamera... kan ikke trykke på og av knappen på ett sekund, da har ikke tapen begynt å rulle ennå. Dvs at min logg var helt bortkasta. Jaja. Ingen stor krise, men tok jo litt ekstra tid.

På gruppa er vi tre som kjenner hverandre ganske godt, og ei som vi egentlig ikke kjenner. Det kan være litt slitsomt med sterke meininger fra alle hold, særlig når ting blir tatt ille opp og mistolka. Derfor var jeg litt taktisk i dag, og gjorde ferdig grovklippen. Så slipper vi kanskje så mange diskusjoner i mårra. Kom altså klokka ni, og satt til rundt sju. Puh. De andre forsvant sånn litt etter litt, og det var behagelig å sitte der og pirke helt aleine. Helt i mot min natur elsker jeg å redigere, skjønner det nesten ikke selv. Jeg eier jo strengt tatt ikke tålmodighet, men dette synes jeg er gøy... hm. Og det er virkelig små detaljer, altså. Men det er jo bra. Gleder meg til å kaste meg over opptaket fra Jaren-jubileet, særlig siden der er det jeg som bestemmer alt ;)

Ellers har det plutselig skjedd "store" ting i dag. Det er jo leeenge siden jeg var på intervju på Sas-hotellet på Holbergsplass. De hadde visst forsøkt å få tak i meg en stund, men hadde bare fått telefonsvarer. Veldig rart. Uansett, de hadde lyst til å tilby meg jobb i utgangspunktet bare fram til jul- men kanskje lenger. Jeg kunne litt lite av helgene (siden jeg skal på to julebord selv), men siden de ringte så seint var det greit å si at jeg hadde gjort avtaler. For det er jo faktisk sant, tenkte jo ikke noe mer på den jobben i og med at de aldri ringte tilbake. Men jeg kan jo jobbe en del torsdager, så dama hadde lyst til å prøve uansett. Vel, det betyr at jeg skal på opplæring på onsdag- klokka halv åtte. Vi snakker 7.30 her, altså, frokost-servering og greier. Grøss. Det er tidlig, altså! Dessuten må jeg ha svart bukse og hvit skjorte. Har egentlig ingen av delene som passer (kan forklare litt seinere), og må altså ut på shopping. Håper de liker meg, så får jeg mulighet til å tjene noen penger, det hadde definitivt gjort seg! Blir mye kveldsjobbing, det handler altså om å være julebordservitør. Greit nok, det. Det aller beste er at hvis de liker meg veldig godt er det mulighet for jobb etter jul også, da mest sannsynlig som frokost-dame. Og jeg synes det høres bra ut, noen timer jobbing tidlig på morgenen skal jeg vel alltids klare. Men først altså-opplæring, og siden julebord.

Vel, hvem har ikke en svart bukse som passer, lurer dere kanskje på? Jo, altså. Nå har det seg sånn at jeg har holdt på med en strikt kaloriplan pluss gå/sykle til skolen-plan siden i august. Ikke overraskende fungerer det å spise mindre og bevege seg mer (surprise!). Det viser seg at jeg jammen meg har gått ned nærmere ti kilo (det er ti hvis jeg veier meg om morgenen, hehe). Hvit skjorte har jeg heller ikke hatt de siste årene. Jeg får bare ut på shopping- egentlig uten penger. Hvor er stipendet når du trenger det? Sukk.

Tror jeg nok en gang skal legge meg tidlig. Opp for å redigere allerede klokka ni i mårra tidlig. Juhui hvor det går :)

Eksamensfilming

Dagen i dag har vært superlang.

Den begynte med at jeg (etter litt susing) henta Tonje ved Skøyen stasjon, før vi reiste ut til Slependen for å hente lys og stæsj. Så kjørte vi dem til vårt store location-sted, leiligheten til Kathinka og Tonje. Både Tine og Kirsten kom dit etter hvert, og vi fikk nå kokt sammen hele historien våres og laget et mer detaljert storyboard. Så bar det avsted til Blindern, der Rohan hadde vært så snill og forberedt noe musikk til filmen vår. Vi hadde vært ganske så diffuse, litt sånn "vi trenger noe som er skikkelig trist, noe som ikke er så trist og noe som er litt sånn psyko liksom". Eh, jada. Men Rohan hadde flere alternativer til alt, og vi blei kjempefornøyde. Men det er vanskelig å si hva vi trenger av musikk før vi har satt sammen bildene. Får satse på at det er nok, også suse til Blindern og Rohan å ta opp mer hvis vi skulle trenge det.

Så var det tilbake til Tonje og sette opp lys. Vi er jo ikke så innmari flinke til det, da, men vi blei kvitt de rare skyggene på veggen til slutt. Litt vanskelig å holde orden på loggen (som var mitt ansvar), særlig siden vi av praktiske årsaker ikke filmet scenene etter hverandre. Men håper da vi fikk med oss alt. Litt pizzaspising da våre kjære skuespillere kom, før det var "stille før opptak, kamera går, værsågod". Vi holdt på i drøye tre timer, og jeg må virkelig skryte av skuespillerne våre. Godt de er så profesjonelle selv om vi surrer litt :) Vi har jo tross alt lært om dette kun i noen få måneder.

Det skal bli innmari spennende å se i mårra om vi har de bildene vi behøver når vi grovklipper filmen sammen. Regner med det blir mye finjustering før alt er i orden, men jeg er mer glad i redigering enn i filming egentlig, så... :) Det blir nok fint til slutt, tenker jeg. Hvis den er veldig fin, blir den distribuert ut som "læremiddel" i skoler og liknende. Hadde jo ikke vært ille å kunne putte noe sånn på cv'n... Det er langt fram dit, gitt.

Bare glad for at filming er over, ingen er skadd, vi har mange gode musikkalternativer, alle møtte opp når de skulle og at ingenting teknisk svikta. (Bortsett fra at luringene som hadde hatt monitoren før oss hadde lagt tilbake kabelen på skolen... Jaja). Vi har ei uke på oss til å sette sammen dette til en fire minutters film. Hurra for oss. Ikke vanskelig å vite hva vi skal gjøre før klokka 13.00 neste onsdag i alle fall!

Ikke vanskelig å vite hva jeg skal gjøre nå heller- nemlig legge meg :)

Hvem er jeg i SATC?

You Are Most Like Carrie!

You're quirky, flirty, and every guy's perfect first date. But can the guy in question live up to your romantic ideal? It's tough for you to find the right match - you're more than a little picky. Never fear... You've got a great group of friends and a great closet of clothes, no matter what! Romantic prediction: You'll fall for someone this year... Totally different from any guy you've dated.

Which Sex and the City Vixen Are You?

Hva?!?!?? "You're more than a litte picky?" Det kan ikke stemme ;)

Bli festens midtpunkt?

Jeg elsker å få HENNE i postkassen, men av og til gremmes jeg over noe av innholdet. Innimellom oppgaveskriving, tv-titting og vindrikking har jeg klart å få bladd gjennom HENNE-utgaven som dumpet ned i min postkasse på fredag. Bladet inneholdt denne gang veldig mange artikler jeg har lyst til å lese, så det er positivt. Men- jeg stusser litt over deler av artikkelen som heter "Bli festens midtpunkt". Nå har ikke for vane å forsøke å bli det, kanskje derfor jeg synes noe av dette er litt rart. Snakk om å være teknisk! Here it goes.

Gode flørtetips:
*Tiltrekk deg den andres blikk. Løft hånden din opp til ansiktet for å få ham til å se deg i øynene.
* Holde øyekontakt i minimum tre sekunder.
* La blikket gli ned til munnen og brystet iblant for å øke interessen.
* Blunk med et smil.

Eh, jaha. Og så skjønner du, her kommer de virkelig gode tipsene.

Slik viser du at du er interessert:
* Kaster små blikk i hans retning.
* Trekker opp øyenbryn og skuldre når han ser på deg.
* Du mønstrer ham.
* Holder blikket hans lenge.
* Står med beina fra hverandre og vekten på det ene beinet.
* Stryker ulike deler av kroppen din.
* Slikker deg på leppene.
* Pusler og fikler med ting.
* Snakker lavere og smiler bredt.

Jasså. Så det er derfor jeg ikke har kjæreste. Jeg er nemlig ikke i stand til å stå med beina fra hverandre, stryke ulike deler av kroppen min, slikke meg på leppene, trekke opp øyenbryn og skuldre mens jeg mønster ham, snakker lavere og smiler bredt. Ja, og for ikke glemme kaster små blikk i hans retning og pusler og fikler med ting. Jeg synes jeg ser meg forsøke dette.

Men det var ikke alt. For at man ikke skal bli helt forvirra slutter det ikke her.

Slik vet du at han er interessert:
* Han retter seg opp når du er i nærheten.
* Han prøver å få øyekontakt med deg og holder blikket.
* Føttene hans peker rett mot deg, selv om han snakker med andre.
* Han sprer beina og setter hendene i siden.
* Han mønstrer deg.
* Han nikker og smiler mer enn vanlig.
* Han skakker litt på hodet når du prater.
* Han stryker seg i ansiktet.
* Han er omtenksom.

Mhm. Så det er dette jeg skal se etter? Oki, jeg skal være på utkikk etter føtter i min retning og skal passe på å kaste meg over alle som er omtenksomme heretter.

Er dette too much eller er det bare jeg som har blitt kynisk på mine gamle dager? :)

Kan det være sant?

Comeback på film
Til alle fans store lykke er Carrie, Charlotte, Samantha og Miranda på vei til å gjøre comeback.
Positive skuespillere
Ifølge det amerikanske magasinet OK! skal skuespillerene bak de fire New York-venninnene, være positive til en filmatisering av tv-serien. Sarah Jessica Parker, Kim Cattrall, Kristin Davis og Cynthia Nixon har alle sagt ja til igjen å opptre som de fire on- og off-single jentene.
- Selvsagt er det fortsatt mye som skal ordnes rent kontraktmessig, men det ville vært fantastisk å kjøre i gang prosjektet, sier en kilde til avisen.

Saken er hentet fra Side2.

Små gleder...

Fredag.
HENNE i postkassa.
Spaghetti med kjøttsaus.
Chilinøtter.
Gøye ting på tv.

Ting som gjør det mulig å få tankene vekk fra skumle skoleoppgaver :)

Fredag igjen, gitt!

Jeg er veldig fornøyd med at mitt nye og bedre liv faktisk har fortsatt gjennom uka, i går var jeg til og med på lesesalen på høgskolen for første gang! Holdt ikke ut mer enn et par timer, men det var i alle fall nok til å lese pensum til språklig formidling-oppgaven min. Holder i massevis i første omgang.

Det er seks uker igjen av semesteret, og det merkes. Men hvofor alt skal komme på en gang, er et mysterium. De neste to ukene er veldig travle, synes godt de kunne spredt det litt. Mandag skal oppgaven i språklig formidling leveres. Den tar utgangspunkt i terrorøvelsen, og spør om noen grupper, land eller religioner blei stigmatisert under øvelsen. Ikke vanskelig å svare på, blant annet siden liksomlandet het Tagistan og ble plassert i havområdet mellom India og Oman. Men det er et veldig styr å vise til artikler som blei skrevet for å kunne påstå at noen blei stigmatisert, både fra ledelsen og studentenes side. Den andre delen er om det er mulig å ha et objektivt og nøytralt språk. Den er verre. Diskutere, diskutere. Blir så lei. Det er under to uker til eksamensfilmen vår skal leveres. Nå har de fleste brikkene falt på plass, men det er et styr å lage film! Må komme opp med en god historie (der du må tenke på målgruppe og tekniske hindere, feks) og du skal få den godkjent. Deretter starter kanskje den største utfordringen, nemlig å finne en dag som passer for alle på gruppa, i tillegg til de skuespillerne man endelig har klart å få tak i... Vi skal filme på søndag og onsdag, så da har vi en uke til redigering. Det bør vel holde. Før dette skal en skisse til medieteorieksamen leveres, det skjer på onsdag. Og der har jeg ikke fått lest alt pensum. Jeg har en teori igjen fra Ytreberg (som blir verre og verre å lese, faktisk) og gleder meg ikke.

