Oppgaveangst

Jeg hadde nesten helt glemt hvordan det er å bekymre seg over innleveringsoppgaver, men nå kommer jammen følelsen sigende. Ja, for ikke å si fossende.

Her sitter jeg med en ufattelig dårlig nyhetsmelding, og har brukt fem sider på å påpeke en del av feilene som gjør den til en dårlig tekst. Etter å ha slaktet hele greia skal jeg altså skrive saken så den blir ikke bare forståelig, men absolutt helt glimrende og feilfri. Ja, riktig. Jeg blir jo bare sittende og pirke og pirke og kommer ingen vei. Teksten er bare gjort så fantastisk dårlig at det er nesten umulig å finne ut hva den egentlig handler om.

Jeg får trøste meg med at det er utrolig mange måter å gjøre det på, og at min tekst uansett ikke får blitt verre enn den opprinnelige. Og at vi får tilbakemeldinger fra språknerdelærerne våre med en mulighet til å forbedre oss før den eventuelt skal leveres inn som en del av eksamen på slutten av semesteret.

Fattig trøst akkurat nå.