Alt dette gjør at helgeplanene mine ser slik ut:
Lese, lese, lese. Skrive, skrive, skrive. Filme, filme, filme. Jammen godt kino og vin med Marte sniker seg innimmellom dette her, ellers hadde det vært stusslig!

Bedre helgeplaner, anyone?

Ti sikre tegn på at det er mye å gjøre på skolen

1) Du ringer alle du kjenner (og gjerne litt flere) for å høre hvordan det går med dem.
2) Du finner ut at nå er det perfekte tidspunktet for å identifisere skumle ting i kjøleskapet og rydde dem ut.
3) Du tørker støv. (Need I say more?)
4) Du finner ut at den ene blomsten nok har det litt trangt og trenger å pottes om.
5) Du rydder i skrivebordsskuffene.
6) Du snur hele sokkesuffen på hodet og begynner å sortere sokkene slik at alle par finner sammen igjen.
7) Du skriver mail til alle du kjenner som befinner seg i andre land (og du dermed ikke får ringt, jfr punkt 1).
8) Du kategoriserer cd-samlinga di på nytt.
9) Du finner ut at det jo er koselig å gå tur, selv om det er minusgrader og is i Frognerparken.

og til slutt, min favoritt,

10) Du vasker hyllene i klesskapet og lager tellekanter på alle klærne.

100!

Med dette runder jeg 100 innlegg på bloggen min. Hipp, hipp hurraaaaa :)

Medieteori, del 1

Når man har kommet så langt i semesteret at du innser at det virkelig er på tide å lese, skjer det gjerne at du ikke forstår hvorfor du ikke har gjort det før. Og det ikke først og fremst på grunn av at det såklart hadde vært lurest å gjøre det, men ofte på grunn av at du innser at det faktisk ikke var så ille som du hadde fryktet. Gjerne er det til og med interessant. Med dette i bakhodet kastet jeg meg over Espen Ytrebergs, bok som har det velklingende navnet "Medie- og kommunikasjonsteori". Her er tre teorier sentrale, nemlig forvandlingsteori, påvirkningsteori og samværsteori. Og oppdaget at det var om mulig verre enn forventet. Denne mannen kan virkelig ikke skrive en lærebok. Til Ytrebergs forsvar må det jo nevnes at jeg så langt kun har kommet meg gjennom den første teorien, så hvis jeg oppdager at det blir bedre (tviler), skal jeg si i fra.

Det er alt for fristende å sitere:
"Fra medienes side består tilpasningen i å utvikle det Horton og Wohl kaller "persona", en væremåte som gjør medienes stjerner i stand til å oppnå fortrolighet med seerne på et personlig grunnlag. De opptrer nesten som vanlige mennesker, bare et hakk mer sjarmerende og appellerende. De appellerer til publikummet på en måte som skal bygge fortrolighet og troverdighet. Og de figurerer jevnlig i mediene, slik at publikum etter hvert skal oppleve dem som en de lever med over tid. "Persona" er nært beslektet med begrepet "image" og bør ikke forveksles med den individuelle personligheten til medienes stjerner, selv om overlappinger kan gjøre det nærliggende. Det kanskje mest utpregede eksempelet på mediert persona er programledere for underholdende radio- og fjersynsprogrammer, men Horton og Wohl nevner også en fiksjonsskuespiller som Groucho Marx. Personaen innebærer i regelen en stadig vektlegging av det å være ekte, nær og hjertelig. Nettopp fordi den medierte enveiskommunikasjonens teknologier skiller partene så konstant fra hverandre, må personaen jobbe hardt for å reise følelsen av en parasosial relasjon."

Ja, riktig.

Et nytt og bedre liv

Endelig har det begynt- mitt nye og bedre liv. Det var jammen på tide.

I dag hadde vi det første møtet om triggerfilmen vår (altså eksamensfilmen), og vi er i alle fall kommet litt nærmere et synopsis. Ikke verst. Ellers har jeg hatt min siste time med godeste Alnæs i språklig formidling. Alle andreklassingene lovte han skulle bli bedre ut over i semesteret, men det så vi lite til. Endelig er det over. Jippi :) Ellers fikk jeg kjøpt de siste pensumbøkene. På tide, kanskje? Spesielt siden den ene artikkelen jeg har bestemt meg for å skrive medietoerieksamen om stod i det ene kompendiet som jeg oppdaget jeg faktisk ikke hadde kjøpt. Skikkelig oversikt, ja. Kom hjem, og har faktisk lest artikkelen pluss kort om de tre teoriene vi skal bruke i oppgaven, i tillegg til å rote fram noe lurt fra mine Blindern-medievitenskapbøker. Men kom så seint hjem at jeg ikke fikk gjort så mye som jeg hadde tenkt. Men, jeg har da gjort noe, og det er definitivt et framskritt.

Forhåpentligvis fortsetter dette nye og fine livet mitt i mårra med at jeg klarer å karre meg ut av senga tidlig, til tross for at jeg ikke skal på skolen før halv to.

Det er lov å håpe.

Su-su-su-su-suser avgårde...

... ja, tida altså.

Det føles nesten som om jeg ikke har sitti stille siden torsdag. Har vært så innmari mye å gjøre, og har vært veldig mye styr med alt egentlig :)

Kom for seint på skolen på torsdag, fordi jeg skulle låne bort bilen og måtte kjøre den til Majorstua. Var visst ikke så lett å få parkeringsplass der så tidlig, gitt.. var litt pinlig å komme snikende inn, vi hadde nemlig Sylfest Lomheim som gjesteforeleser. Og i det rommet går man inn helt foran, liksom. Jaja. Fikk nå med meg det meste, og etterpå viste vi Lovehearts-filmen vår. Filmen blei genierklært og slakta på samme tid... De synes det tekniske var supert, men at manuset ikke holdt. Men det er greit for oss, vi skal ikke bli manusforfattere, vi :) Det var morsomt å se de andres filmer også. Etter timen suste jeg avgårde til Hadeland, kjørte med Kjetil. Bilen var full av mennesker og ting, men vi kom oss da fram. Pappa lagde middag til oss (Kjetil, Vidar, Jonathan og meg), så det blei ikke overraskende elgkarbonader. Spilte på Hadelandsprisutdelinga etterpå, greit nok. Vi kuppa avslutningen og spilte en marsj... kunne ikke la alle reise hjem med ørene fulle av et forferdelig arrangement av Hadelandssangen...

Fredag var jeg på Gran og fiksa tusen ting, blant annet nytt skattekort (rota bort det gamle). Leverte kameraet mitt til reperasjon og andre mindre spennende ting. Spiste lunsj med Siv, Lene og Kjetil, og møtte usedvanlig mange kjentfolk rundtomkring. Siv og jeg skulle egentlig lage litt konkurranser og sanger og greier, men tida strakk ikke til. Måtte dermed ta det etter øvelsen- som var lang og slitsom. Fikk nå kokt sammen noe greier til slutt. Og spist vaffel :)

Lørdag måtte Siv og jeg gjøre ferdig vår geniale (?) quiz før det var tid for enda mer og slitsom spilling. Blei som vanlig stress med å rekke alt i løpet av dagen- kakebaking, skifting og ikke minst filming. Jeg har holdt på med et "Jaren 70 år"- prosjekt som jeg håper å få redigert en gang i løpet av de neste månedene :) Konserten gikk faktisk veldig, veldig bra, bare synd det var så lite folk der... men er alltid vanskelig å få folk til å komme på en lørdag ettermiddag. Vi hadde jo fest og greier etterpå, og det var veldig artig. Mange gode historier, masse bra mat og hyggelige mennesker. Veldig fint. (Og for dem som lurer, JA jeg gikk med de nye skoene. Jeg lot meg overtale). Blei mye forskjellig å drikke, så litt sliten i dag.. Passet veldig fint med stilling av klokka, det er helt sikkert. Spiste frokost på Toneveld i dag, var massemasse mat igjen. Fikk nå vaska litt før jeg kjørte tilbake til Oslo.

Utrolig deilig å komme tilbake til Oslo. Men det blir også en slags tilbake-til-verden-opplevelse. På Hadeland er det mulig å snike seg unna tankene om alle skumle skoleting som må gjøres, men her i Oslo går ikke det. I mårra skal vi ha første møte for eksamensfilmen vår. Er litt fortvila over temaet "Harde vilkår". Skal handle om barn med ulike problemer (barn av foreldre med psykiske problemer, barn som har opplevd død i familien o.l.), og filmene skal kunne brukes som undervisnings-og veiledningsfilmer for voksne som jobber med barn, feks lærere, barnevern, sosionomer. Gulp. Håper vi får til noe brukbart.

Vel, det var nok en alt for lang oppsummering av mitt suuuuuperspennende liv...

Tilbake til skolebøkene. Grøss.

Jobb

Tusler rundt her hjemme og forsøker hele tiden å finne på ting å gjøre, så jeg slipper det jeg virkelig burde gjøre. Hvis noen er i tvil, er det å lese. Noe som altså ikke har blitt gjort. Skjønte ikke helt hvorfor jeg hadde så innmari vondt i beina da jeg satte meg ned på sofaen i stad. Men så slo det meg- jeg har jo faktisk vært på jobb i dag! Etter mange måneder kun som student har jeg faktisk jobbet over fire timer (woho), og jeg har smilt og vært hyggelig hele tida :) Å jobbe på messe var faktisk bedre enn frykta. De aller fleste var ganske interesserte, og også de smilte og var hyggelige. Ikke rart det blir hyggelig når det er så mye smiling ;) eh, vel. Det blir vel ikke akkurat fett betalt, men absolutt en grei jobb. Men man blir ganske så sliten av å stå oppreist hele tiden, på et veldig lite område. Både bein og kanskje særlig rygg blir litt rare etter hvert. Og til opplysning- holder man en stor bunke brosjyrer i venstrehånden flere timer på rad kan den bli vanskelig å strekke ut.

Lurer på når jeg virkelig skal få satt meg ned og åpna medieteoribøkene. Jeg sliter.

Sko eller ikke sko

Jeg har da altså kjøpt meg sko, her for litt siden. Beklager dårlig mobilbilde, men her de i alle fall. Spørsmålet er jo om jeg kan gå med disse skoene. De er, som dere kanskje ser, litt sånn gull/bronsefargede. "Problemet" er jo at jeg, helt uten sko, er 179 centimeter høy. Det synes jeg jo i grunn er mer enn nok. Med disse skoene rager jeg 185 centimeter over bakken- og det er jo litt skummelt. Eller hva?

Jeg kjøpte meg også kjole her om dagen, og den er brun. Så i prinsippet kan jeg jo bruke skoene til den kjolen allerede til helga. Men skal jeg ha disse skoene eller ikke? Det er spørsmålet.

Å, lykke!

Det er lenge siden jeg har vært så glad som da jeg oppdaget at det var en parkeringsplass nesten rett utenfor inngangen min da jeg kom hjem fra øvelse i stad. Vanligvis bruker jeg minst tjue minutter på å finne parkeringsplass, og minst ti minutter på å gå hjem derfra. Men i dag kunne jeg bare parkere i en stor luke og tusle rett inn døra. Jeg blei nesten litt mistenksom for hvor greit det hadde gått, og måtte se etter to ganger om det ikke var satt opp skilt eller noe, men det var det ikke.

Det skal altså ikke mye til for å gjøre meg glad en tirsdagskveld :)

Så er det bare å kaste seg over studiekatalogen til HiO og memorere den, siden jeg skal i mitt første oppdrag som studentassistent på YoU-messa på Lillestrøm i mårra (les: i dag). Og da er det kanskje greit å vite hva man snakker om... Selv om jeg har mest lyst til å soooove akkurat nå. Jaja.

Film ferdig!

Ah, det er helt utrolig hvor lang tid det tar å lage en to og et halvt minutts lang film! Planlegge, tegne storyboard, filme, redigere og finne musikk... Det er et slit, men også ufattelig morsomt! :) Ekstra morsomt blir det selvfølgelig når man er ferdig, og det til og med to dager før deadline! Jippi!

Filmen inneholder så mange cheezy ting at det jo ikke kan slå feil. Det er en nerd, en bad guy og ei jente, og en slutt som er så happy som den får blitt. Putt en dæsj med klissete kjærlighet og den store "gutt-og-jente-foran-på-båten"-scenen fra Titanic (skjønner?), så har du vår fantastiske film Lovehearts. Jada. Og da er det verdt å stirre på en skjerm fra halv ni til halv tre i ett strekk. Eller noe.

Dere som er spente på resultatet (yeah, sikkert hundrevis) kan jo komme på privat visning hos meg :) Hehe.

Bare en liten ting

...siden når har gutter begynt å gå med UGGs? Og beige sådan... grøss.

Mulig jeg må sette dette på kontoen for "jeg har ikke fulgt med, fordi jeg har bodd på landet et år", altså, men...what?

Dilemma?

Det jeg bør gjøre en søndag når jeg ikke har andre, store planer:
1) Lese nok medieteori til at jeg skjønner hva eksamensoppgavetekstene egentlig handler om.
2) Komme meg ut i frisk luft.
3) Støvsuge rommmet mitt, som har mistenkelig mange hybelkaniner langs veggene.
4) Skru på døra på klesskapet.

Det jeg har mest lyst til å gjøre en søndag når jeg ikke har andre, store planer:
1) Lese videre i Nobels testamente, Liza Marklunds nyeste bok om Annika Bengtzon.

Hm, vanskelig...


UPDATE: Nobels testamente kan helt klart anbefales. Og for dem som lurer- det blei gjort veldig lite av "bør"-lista.

Alltid bra med fredag :)

I dag har jeg sovet lenge, og det har vært så innmari bra! Har stått opp umenneskelig tidlig alle dagene denne uka, så deilig å kunne legge seg igjen etter å ha våknet halv sju... :)

Dessverre må jeg stå opp veldig snart, noe som ikke frister særlig. Det regner mer enn noen sinne føles det som, og det betyr at jeg ikke får syklet til skolen. Det igjen betyr at jeg må bruke tre ganger lenger tid til skolen enn jeg kunne ha gjort. Irriterende. Kan det ikke bare slutte å regne? Det hadde løst alle problemer.

Plutselig ny dag!

I dag forsov jeg meg som jeg (nesten) aldri har forsovet meg før. Jeg pleier å være i stand til å stå opp av senga til den tid jeg har bestemt meg for, i alle fall når jeg jo da skal noe spesielt. Jeg husker med skrekk og gru den gangen jeg forsov meg på folkehøgskolen. Skulle sitte på med noen fra mellom Brumunddal og Hamar et sted, vi skulle til Gardermoen for å reise til NM i Bergen. Da de ringte vekte de meg, og da tok det minst en halvtime før jeg fikk vært der jeg skulle. I tillegg hadde jeg på den tida en ganske upålitelig bil- uff, det var en fæl opplevelse. Siden har jeg stort sett aldri forsovet meg sånn skikkelig.

Helt til i dag.

Det kan ha noe med at jeg aldri fikk lagt meg i går (brukte nok en gang tjue minutter på å finne parkeringsplass etter øvelsen- men blir supergod til å lukeparkere, da), og det har mest sannsynlig noe med at jeg sov veldig dårlig i tillegg. Jeg husker bare at klokka var halv seks, og jeg skulle strekke beina ut av senga. I neste øyeblikk er klokka ti over seks. Jeg skulle da være på politihøgskolen på Majorstua halv sju. Angst. Det var skikkelig fælt, og jeg blei helt lamma av det... plaska litt vann i ansiktet, og sjekka at jeg ikke hadde noe rart i ansiktet eller at halve håret stod opp. Nappa med meg en knekkebrødpakke og skyfla alt på pulten min ned i sekken før jeg løp ut døra. Jeg sykla noe så innmari fort oppover mot Majorstua, og det var ordentlig ubehagelig fordi det rett og slett var skikkelig kaldt! Gjorde vondt langt nedover den sjuke halsen min :( Jeg fant da folka på gruppa mi, kom i tide og alt ordna seg. Men for en fryktelig start på dagen! Jeg blei liksom ikke meg selv igjen før langt utpå ettermiddagen.

Jeg var da altså med på Øvelse Oslo 06, terrorberedskapsøvelsen som har vært de siste dagene. Det var faktisk ganske morsomt, men føltes litt komisk til tider. Alle telefonsamtaler måtte begynne med "øvelse, øvelse", siden det var andre ordentlige medier som ringte og stilte spørsmål også- om øvelsen. Vi var blant annet på en pressekonferanse i Justisdepartementet, der rådgiveren til Knut Storberget hadde noen problemer med å leve seg inn i spillet så det ut som- hun fniste litt sånn innimellom. Vel, blei nå noen artikler ut av det, og jeg følte meg til tider som en skikkelig slitsom journalist som bare maste og maste. Men- det viste seg ikke overraskende at det lønte seg i den kaotiske situasjonen det faktisk var.

Så bar det hjem for en kjapp halvtime med søvn. Var deretter på skolen for første jobbmøte. Jeg har jo da som kjent fått tittelen "studentassistent", og kan skryte av å være med i HiOs nye studentkorps (og det har ingenting med musikk å gjøre, altså). Blei kjent med noen av de jeg skal jobbe med, fikk litt opplæring, arbeidskontrakt og det blei snakka om standvettregler og sånne ting. Veldig greit egentlig. Jeg tror faktisk det kan bli en ganske artig jobb, men det finner jeg ut allerede neste uke, da det er ungdomsmesse på Lillestrøm. Seinere skal jeg også ut til videregående skoler, og det veit jeg ikke om jeg gleder meg så mye til, men overlever sikkert det også.

Til tross for at det er år siden jeg la meg klokka ti sist, skal jeg gjøre nettopp det- legge meg.

Godnatt :)

Tante reisende Mari

Lag ditt eget kart


Ja, jeg er tilbake til verden, men jammen har jeg mye igjen å se! Flaks for meg at jeg har vært i Russland, sier jeg bare. Blir mye rødt av det... 19 land er ikke kjempemasse, nei. Det tilsvarer faktisk kun åtte prosent, det.

Tilbake til verden

Etter tidligere omtalte ensomme dager var jeg i dag tilbake til skolen som vanlig. Første oppgave for min litt friskere kropp var innspilling av vår utrolig gode film, som har arbeidstittelen Lovehearts. Dette føler jeg på meg kommer til å bli en schläger, helt klart. I alle fall har vi utrolig kule kostymer, og jeg fikk være Ronny på msn for noen minutter :) Nå gjenstår det bare x antall timer klipping og redigering, men det er jo bare gøy! (Det kan jeg jo si nå det, før vi har begynt.)

Har blitt skrekkelig kaldt ute nå, og jeg holdt på å fryse føttene av meg under timer med filming utendørs i dag. Var kanskje ikke så veldig bra for meg akkurat nå, men hadde ikke veldig mye valg. Vi var innom og varmet oss på en kafe i nærheten, så blei vel ikke så innmari ille. Må seriøst begynne å vurdere andre framkomstmidler enn sykkel, brrr....

Siden vi skal delta på terrorberedskapsøvelsen som er i mårra og onsdag har jeg faktisk fri i mårra. Det føles helt utrolig bra. Jeg er nødt til å finne ut av pensum i medieteori snart, særlig siden vi fikk eksamensoppgaven utdelt på fredag. Og jeg skjønte plutselig hvor lite jeg faktisk kan.

I mårra begynner mitt nye og bedre liv! Så får vi se hvor lenge det varer.

Hurra for seg!

Jeg har hatt litt tid til overs i løpet av helga, for å si det sånn, og leita etter noe på bloggen min. Da gikk det opp for meg at min O'store blogg faktisk fyller et halvt år i dag! Hurra, hurra :) Det nærmer seg faktisk hundre innlegg også, så har jo vært en ikke så verst aktiv blogg.

Men, den har vel kanskje ikke vært den mest brennaktuelle bloggen akkurat. Litt usikker på om jeg har lyst til å gjøre noe med det egentlig.

Ensom og forlatt

Det er sånn jeg har følt meg de siste dagene. Forkjølelsen min blei bare dårligere og dårligere, og jeg måtte altså være hjemme fra skolen på fredag. Og siden har jeg stort sett holdt meg innendørs på mitt lille rom, nesten uten å snakke med noen som helst. Skulle vært på pølsefest på fredag. Det blei ikke noe av. Skulle vært hos Tine på lørdag. Det blei ikke noe av. Det som blei noe av, var shoppingrunden på lørdag. Kjøpte veldig mye rart; nye og billige sko (likner mistenkelig på mine svarte sko, som er ødelagt), smykke, sykkelpumpe (endelig!) og anna stæsj. Jeg gikk faktisk hjemmefra, om Majorstua og ned til sentrum. Men det blei tydeligvis mer enn nok for min sjuke kropp. Da jeg stod på Jernbanetorget for å vente på bussen, forstod jeg plutselig bedre enn noen sinne hvordan de som tilbringer dagene sine der føler seg. Jeg blei skikkelig svimmel, og måtte bare sette meg ned. Satt så nære buss-stoppet som mulig, for ikke å bli forvekslet med de andre i nærheten, som hadde et enda tyngre hode enn meg. Bussen kom gudskjelov innen veldig kort tid, og jeg fikk stablet meg inn. Resten av dagen ble tilbrakt i sofasenga mi.

Derfra har jeg sett masse utrolig rare ting på tv, surfet et abnormt antall timer på nett, skrevet en reiseskildring fra Frogner (som jeg påstår har et ufortjent snobbete rykte), spist alt fra fiskepinner til pizza og lest nesten hver bokstav i tre aviser. Det er veldig fint å ikke gjøre noe som helst når man har tid til det. Når man ikke har det, blir det verre. Dessuten er det alltid bedre å ha masse tid til overs når man faktisk er frisk. I og med at jeg har hostet sikkert en million ganger, kaldsvettet og hatt andre festlige bivirkninger, har det bare ikke vært noe gøy i det hele tatt. Føler at jeg virkelig har meldt meg helt ut av samfunnet.

Men- i mårra har jeg store planer om å melde meg inn igjen. Har vært veldig mye bedre i dag, selv om hosten fortsatt er litt slitsom. Føles litt som om jeg har Kols i grunn... I mårra skal vi i alle fall gjøre innspilling av vår fantastiske empati-film, og jeg får besøk av Marte på kvelden. Jeg trenger å snakke med mennesker!!! Det blir stas.

Gave

Nå er det riktignok noen måneder siden bursdagen min (nøyaktig tre faktisk), men nettopp derfor blir jeg jo bare overlykkelig for å få en gave. Har helt glemt å nevne den, og det er urettferdig. Forrige lørdag kom Marte luskende med en stor, fin presang til meg. Og det var et fotoalbum fra Finnmarksturen vår. Tusen, tusen takk kjære Marte, det var en superpresang!






Skulle bare hatt et superbilde av albumet også, men det dårlige mobilkameraet mitt er det eneste jeg har for tida...

Fredag

I dag måtte jeg bare gi meg over- til forkjølelsen. Jeg skulle ha vært på skolen allerede klokka halv ni for å gjøre ferdig storyboardet til filmen vår, slik at det kunne leveres til godkjenning. Men neida. Jeg har sovet utrolig dårlig i natt, bare hostet og hostet... Stod opp halv åtte for å dusje, men blei bare dårligere og dårligere. Fikk ikke puste, hostet så jeg brakk meg og ja.... i det hele tatt. Jeg bestemte meg rett og slett for å bli hjemme. Og jeg tror ikke det var så dumt. Men det var en skikkelig dum dag. For i tillegg til siste filmforberedelser får vi i (nesten) dette øyeblikk utdelt eksamensoppgaven i medieteori. Den ble akkurat lagt ut på nett, så jeg får jo sett oppgaven. Men han kommer sikkert med noen gode tips tenker jeg, og her ligger jeg i senga mi omringet av nesespray, halslinser og kleenex. Hurra... Får håpe noen av mine medstudenter får med seg noe lurt og forteller det videre til meg :)

Håper ellers denne fordømte forkjølelsen gir seg snart. Hadde egentlig tenkt meg på brassbandnerdepølsefest i dag, men vi får se hvordan det går... I mårra skal jeg i alle fall til Tine. Også må jeg gjøre reiseskildringen ferdig i løpet av helga. Angst. Forkjølelse passer aldri, men i alle fall ikke nå! Slutt!

Kanskje det er fordi det er fredag den 13.?

Tilbakefall

Det viste seg at det ikke var lurt å skryte av verdens korteste forkjølelse. Den tok nok bare et lite hvileskjær i går, for i dag er den definitivt tilbake. Skikkelig irriterende å hoste, harke og snufse annet hvert minutt. I tillegg til å ikke få puste, selvsagt.

Etter en lang dag bestående av særskrivingsregler (altså når man ikke skal ha orddeling), lyssetting i baren på Samfunnet, verdens korteste intervju på Radisson SAS på Holbergs plass, en kort sykkeltur hjem, en tur på butikken, en tur på postkontoret og skinkesteik til middag, la jeg meg rett og slett ned på sofaen. Og blei værende der i nesten to timer... skrekk. Det er jo ikke noe lurt, siden jeg har tusen ting å gjøre. Men jeg håper soving gjør underverker for forkjølelse... (host-host, kanskje ikke, nei). Nå må jeg bare begynne på reiseskildring-oppgaven min og lage storyboard til vår fantassstiske film, så kan jeg legge meg igjen. Gleder meg :)

En annen meg

Etter å ha gått rundt og uffet meg i mange uker over håret mitt har jeg nå endelig gjort noe med det. Det har bare vokst og vokst seg helt ut av alle fasonger det en gang kunne tenkt seg å hatt. Men i dag tilbrakte jeg formiddagen hjemme på Hadeland, med blant annet hårklipp altså. Dessuten har jeg farget det... så nå er det sikkert ingen som kjenner meg igjen. Eller noe :) Det har i alle fall blitt kortere og betydelig mørkere. Er uvant, men det går seg nok til.

Jeg tror ellers jeg har hatt verdens korteste forkjølelse. Skal ikke klage over det, altså. Jeg tror kanskje det å traske gatelangs nattestid ikke har vært det beste for meg... Mandag var jeg ganske sliten og snufsete, og da jeg våknet tirsdag føltes det som om jeg skulle dø veldig snart. Men siden vi skulle presentere radioinnslaget vårt var jeg nødt til å karre meg ut av senga. Jeg kan nok ikke ha sett helt frisk ut, for hu NRK-dama kom bort til meg etter vi hadde hørt gjennom vårt innslag og sa at jeg kunne gå hjem... Men jeg var så nysgjerrig på de andres, så jeg holdt ut. Etter radiotimen sykla jeg hjem og la meg under dyna. Det må ha gjort susen... eller kanskje det var mammas kjøttkaker? I alle fall føler jeg meg mye bedre i dag :) Men spørsmålet er- hvor bra føler jeg meg? Så bra at jeg kan begynne på språklig formidling-oppgaven min? Eller er jeg fortsatt litt halvdårlig slik at jeg kan ligge litt til på sofaen og synes synd på meg selv? Tja...

Mens jeg er inne på oppgaver- hjelp søkes:
1) Lage en tre minutters film ut fra dette sitatet: "Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv".
2) Lage en annerledes reisereportasje: "Utenfor løypa i Oslo. Skriv en tekst der du forteller om et strøk, en gate eller et mindre område i Oslo. Teksten skal formidle opplevelser, stemninger og sanseinntrykk og gi leseren en følelse av hvordan det er å være akkurat der".

Anyone?

Aldri mer Ikea...

...eh, i alle fall ikke på veldig lenge.

Sånn cirka en måned etter at jeg var på Slependen og kjøpte garderobeskap, har jeg nå endelig fått tatt meg en tur dit for å bytte speil-skapdøra som var ødelagt. Jeg fikk den opp trappa uten de store anstrengelsene (merker en utrolig framgang på trappekondisen min, bare så det er sagt), og da jeg fikk av pappen utenpå var den faktisk hel. Puh. Stakkars Tine var med på Ikeaturen min, det blei akkurat plass til henne ved siden av skapdøra. Kanskje greit å ha henne med, så hadde jeg noen øyne som så til høyre også :) Fikk tatt en snartur innom leiligheten hennes, og jeg blei så misunnelig! Jeg vil også ha min egen leilighet! Snufs... det var virkelig koselig der, og romslig- ikke minst! Kom meg jo aldri dit i helga, så nå skal vi prøve igjen på lørdag. Blir bra.

Vel, da var det "bare" å få døra montert fast til skapet. Noen som føler en sterk trang til å hjelpe meg? :)

Helga snart over

Hm, det har jammen vært en ganske slitsom helg. Og jeg har fått utretta usedvanlig lite nyttig i løpet av disse to helgedagene. Men jeg har traska ganske mye gatelangs (hm), og kanskje jeg blir skikkelig sprek! Eh, vel...

Vi hadde jo en god plan i går, men ikke overraskende gikk den i vasken. Karianne, Marte og Linda var hos meg og spiste taco. Så skulle vi egentlig videre til Tines innflyttingsvorspill, men kom oss aldri så langt... Uff, dette skjer alltid når vi er sammen. Men vi kom oss da ut, og det er i alle fall en fremgang! Vi møtte flere fra Tines fest ute på byen, Justisten var tydeligvis stedet å være i går. Jeg møtte utrolig mange mennesker jeg kjente, flere fra Hadeland faktisk. Det var kjempeartig. Fikk dessuten møte Tines kølappsystemgutt (les i Tines blogg hvis dere trenger forklaring), og han var veldig hyggelig. Og hadde hyggelige kamerater. Vi var på Justisen til det stengte faktisk, og etterpå var det selvfølgelig klart for mat; denne gang på 7-11. Etterpå trasket jeg hjem. Dette var en litt sparsom oppsummering kanskje, men jeg tror vi lar det stå sånn, jeg :)

I dag kom jeg meg aldri opp av senga. Eller, krøka meg vel ut sånn i halv tre-tida en gang. Hadde store planer om å sykle meg en tur; det har jo vært fantastisk fint vær i dag. Men jeg sovna plutselig på sofaen, og da jeg våkna igjen hadde sola nesten gått ned.... Forhåpentligvis fortsetter det fine været, og jeg får flere sjanser til å sykle i fint vært (og ikke bare regn- angst). Hmmmm... ser akkurat på værmeldingen nå, og det ser ikke bra ut. "Forbigående gløtt av sol"... eh, jada.

Nå har jeg to valg: Lese masse aviser fra i går (kom nemlig aldri så langt) eller åpne bøkene mine og lese pensum. Et tredje valg er selvfølgelig å se på tv. Hmmm...merker at det mellomste valget frister definitivt minst.

Håper alle har hatt ei kjempefin helg! :)

Huskelapp er fint

Jammen hjalp det ikke med huskelapp, gitt! Da jeg gikk hjem fra O'store byen i dag (natt) kunne jeg synge og tralle i vei til radioen på mobilen min. Hurra for meg. Og hurra for en kjempekveld. Dessuten hurra for at jeg nå skal legge meg.

Husk...

...å ta med kabelen som gjør at jeg kan høre på radio på mobiltelefonen når det er en sjanse for at jeg kommer til å tusle hjem! Å gå en hel time bare å høre på mine egne tanker kan være ganske så slitsomt.

Hvis jeg hadde vært kul og trendy og in og alt det der hadde jeg selvfølgelig hatt en dings som hadde spilt musikk for meg uansett hvor jeg var i verden. Men nå er jeg engang ikke det, da. Aner ikke hvordan man skulle puttet musikk inn på den lille duppeditten. Jeg hadde jo ikke engang brent en CD før i sommer- da jeg stod der med sånn cirka 1000 jobb-bilder jeg hadde lyst til å ha med meg videre... Uansett. Det gikk nå fint.

Fredag er fredag, og denne har gått med til redigering av radioprogram, skulking av time pga ikke ferdigredigert radioprogram, salatmiddag, vin og masse god mat (og kake) hos Siv og Ørjan og omtrent akkurat en times gåtur hjem.

Hjelp, når jeg hører avisbudet legge Aftenposten utenfor døra, er det et tegn på at jeg burde legge meg?

Bildeoppgave

Jeg tenkte at siden jeg har fortalt så mye om styret med å få tatt bildene til skoleoppgaven, så skal dere i alle fall få se dem. De er ikke verdens beste akkurat, blir dessuten litt pussig når de er så små... vel, vel.

Oppgaven var å ta et portrett, et landskapsbilde og et stilleben. Og alle i horisontal.





Min eldste niese, Malin.
















Fra Frognerparken. Utrolig kult å ta bilder der, er veldig mange linjer å "leke" seg med. Dessuten er det mange flotte farger for tida.











Dette er altså "juksebildet" mitt. Er tatt i vår en gang, da jeg laget en reportasje om velvære for eldre. Gode, gammeldagse hårruller vekker vel festlige assosiasjoner hos de aller fleste :)


P.S: Jeg har prøvd i en halvtime å få lik avstand mellom bildene, men blogger motarbeider meg. Irriterende.

Messe-Mari

Ubeskrivelig deilig med en dag tilnærma fri. Møtte Hege, Malin og Emma da de kom med toget og fulgte dem til Helga sitt kontor. Malin har allerede vært der, og Emma synes det var ganske så urettferdig. Mens de var der på besøk var jeg og snakka med en ANB-mann angående jobb. Han kunne egentlig si veldig lite. Sjansen for at jeg får noe å gjøre før jul er veldig liten. Men, blir det helt krise skulle de ringe meg. Etter jul var sjansen ganske mye større- så da får jeg bare vente og se. Han virka i alle fall veldig positiv, og det er jo bra.

Om jeg ikke fikk jobb der akkurat nå fikk jeg i alle fall en annen jobb idag! (jfr overskriften) Jeg kan de neste månedene titulere meg som studentassistent. Det betyr at jeg skal forklare mange videregåendeelever fordelen med å velge Høgskolen i Oslo foran alle de andre utdanningsstedene. Jeg skal møte disse små, håpefulle på deres skoler og på forskjellige messer, først og fremst i Oslo. Men noen assistenter skal også på tur til Bergen, Stavanger og Trondheim. Akurat disse turene passer såklart veldig dårlig med min noe travle timeplan i januar og februar (...hjelp, den er skikkelig stappa allerede). Men hvis jeg er riktig heldig kan jeg kanskje få med meg en tur til Stavanger, sponset av høgskolen selvfølgelig :) Jeg har ikke engang spurt hvor mye lønn man får, men tror ikke det er fett akkurat. Var vel snakk om drøye 100 kroner timen eller noe. Jeg gjør dette mest for erfaringens skyld, og selvfølgelig litt fordi det ser fint ut på CV'en ;)

Har tusla rundt med mine tantetroll og Hege i byen idag, men klarte faktisk det kunstykket å ikke bruke noen penger- bortsett fra på mat, da. Var frista noen ganger, men jentene hadde ikke akkurat masse tålmodighet på lager... så blei lite kikking. Må seriøst komme meg på en ordentlig shoppingrunde snart. Virkelig. Etter at jeg sendte alle jentene på toget hjem til Hadeland igjen sykla jeg til Frognerparken for å ta de siste bildene til min stillbildeoppgave. Uff, jeg veit ikke helt om jeg orker å forklare engang alle problemene jeg har hatt med denne oppgaven.
Her kommer kortversjonen (helt sant): Mitt eget lille digitalkamera sluttet å virke for en liten stund siden. Jeg lånte ett på skolen, men der var batteriet ødelagt. Og da jeg fant ut det var alle de andre kameraene reservert. Jeg fikk låne Erik sitt, men bare i to dager, for han skulle ha det med tilbake til Finnmark. Da fikk jeg tatt portrettbilde (av Malin) i alle fall. Lånte pappa sitt kamera, men fikk det ikke til å funke, og plutselig satt jeg der med et kort fullt av bilder og ingen kortleser. Pappa måtte derfor komme innom Jarenøvelsen i går, reise for å kopiere bildene over på en CD og komme med den til meg. Og da lånte jeg mamma sitt kamera, som jeg har tatt landskapsbilde med idag (i Frognerparken). Og du nevnte Murphys lov, Tine? Nå er det i alle fall tilnærmet i orden. Jeg har de to nevnte bildene på minnepennen min, mens stillbildet mitt finnes på en CD. Akkurat dette bildet har jeg jukset litt med, bruker nemlig ett jeg har tatt fra før... Jaja.

Har følt meg skikkelig flink idag. Har vært litt guide, fått med meg mange butikker uten å bruke penger, snakka om jobb, fått jobb, sykla, vært på skolen seint og har tatt bilder. I tillegg har jeg øvd, faktisk over en time. Det eneste som må trekke ned er at jeg i ett måltid (på McDonalds) klarte å skvise nedpå nesten en tredjedel av min daglige kaloridose.

Og jeg merker etter den siste setningen der at gleder jeg meg til å lære om kommaregler i språktimen i mårra :)

Regn!

Se på denne:
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=132867

Og jeg syklet akkurat da, til opplysning. Har aldri vært så våt i hele mitt liv. Tror kanskje det er inkludert når jeg dusjer....

MASSEMASSE regn, altså!!!

Se denne filmen på kino!

Kun 34.000 mennesker har sett Reprise på kino så langt, til tross for at den har fått fantastiske kritikker.

Filmen er valgt ut til å være Norges Oscar-kandidat i år. Jeg så denne filmen på torsdag, og synes den var utrolig bra. Det kan ha noe å gjøre med at jeg gikk rett fra en time på skolen der vi snakket om forskjellige teknikker brukt i film- og denne filmen inneholder så utrolig mange ting jeg aldri har sett i noen film før. Men uansett likte jeg den veldig godt.

Kort historie (stjålet fra VG): De to unge kompisene Philip (Anders Danielsen Lie) og Erik (Espen Klouman Høiner) har skyhøye litterære ambisjoner. De baler med angst, kjærlighet og forventningspress. Deres vennskapskrets - selve kjernen av ironigenerasjonen - er navlebeskuende opptatt av å slenge dritt om folk generelt, og kvinner spesielt.

Jeg kan være enig i at filmen av og til har et tempoproblem (kan bli litt treig), men det er så mye flott å se på og følge med på hele tida. Derfor synes jeg ikke tempoet blir et problem uansett. Jeg synes de tre hovedrolleinnehaverne (Danielsen Lie, Klouman Høiner og Viktoria Winge) er innmari gode, og det er flere festlige biroller (bare nevner Henrik Elvestad og Henrik Mestad).

Jeg ser virkelig ingen grunn til at 156.000 har sett Uro, mens kun 34.000 har sett Reprise. Spør du meg er Reprise mye, mye bedre enn Uro.

Løp og se!

Nerdenes helg

One time, at band camp....

Hvor mange ganger jeg har hørt denne replikken når jeg forteller at jeg spiller i korps aner jeg ikke :) Jeg må jo bare innrømme at jeg rett og slett ikke forteller at jeg spiller i korps hvis jeg ikke har tid til å forklare hva det faktisk går ut på. Jeg går ikke rundt i uniform og spiller marsjer hele året. Det er ikke en gjeng med mennesker som ikke klarer å tenke på noe annet enn korpsmusikk. Jeg sitter ikke hjemme og hører på korpsmusikk hele dagen lang. Det er faktisk mer seriøst enn som så. Hvis jeg har ett minutt på å forklare hva hobbyen min går ut på, forteller jeg gjerne. Og det er ikke akkurat et hemmelighet. Hvis jeg bare får lov til å si at vi spiller mange konserter med utrolig mye forskjellig musikk. Og vi konkurrerer.

Akkurat konkurranse har vært grunnen til at jeg har forlatt hovedstaden denne helga. Vi kom som tidligere nevnt sist i NM forrige sesong, noe som betyr at vi må gjennom en kvalifiseringsrunde. Reiste ut av Oslo allerede i to-tida, og kom derfor alle pendlere og høstferiemennesker i forkjøpet. Og var veldig fornøyd med det. Det betydde at vi kom fram til Lillehammer sånn cirka halv fem, og lagde middag og greier. Slappa litt av og suste rundt før det var tid for øvelse klokka åtte. Det var en pussig opplevelse å spille i et så tørt studio. Og skikkelig skummelt. Alle feil var utrolig tydelige... og stykket vi spiller er veldig gjennomsiktig på den måten. Vel, øvde nå litt, og etterpå var det tilbake til Birkebeineren. Det blei vel noe seinere enn nødvendig kanskje, men jeg hadde jo sovet så lenge ut over formiddagen at jeg ikke var trøtt i det hele tatt. Oppe igjen på lørdag, starta allerede klokka ti. Veldig nervepirrende med innspilling på den måten vi var med på. Alle ønsker at alt skal være perfekt hele tida, men det er jo bare ikke mulig. Blir veldig anspent og redd for at noe skal skje, i alle fall hvis du har litt tid til å sitte og høre på... mens andre spiller. Er jo bare å håpe på det beste. Etter ganske mange opptak tror vi at vi blei rimelig fornøyde, så da er det bare å sende opptaket inn til de O'store dommerne og håpe at de synes vi er best! :)

Var innom Gjøvik og spiste middag før det var hjem til Hadeland. Var innom tanteungene mine en tur, prøvde å få gjort fotooppgaven min. Men det var ganske utålmodige fotoobjekter, for å si det sånn... Får se gjennom bildene i mårra. Har i alle fall lånt pappas kamera, så har fortsatt noen dager på meg. Var kjapt innom foreldra mine for å dusje før jeg reiste til Karl. Der feiret vi at vi endelig er ferdig med innspillinga, med en betydelig mengde vin :) Og for en kveld det blei. Som tidligere nevnt her hører jeg nesten aldri på korpsmusikk. De få gangene i året jeg gjør det, er gjerne før store konkurranser, og det er nyttig å høre akkurat det stykket du skal spille gjort av noen andre. Nå holder vi på å velge stykke til NM, og hørte derfor gjennom en mengde alternativer i løpet av kvelden. Vi hørte på opptaket vi selv hadde gjort (og fant ut at vi faktisk var ganske fornøyde!), i tillegg til å lage noen interessante opp-speeda versjoner av kvalikstykket (hehe). Det hele utviklet seg til noe av det mest nerdete jeg har vært med på. Jeg er egentlig mest fornøyd med at jeg klarte å reise hjem så tidlig som halv to, og lot meg ikke overtale av Karl-beboerne til å kræsje på sofaen der.

Idag var det årsmøte, der det vel ikke akkurat skjedde noe veldig spennende. Vi har fått ny korpsleder, og noen styremedlemmer, men ellers lite nytt å melde. Var ufattelig deilig å komme hjem til Oslo og bare slappe av på sofaen... Jeg sovna såklart cirka ti sekunder etter at jeg la meg ned på sofaen. Er derfor veldig sulten nå, og skal lage med litt middag tenker jeg!

Så er det snart ei ny, travel uke...

Kosefredag

Endelig er det fredag igjen! Og idag har jeg tenkt å fortsette noe av den trenden jeg har starta denne uka- jeg skal skulke ;-) Nå har jeg ikke tenkt å skulke hele tida, altså, bare så det er sagt. Det er bare det at denne uka her har medieteorien vært full av ting jeg har gjort på Blindern før. Og når jeg har tusen andre ting å ta meg til, er det egentlig et ganske enkelt valg.

Dagen i går var bare laaang, med blant annet språklig formidling, mange videotips og utdeling av ny oppgave (grusom: skal lage en tre minutters film ut fra "du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv") før vi suste avgårde til Wayback og opptak til radioinnslag. Vi fikk snakke med både en innsatt på prøve og en i stiftelsen, så det var jo supert. Nå har vi sånn cirka 40 minutter opptak- og skal lage et program på mellom 5 og 7 minutter... MYE redigering må til altså. Det var jeg som endte opp som intervjuer, og ikke overraskende var det kjemperart å høre seg selv. Håper jeg i alle fall slipper unna å blokke programmet... Etterpå var Erik og jeg på kino- så Reprise. Erik synes filmen bare var treig, men jeg likte den faktisk veldig godt.

I dag sov jeg leeenge. Kjempedeilig. Eller, avbrutt av søppeltømmere kvart over seks og svigerinna mi som spiste frokost kvart over sju. Men sovnet igjen begge gangene. Har rydda litt, pakka litt og er egentlig ganske klar. Skal til Lillehammer i helga. Siden det gikk så dårlig med oss på NM i februar (sist faktisk, kjempestas...), så må vi spille inn kvalifiseringsopptak. Da skal dommere høre på oss og noen andre, og bestemme hvem som får beholde plassen i elitedivisjonen. Vi krysser fingra! Skal altså til Lillehammer, overnatte der, også spille inn i NRKs studio i mårra. Deretter bærer det hjem til Hadeland. Der blir det vel en liten fest tenker jeg. Skulle jo vært i Oslo og feira bursdagen til Helene, men må tilbake til Hadeland på søndag. Er årsmøte klokka tolv, så orker ikke å reise fram og tilbake. Får ta det igjen en anna gang, Helene! :-)

Håper alle får ei kjempekoselig helg!

Ferdig!

Nå har jeg levert debattinnlegget mitt- to ganger også ser det ut til. Det betyr at jeg ifølge Marte kan gå fra en veldig altoppslukende prosess (der man ikke har sanser for noe annet mens det pågår, og der man blir superegoist, selvsentrert og selvmedlidende) til å være atter sosial og generelt grei igjen. Jippi :-)

For å bli enda mer grei skal jeg sove. Det hjelper på alt!

Stresseonsdag

Hm, overskriften er kanskje ikke helt dekkende, men close enough.

Dagen begynte alt for tidlig, mine sovegener var ikke fornøyde. Klokka ringte jo ikke tidlig engang, den var tjue over åtte, men allikevel. Jeg må ha slått den av, men det husket jeg ikke noe av da jeg våkna ti på ni... Fikk det litt travelt da, ja. Men klokka ti var jeg klar for et intervju til en jobb i studentadministrasjonen på HiO. Jobben går ut på å informere videregående-mennesker om studenttilbudet, og vi skal rundt på skoler og messer. Høres jo greit nok ut det. Intervjuet var veldig rart. Skjønner ikke, det er veldig in for tida å finne ut om folks personlighet og psyke. "Hvordan ville vennene dine beskrevet deg", "Hva er du stolt av" og "Hvilken personlighet ville du hatt i en stor gruppe med mennesker" var noen av spørsmålene. Synes nå det gikk sånn tåelig greit.

Da jeg sykla hjem etterpå begynte det selvfølgelig å regne, så jeg blei skikkelig våt.. Så virkelig ut som et klissvått dyr da jeg krabba meg oppover alle trappetrinnene. Blei litt tid til skravling sammen med min bror før jeg forsøkte å gjøre noe fornuftig. Jeg holder på med det fordømte debattinnlegget- blir sliten av mindre. Jeg får det ikke til å henge sammen, og alt er bare teit. Blir sånn tulleargumentasjon...og jeg får av og til sykelig lyst til å gripe til argumentasjonsknep jeg veit ikke er lurt å bruke... vel, vel. Forhåpentligvis blir jeg ferdig om ikke lenge. Har vel det meste med, men gjelder bare å få det i riktig rekkefølge. Har holdt på med dette stort sett hele tida, i tillegg til å lese litt. Synes jo i grunn jeg har vært ganske flink idag, da, sånn egentlig.

Har dessuten spist en fantastisk god middag av kokk Erik- lam, poteter og blomkål- pluss eplekake (lagd av moi). Tror ikke han får lov til å emigrere til Finnmark for vinteren faktisk, så god mat som han lager... men er jeg redd jeg ikke får gjort noe med at han reiser på søndag. Neste gang jeg ser han er det januar, og han er pappa. Snodig det der.

Anyways, får vel gå tilbake til å rydde i debattinnlegget. Eller kanskje se bittelitt på tv først? De sier jo det er lurt å la det ligge litt- for så å gå tilbake til det. Kanskje best å følge dette rådet akkurat nå!

Susemandag

Dagen idag har bare vært...ja, bare rar. Har gjort veldig lite fornuftig og tida har bare gått. Til tross for at jeg la meg tidlig i går brukte jeg superlang tid på å stå opp. Klarte endelig å karre meg ut av senga og ned til byen sånn rundt halv elleve. På tips fra min bror tenkte jeg snakke med noen i ANB angående jobb der. Eller, rettere sagt, en bestemt person. Som viste seg å ikke være lett å få tak i. Var der først litt over elleve, og da trodde de i resepsjonen at han spiste lunsj. Jeg kom tilbake en time seinere, og da var han i møte. Da hadde jeg to muligheter: Gå tilbake til skolen og gå glipp av bare litt av forelesningen som begynte halv ett eller vente til han var ferdig på møte om en halvtimes tid. Jeg valgte det siste. Litt fordi det var irriterende å ha vente så lenge uten å få snakke med han, og litt fordi temaet "Stilistikk" ikke fristet sånn veldig. Gikk litt rundt nede i byen, var innom alle mulige slags rare butikker, og leste Dagbladet omtrent fra første til siste bokstav. Så inn igjen i resepsjonen, til damen som nå kjente meg igjen... Og da fikk hun tak i han, men han skulle såklart videre til et annet møte. Og han anbefalte at jeg ringte for å avtale et tidspunkt... Greit. Da var klokka sånn cirka halv to. Og timen min hadde vart i to timer allerede, men hadde fortsatt over to igjen. Gå tilbake eller suse litt mer i sentrum? Jeg valgte det siste... Men mitt humør tilsa ikkenoe særlig shopping faktisk, så endte opp med et par kort og matvarer.

Kom hjem- suste enda litt mer. Har lest litt, chatta litt, sett litt på tv, lest litt til. Og nå sitter jeg her og forsøker å gjøre ferdig debatt-svaret mitt. Angst. Jeg er virkelig ikke skapt for å lage debattinnlegg. Det ante meg på forhånd, og jeg har fått mine anelser bekreftet. Jeg klarer liksom ikke å få noe særlig schwung over det hele, for å si det sånn. Blir bare sånn tulle-argumentasjon... Dessuten var utvalget av innlegg vi kunne svare på litt rart, synes jeg, og har endt opp med å svare på en som ikke skjønner hvorfor menn får gi ut bøker når menn vitterlig er bedre forfattere enn kvinner... En noe merkelig påstand- definitivt- men ikke så lett å argumentere mot innlegget hans allikevel. Og det til tross for at jeg har lest maaange sider om argumentasjon de siste par dagene. Vel, vel. Får ikke tid i mårra, og onsdagen håper jeg vi skal gjøre noe radio-greier i tillegg til at jeg skal spise middag med Helene. Så da er det vel best å bare sette i gang...

Note to self

Drikk ikke en halv flaske musserende vin i et vanvittig tempo, selv om du er på et vorspill der du ikke kjenner noen. Særlig ikke etter å ha drukket en hel flaske vin først.

Jeg, en synder

Etter over ni måneder stort sett uten godterier (tre sprekker i løpet av den tida er IKKE mye, og hadde sammenheng med større høytider eller større nedturer i livet mitt) har jeg nå syndet.

Jeg har spist ganske mye av en pose Tortillachips. Med ost.

Kongelige

Fordelen ved å bo i Norge, et land der de kongelige ikke må være minst 100 meter unna folkemengden:
Ei søt, lita jente kan gi kronprisesse Mette-Marit blomster når hun er på besøk på jentas forblåste hjemsted.

Ulempen ved å bo i Norge, et land der de kongelige ikke må være minst 100 meter unna folkemengden:
Du risikerer å nesten sykle på den tidligere nevnte kronprinsessen når du er på vei til skolen.

Pinlig.

Noen som kan hjelpe meg?

Vi skal lage et radioinnslag til et magasinprogram og er i idéfasen. Derfor mottas alle forslag om glimrende radioreportasjer med stor takk!

Vi har vært inne på å finne noen som holder på med noe veldig rart/sært/sjeldent eller noe liknende. Det er ikke så lett å finne sånne mennesker, så derfor: er det noen dere kjenner som holder på med noe veldig rart eller har en artig hobby? Samler på noe merkelig?

Ellers er det bare å komme med andre tips, altså!

I begynnelsen av studieåret var alt bare fint, og det var kjempegøy å lage mer eller mindre useriøse oppgaver. Nå forventes det plutselig mer av oss, og "ordentlige" oppgaver blir delt ut til stadighet. I dag leverte jeg altså en oppgave i språklig formidling, seinere på dagen viste vi vår ett minutt lange film. Men det var jo egentlig bare stas, for vi fikk veldig mye skryt. Veit ikke helt hva de hadde forventet seg av oss, men de blei i alle fall positivt overraska over (stort sett) alle sammen. Ellers har vi altså denne radiooppgaven som skal leveres om tre uker og evalueres av NRK-dama. Skummelt. I tillegg skal vi svare på et debattinnlegg, nok en oppgave i språklig formidling. Dette er ikke akkurat min sterke side. Det er dessuten kun to uker til vi skal presentere tre stillbilder foran alle i klassen; et portrett (noen som melder seg frivilig som modell?), et landskapsbilde og et stilleben. Og neste uke får vi nok en videooppgave. Hjeeelp.

Og det er ikke akkurat som på Blindern, med noen få undervisningstimer i uka. Neida, det er fullt kjør hele tida. Hvordan skal tiden strekke til??? Tror jeg skal tenke litt på akkurat det mens jeg spiser plommer og ser på "So you think you can dance?" på TVNorge :-)

Oppgaveangst

Jeg hadde nesten helt glemt hvordan det er å bekymre seg over innleveringsoppgaver, men nå kommer jammen følelsen sigende. Ja, for ikke å si fossende.

Her sitter jeg med en ufattelig dårlig nyhetsmelding, og har brukt fem sider på å påpeke en del av feilene som gjør den til en dårlig tekst. Etter å ha slaktet hele greia skal jeg altså skrive saken så den blir ikke bare forståelig, men absolutt helt glimrende og feilfri. Ja, riktig. Jeg blir jo bare sittende og pirke og pirke og kommer ingen vei. Teksten er bare gjort så fantastisk dårlig at det er nesten umulig å finne ut hva den egentlig handler om.

Jeg får trøste meg med at det er utrolig mange måter å gjøre det på, og at min tekst uansett ikke får blitt verre enn den opprinnelige. Og at vi får tilbakemeldinger fra språknerdelærerne våre med en mulighet til å forbedre oss før den eventuelt skal leveres inn som en del av eksamen på slutten av semesteret.

Fattig trøst akkurat nå.

Syklist i Oslo

Tenkte jeg det ikke.

Etter en drøy måned som syklist i Oslo har jeg funnet ut at det rett og slett er livsfarlig. Folk blir sure hvis du sykler i veien og de blir sure når du sykler forsiktig på fortauet. Ingen skjønner hvor du skal sykle uten at du vifter med hendene, og siden jeg har svært dårlig balanse bør det helst ikke gjøres med feks trikkeskinner i nærheten. I dag var jeg innom for å fikse sykkelen min, noe som forresten tok sånn cirka femten sekunder. Følte meg litt teit, ja. Men da jeg skulle sykle derfra svingte jeg bare ut på fortauet fordi det ikke var mulig å komme seg ut på veien akkurat der. Litt lenger bortenfor kom det en sur kar som ropte "trafikken foregår i gata!" til meg. Han var kjempehyggelig- ikke. Skjønner ikke problemet hans. Fortauet var MER enn stort nok for oss begge, og jeg syklet oppriktig talt kjempesakte. Da jeg etter hvert kom meg ut i veien og svingte inn til høyre holdt jeg på å kjøre på en anna fyr, og han var jo i alle fall helt ute på tur. Han syklet på venstresiden, han! Og var så hyggelig at han ropte noe sånn som "det går jo ikke an å sykle i Oslo lenger med sånne som deg i trafikken".

Eh, excuse me?

Men, jeg akter å fortsette å sykle til det ikke er mulig på grunn av store snømengder. Det får meg utrolig raskt, og ikke minst billig, fram. I tillegg kommer jo selvfølgelig det fantastiske at det nærmest kan kalles en form for trening, i alle fall etter mine standarder.

En kort (?) oppdatering

Jeg er visst blitt skikkelig treig til å oppdatere bloggen min i det siste. Det betyr bare at jeg har fryktelig dårlig tid... Hele helga var det spilling. Fredag kveld, lørdag fra ti til tre. Var i Bjørnemyr etterpå, før jeg reiste til Karl. Så opp igjen på søndag, spille fra elleve til to. Reise til Nittedal for å spise pizza på Peppes og spille konsert. Så hjem... så på Wallace and Gromit med Erik som er nedover nå. I går var det sove lenge, så skole (veldig kjedelig- exphilpensumet all over again) før jeg kom hjem til ferdiglaget middag :-) Ikke overraskende var det fisk... men en veldig god fisk! Deretter prøvde jeg å gjøre litt skolearbeid før Marte kom på besøk for å se litt på tv. Vi fikk besøk av en nysgjerrig fyr, men ellers blei det litt Top Model og mye Akutten.

Idag har det vært fullt kjør helt fra jeg ikke skjønte hva som skjedde da mobilen ringte klokka sju... Suste til skolen på en sykkel som sårt trenger litt pleie. For lite luft i ett hjul og bare forbrems er litt...ja, ikke så trygt kanskje. Hadde gjesteforelesere i hele dag. Først var det Line Alsaker fra NRK Radio. Hun kom med en oppgave til oss- vi skal lage et radioinnslag på mellom fem og sju minutter. Grøss. Vanskelig altså. Gjenstår også å se om gruppa mi kommer på noen gode ideer. Men forelesningen var i alle fall morsom. Så hadde vi en lang pause som vi ikke fikk brukt til noe fornuftig før vi hadde nok en gjest på besøk. Nå husker jeg ikke etternavnet, men han het i alle fall Lubica (eller noe liknende) og er serber. Hvis noen husker en mann som skreiv for Dagbladet fra krigen på slutten av 90-tallet så var det han. Han snakket om journalistikk nedenfra og hvordan få talt de svakestes stemme..og sånne ting. Han var veldig flink, absolutt. Men jeg var bare litt trøtt. Så var det bare å suse hjem (litt tidligere enn planlagt, det var jo bare supert) og spise fiskerester fra i går. Så på øvelse og spille Toccata i et tempo som kanskje ikke var så gøy. Men blir sikkert fint. Jeg var bare vanvittig trøtt...så derfor kjørte Kjetil hjem mens Vidar og jeg bare satt på- og slappet av. Veldig bra :-)

Hvorfor skrive her nå da, hvis jeg er så trøtt som jeg skal ha det til, lurer du sikkert på. Svaret er at jeg ikke har lyst til å legge meg fordi jeg ikke har lyst til å stå opp igjen i mårra. Egentlig har jeg fri på onsdager, men vi er ikke ferdig med å redigere filmen vår om Lise ennå... Så skal møte folka på gruppa mi og gjøre det. Forhåpentligvis tar det ikke alt for lang tid. Har dessuten en kjæmpeschwær oppgave å levere til språklig formidling. Den er helt håpløs. Har fått en artikkel som er vanvittig dårlig skrevet, også skal vi forklare hvorfor den er det og hvilke sjanger/stilkrav den bryter med...vi skal dessuten skrive om hele greia så den blir forståelig og helt superbra. Jippi... dritvanskelig. Har begynt såvidt, men regner med at mesteparten av dagen går med til det. Håper bare jeg rekker å snike meg innom ANB og fiske etter ekstrajobb og fikse sykkelen "min" også...

Puh, jeg har et skikkelig travelt og interessant liv, gitt. Yeah right.

Fredag igjen!

Det er deilig å kunne bruke "fredag" i en overskrift. Blir veldig fornøyd av det :-)

Denne uka har flydd avgårde. Virkelig. Tirsdagene er lange. Begynner på skolen halv ni og er ferdig kvart over fire. Så er det å nisykle hjem, kanskje hive i seg noe å spise før jeg suser ut av døra sånn rett etter fem en gang for å reise på øvelse. Avhengig av hvor lang tid jeg bruker på å finne en parkeringsplass (som gjerne er ganske lang tid så seint på kvelden), er jeg hjemme sånn en gang rundt kvart på tolv. Det er en laaang dag.

Vanligvis har jeg fri på onsdager, men denne onsdagen gikk med til filmingen av vår første kort-kortfilm. Min gruppes del handler om Lise som forsover seg til eksamen, og slutter da hun løper inn resepsjonen. Vi hadde planlagt det meste på forhånd, så det gikk overraskende bra å filme det egentlig. I og med at vi for det meste filmet ute, var det ikke så mange utfordringer med lys o.l. heller, så det gikk nå greit. Vi fant et supert sted å filme, en kjempefin bakgård. Etter ei stund kom det en gammel dame og lurte på hva vi gjorde der. Vi måtte smile veldig pent før vi fikk fortsette, men også det gikk fint.

Onsdagen fortsatte med et Ikea-helvete uten like. Sammen med foreldra mine var jeg på Slependen. Aldri mer, det er helt sikkert. Det var alt for stort og alt for få snarveier. Og den lange veien til kassa var nesten helt latterlig. Nei, takke meg til Furuset. Fikk nå endelig satt sammen et klesskap som ikke kostet alt i hele verden, og suste rundt for å finne alle delene. Da vi kom til kassa hadde vi selvfølgelig noe helt nederst som strekkoden ikke syntes på, så måtte ta av alle de tungene delene for å komme fram til den. Irriterende. Men det var ingenting i forhold til jobben som venta oss med å få hele skiten opp alle trappene. Gikk tusenvis av ganger opp og ned, og da vi skulle ta opp speildøra oppdaga vi at den selvfølgelig var ødelagt... det betyr at jeg må ut på Ikea igjen og bytte den. Arg. Et par timer seinere liknet det da et klesskap, om ikke annet. Men gulvene her er ikke akkurat rette, så det doble skapet heller skikkelig framover. Skal prøve å få noe under det så det ikke blir så ille. Å sette inn hyllene var også ganske stress, det var mange av de skruegreiene som bare ikke ville sitte... Og den øverste hylla i det store skapet måtte jeg ha oppe på hodet mitt mens jeg satte inn de dumme skruene... Hadde vært LITT lettere å vært flere, for å si det sånn... Vel, vel, nå har jeg klesskap! :-)

Torsdag lærte vi om redigering på skolen. Det var litt vanskelig, men ganske artig også. Litt frustrerende at vi hadde gjort mange små feil underveis, men ordna seg det aller meste med en snill og tålmodig lærer. Vi kom ikke så veldig langt, men den lille snutten vår burde vel være ferdig om ikke alt for lenge uansett. Blir artig å se alle delene satt sammen til en hel film!

I dag har jeg bare slappet av og lekt husmor, hehe :-) Jeg har vasket mange klær, ryddet inn det siste i klesskapet mitt og bakt. Det vil si, bakinga er jeg ikke helt ferdig med, jeg har noen kanelbolleliknende ting til heving akkurat i dette øyeblikk. De ser litt rare ut, men jeg er helt sikker på at de kommer til å smake fantastisk! Skal hjem til Hadeland i helga, spille stort sett. Også skal vi ka konsert i Nittedal på søndag. Det minner meg om en ting, må huske på å ta med skjørtet mitt ja... hvor enn det er hen. Vel, nå skal jeg starte helga med å putte kanelbolleting inn i ovnen!

Ha ei super helg alle sammen :-)

Er jeg gammel og grinete, eller...?

Sikre tegn på at det er mindre enn to år siden noen gikk ut fra videregående:

*De har passer i pennalet.
*De vipper på stolen i klasserommet.
*De begynner 90 prosent av alle setningene med "Da jeg var russ..."
*De ligger med hodet på pulten når undervisningen begynner å bli kjedelig.
*De fniser hver gang læreren sier bæsj eller tiss.
*De tar bilde av hverandre med mobiltelefonen i timene.
*De sender lapper.
*De tar faktisk telefonen når den ringer under en forelesning.

Noen flere?

Litt sliten søndag...

Jeg vurderer nå om jeg skal stå opp. Klokka nærmer seg tre, og da burde man vel i grunn være i full gang med å gjære noe nyttig, selv om det er søndag. Så langt idag har jeg ikke gjort annet enn å sove, spise, lese avisa og se nrk-programmer på nett-tv. Og sove litt til.

Jeg er rett og slett for gammel til å drikke øl så mange dager på rad... Nå blei det riktignok ikke så mange på fredag, da, det skal sies. En kveld med noen øl på Tullins var veldig bra. God og billig mat, godt selskap og koselig myseplass er jo alt man kan ønske seg. Ann Merete tok toget hjem til Hadeland, mens Helene nok kunne tenke seg en tur ut på byen. Det bare orka jeg ikke, og tok bussen hjem sånn i tolvtida.

Lørdager er nok min yndlingsdag. Å kunne sove lenge, og ikke minst lese et haug med avisen- ikke mye blir bedre enn det. Måtte dessuten psyke meg opp for å sykle til Tåsen, der Vidar og hans to samboere hadde innflyttingsfest. Jeg holdt på å miste motet da jeg gikk inn på gulesider for å sjekke akkurat hvor langt det var. 7,6 kilometer er gjerne litt i lengste laget for en ikke-trent syklist som meg. Men, jeg la nå ut på tur allikevel. Og med noen snarveier blei det nok ikke mer enn toppen sju kilometer. Møtte Kjetil på Ullevål, og da var jo han frisk og rask, og skulle selvfølgelig sykle i et kjempetempo. Da hadde jo jeg sykla flere kilometer allerede... La meg bare legge til at 95 prosent av disse kilometerne fra Frogner til langt oppi Maridalsveien er oppoverbakke! Da jeg kom fram trodde jeg at jeg skulle stryke med... Det var en artig fest, selv om jeg kjente veldig få. De jeg kjente stakk avgårde skuffende tidlig, men jeg hadde jo mer øl igjen og kunne derfor ikke gå! Blei noen artige timer etterpå også, og sånn litt før fire bestemte stort sett alle seg for å GÅ til Hasle på nachspill. Da blei det nok for min del, og jeg suste hjemover på sykkel. Kanskje ikke det tryggeste jeg har gjort, det var vel greit at det ikke var så mye trafikk :-) Men jeg gjorde et helt rett valg da jeg sleit meg oppover bakkene, veldig deilig å bare trille nedover alle bakkene hjem!

Kun avbrutt av tre omganger med kirkeklokker sov jeg veldig lenge idag. Men nå vurderer jeg altså om jeg skal stå opp. Og kanskje gjøre noe fornuftig til og med. Må bare tenke litt til på det, tror jeg.

Fredag!

Ah, fredag er bare så bra :-)

...men det er en litt slitsom fredag idag, gitt. Var på skolen fra halv ni til kvart over to i går før jeg sykla hjem. Suste litt rundt før jeg reiste ned til byen for å drikke kaffe (for min del eplemost) med Claas. Deretter var det hjem for å skifte og gå bort til Runa på vorspill. Der var det kanskje ti stykker, og det var ordentlig koselig. Det var så koselig at vi liksom aldri kom oss noen steder... før seint. Vi gikk faktisk fra Runa (som bor ett minutt fra meg) og til Samfunnet på Bislett. Og der måtte vi stå fantastisk lenge i kø... Det var ikke så innmari gøy egentlig. Men, men. Det var mange raringer i køen, så tida gikk ganske kjapt. Inne var det vanvittig mange mennesker, i alle fall på dansegulvet. Men Runa, Danielle, Lene, Camilla og jeg klarte å holde de aller fleste unna :-) Det blei nå ganske seint før vi kom oss ut derfra, og Runa og jeg bestemte oss for å gå hjem. Det tok sin tid... Vi måtte jo såklart innom 7-11 for å spise også, så fikk vel lagt meg sånn cirka halv fire.

Begynte ikke på skolen før halv ett idag, men var allikevel ganske sliten.. Som mange andre, hehe. Dessuten var medieteori ikke akkurat spennende, så blei ganske langtekkelig. Etter timen suste jeg nedover for å shoppe. Jeg fant ingenting av det jeg hadde tenkt, men brukte penger uansett. Det må jeg snart slutte med! Men nå skal jeg straks ut av døra for å spise middag sammen med Helene og Ann Merete. Blir vel noen øl idag også tenker jeg :-)

Jeg? Trene?

Jeg er klar over at det jeg skal si nå mest sannsynlig kommer til å sjokkere mange, men jeg sier det allikevel: Jeg kunne tenke meg å begynne å trene. Ja, ikke veldig mye altså, men i alle fall svømme og kanskje driste meg til noe annet etter hvert. Så da jeg kom tilbake til Oslo begynte jeg å sjekke ut litt forskjellige ting. Det var da jeg oppdaget det negative ved å være student ved Høgskolen- alt er jo så vanvittig dyrt!!! Jeg kunne tenke meg å trene ved feks Domus, der det da koster 650 kroner i semesteret hvis du er student ved Blindern eller andre SiO-steder. Siden jeg da nå er OAS-student koster det faktisk 1350 kroner!! Hvis jeg semesterregistrerer meg ved Blindern og så kjøper treningskort koster det fortsatt mindre enn KUN treningskort som høgskole-student... Urettferdig. Høgskolen har sitt eget treningsopplegg, men prisene har fordoblet seg dette året. Dvs at høgskolestudenter nesten ikke blir sponset noe som helst når det gjelder trening.

Men dette slutter ikke ved trening, bare så det er sagt. Dette er ikke et "Å, alt er så mye bedre på Blindern"-innlegg altså, for mange lære-ting er ti ganger bedre på Bislett. Men allikevel. Jeg kunne ikke dy meg for nesten å fnise da ei OAS-dame var innom timen for å fortelle om de fantastiske studenttilbudene. Ingen av dem var i nærheten av hva du får som SiO-student. Virkelig. Men det er klart, SiO har veldig mange studenter og har sikkert større muligheter for å presse prisene. Allikevel. Det irriterer meg.

Så da tenkte jeg, kan jo i alle fall prøve å svømme. Siden jeg er så heldig å ha en far med tilgang til gratis svømmebasseng hjemme på Hadeland har jeg ikke betalt for å svømme på veldig, veldig lenge. Da jeg skulle sjekke prisen på en enkeltbillett på Domus, fant jeg ut at den koster 90 kroner! Det synes jeg er helt utrolig rått. Gikk derfor videre på nett-søk, til prislisten for Oslobadene. Blei ikke veldig mye lystigere lesing akkurat. For en voksen koster enkeltbilletten 67 kroner på alle badene, unntatt Vestkantbadet(som såklart ligger nærmest meg), der det koster 84 kroner! Men de har da studentpriser i alle fall, nemlig 54 på Vestkantbadet og 48 på de andre. Ikke riktig så ille, da. Som student kan jeg få et klippekort på 25 for 770 kroner, altså i overkant av 30 kroner per gang. (890 kroner på Vestkantbadet). Høres fint ut. Da var det bare å komme seg til disse badene, da... Jeg kan velge mellom Bøler, Holmlia, Nordtvet, Romsås, Sogn og Tøyenbadet. Pluss det noe dyrere og, ifølge dem selv, mer eksklusive Vestkantbadet. Så da spørs det, skal jeg sykle dit? Ja, men hva når det blir snø? Da må jeg altså betale mer penger for å komme meg dit. Dette blir dyrere og dyrere. Kanskje jeg bare skal slå til på det O'store eksklusive badet i nabolaget allikevel? De som reklamerer med at de er for kosesvømmeren og estetikeren? (hehe) Nuvel, de har jo bare oppe til spesielle tider, så tror ikke det er så aktuelt. Og jeg er ikke så sikker på om jeg passer inn sammen med alle vestkantfruene. Får vel bare karre meg til Tøyen eller Sogn hvis det skulle bli for ille. For svømme, det skal jeg- kanskje.

Enda en liste

Jeg har nok en gang blitt liste-utfordret, denne gang av Ann Merete.

A is for age: 25
B is for booze of choice: Øl eller rødvin
C is for career: Den varte vel bare et år før jeg igjen blei student...Håper at den vender tilbake om ikke alt for lenge :-)
D is for your dad's name: Bjørn.
E is for essential items to bring to a party: Drikke og chilinøtter.
F is for favourite song at the moment: Blitt utrolig lite musikk i det siste, men Time of your life med Green Day er jo alltid en schläger.
G is for favourite game: Må være TP tror jeg.
H is for home town: Oslo.
I is for instruments you play: Kornett.
K is for kids: Klarer meg fint med to (snart tre) tantebarn, jeg!
L is for living arrangements: På et 16 kvadratmeters rom som egentlig er en spisestue. Men jeg stortrives!
M is for mother's name: Torild Karin.
N is for name of your crush: Hemmelig :-) (føler meg litt fjortis, da, hehe).
P is for phobias: Tror ingen veldig sterke sånn i utgangspunktet. Men ikke så veldig glad i mus, spesielt ikke når den tusler inn i stua mi.
Q is for quotes you like: (relativt fritt gjengitt etter min hukommelse) "... and someone won't settle for less than butterflies" (Carrie i S&C, litt hekta på det akkurat nå, ja).
R is for relationship that lasted the longest: Hah! Kan vel ikke skryte av mer enn et halvt års tid, gitt...
S is for sartorial style: Alt og ingenting...gjerne olabukse!
T is for time you wake up: Kommer an på, men rundt sju tenker jeg.
U is for underwear: Liker faktisk Lindex best.
V is for vegetables you love: Mange! Gulrøtter, brokkoli, løk, poteter... you name it.
W is for weekend plans: Håper på en tur ut med venninner på fredag, og så blir det vel innflyttingsfest med musikkfolk på lørdag.
X is for x-rays you've had: Av nakken etter en påkjørsel bakfra, og av magen min da jeg var yngre...og tenner såklart.
Y is for yummy food you make: Jeg er veldig glad i å lage mat, blir mye forskjellig, alt mulig av kylling og kalkun, pluss fisk :-)
Z is for zodiac sign: Krepsen.

Artig liste, men hva skjedde egentlig med J og O?

Helgeslutt

Ja, da var nok en helg over. Fy søren så fort de to fridagene går egentlig. Selv denne helga, som jeg ikke har gjort så veldig mye, sånn egentlig. Helgefølelsen kom litt da vi i Flimmertimen på skolen fikk se 10 fantassstiske presentasjoner av området Frydenlund og oss selv. Alle hadde løst oppgavene helt forskjellig, og det var ordentlig gøy å se på alle sammen. Jeg synes de aller fleste var veldig, veldig bra, og ikke minst morsomme. Jeg tror det skal bli ordentlig gøy å se og lage filmsnutter og andre ting sammen med disse folka :-)

Fikk ordna og fiksa en del ting på fredagen, ellers hang jeg bare hjemme. Snakka med div folk både på telefon og msn, i tillegg til å få med meg NRK-fredagen akkurat som vi kjenner den fra x antall år før. Klarer ikke helt å bestemme meg om jeg er glad for at hele rekka er tilbake eller om jeg synes det er irriterende at det ikke er mulig å komme opp med noe nytt for en gangs skyld... For NRK spiller det vel liten rolle hva jeg meiner om det uansett.

Jeg merker på søvnmønsteret mitt at jeg helt klart har hatt godt av et år med fast jobb. Det er faktisk ikke døden å stå opp mellom sju og halv åtte flere dager i uka. Det er helt klart positivt. Det som er negativt med det, er at jeg våkner seinest ni hver eneste dag- uansett når jeg har lagt meg. Jeg døste av sånn i tretida fredag kveld, men våkna allikevel rundt ni. Irriterende. Jeg prøvde å sove litt mer, men gikk ikke.... Spiste frokost og tusla nedover til byen sånn en gang etter ti. Skulle vel strengt tatt ikke så mye mer enn innom Apple-butikken, men blei nå litt mer enn det allikevel. Oppdaga at jeg endelig har fått inn lånekasse-pengene mine på kontoen, noe som betyr at jeg føler meg kjemperik! Når jeg også har fått depositumet mitt, betyr det at jeg har penger. Jippi! Baksiden er selvfølgelig at jeg har planer om å ikke bruke av lånedelen dette året, så vi får se hvor lenge det holder. Jeg er redd det blir hektisk reisevirksomhet i januar/februar, så kanskje best å spare til de tider i alle fall. Nå er det bestemt at klassa skal på Tromsø internasjonale filmfestival midt i januar. I tillegg kommer jo NM i Bergen andre helga i februar. Og siden min kjære bror og svigerinne har bestemt seg for å få deres førstefødte 2000 kilometer unna meg, spørs det nok om noen penger må brukes for å kikke på det lille nurket. Jaja, det er leeenge til :-)

Uansett- bytur. Jeg må jo bare si at jeg begynner å bli litt irritert på HM.... Var innom butikken deres i Karl Johan. Mange fine ting, men...alle tingene jeg kikket på fantes bare i størrelse 34 og 36. Jeg føler meg jo helt elefant i forhold. Hadde egentlig mest lyst til å boikotte hele greia, men klarte ikke helt det heller... Endte opp med masse andre ting, et par basistopper pluss litt sminke, ei veske og sånne håndvarmere eller hva det heter (sånn vanter uten fingre nesten). Var innom flere butikker uten at det ble brukt noen penger. Kjøpte bursdagsgave til Hege som hun forhåpentligvis kan få en gang veldig snart. Dessuten kjøpte jeg litt skolemateriell og et verdenskart! Dette har jeg sett etter leeenge. Jeg har nemlig store planer om å henge kartet over pulten min (når jeg får fiksa alt inne på rommet mitt her) og lage sånne fine vimpel-ting og henge på de stedene jeg har vært. Nok penger for en dag.

På ettermiddagen gikk ferden faktisk til Jessheim, for å besøke Anders. Tidligere på dagen hadde han benyttet seg av 30-årsgaven sin; et fallskjermhopp. Han var veldig fornøyd han, så det er jo supert. Blei reker og hvitvin. Og godt selskap. Hyggelig.

I dag var det opp supertidlig for å få med seg drøye to timer med varetelling på Jaren. Gikk hjemmefra fem på halv ti, og var hjemme halv fire. Så mange timer brukt av en dag for å telle noen varer i en (unnskyld) litt ekkel Kiwibutikk. Jaja. Har ikke gjort noe særlig fornuftig ellers i dag, så det er vel ikke så farlig. Nå får jeg bare lade opp til min første fulle høgskole-uke. Siste semesteret på Blindern hadde jeg fire skoletimer i uka. Dette semesteret har jeg fire timer og et kvarter bare på mandagen... og hele uka er det sånn cirka 17 timer undervisning. Jada. Litt av en overgang.

Irriterer meg fortsatt litt over mangelen på klesskap... Pappa reiste på reinsdyrjakt på fredag, og hadde tusen ting han skulle rekke før det. Dessverre kom mitt klesskap ganske sist på den lista, noe som betyr at jeg må leve uten klesskap i hvertfall en uke til. Men var inne og så på lageret på Ikea (nettet), og de hadde ikke inne det skapet jeg skulle ha heller, så... Men jeg vil ha skap. Nå! Men neida...

Ellers er jeg klar for ei ny uke.