Puster igjen

Den siste uka har vært helt sinnssyk. Endelig finnes det mulighet for å sitte stille i fem minutter.

Torsdag var crappy sist jeg blogga - den blei jammen ikke bedre etter at jeg skreiv her. Da jeg stressa meg hjem i firetida, var det fullstendig trafikkaos. Med enormse slapsehauger over alt, og en bane som stod i sentrum blei det en lang og fæl tur hjem. Skoa mine var jo allerede gjennomvåte - og det at jeg hadde tatt på meg tørre sokker hjalp sånn cirka i tre minutter. Tok banen til Jernbanetorget, vassa til Brugata derfra. Men derfra var jeg faktisk på en måte ganske heldig - en av de grønne Akershusbussene som går ganske direkte til meg kom etter noen få minutter. Det var abnormt mange mennesker, og turen var ganske fæl - men tok ikke altfor lang tid. Men jeg var uansett superdupersur, og alt var feil. Torsdag var definitivt ikke min dag. Vi kom for seint på øving, fordi en som skulle sitte på blei stuck i slapsekaoset. Da vi kom hjem, farga jeg håret. Og endte opp med brune flekker på den ene veggen. Jeg fatter ikke hvordan det var mulig! Har aldri vært i nærheten av å grise så fælt noen gang før... måtte skrubbe det av veggen - problemet var bare at malingen også blei med. Så da hadde jeg valget mellom brune flekker eller stygge skjolder... hurra. Det blei det siste alternativet, og det synes best hvis du ser det fra sida - og veit om at det er der. Arg, altså.

Som sagt, torsdag var definitivt ikke min dag. Men, det er kanskje sånn at det må være noen skikkelig dårlige dager før det kommer noen ordentlig gode. Eller noe sånn.

Fredag var i alle fall den beste dagen på veldig, veldig lenge. Tok fly til Bergen ganske tidlig, og hadde hele dagen der - siden vi ikke øvde før ganske seint på kvelden. Vi rakk å spise supergod suppelunsj, jeg klippa meg (hos ei veldig hyggelig og pratsom dame), var på litt shopping - og ikke minst sov over en time før vi hørte Eikanger spille pliktnummer i eliten. Øvings gikk veldig fint, og det var supert å legge seg etter en øl. Ah, god dag!

Kan jo ikke klage på lørdagen heller, spillinga gikk veldig bra og alle var overlykkelige. Årets beste øl blei drikki, vi spiste lunsj med hele family-klanen til K. før vi hørte noen av våre konkurrenter. Og blei ikke avskrekka, det var veldig fint. Mer mat og mer soving før vi fikk med oss de tre beste i eliten. Mat igjen (merker at mat og søvn blei en gjenganger), før vors - og plutselig var resultatene der. Og plutselig vant vi. Det var den merkeligste opplevelsen, siden ingen helt klarte å følge med på resultatopplesinga. Men da vi endelig skjønte at det var sant, blei det enda bedre stemning på festen. Og det er liksom noe eget med å gå på brassnighten når man har vinni ;)

Gårsdagen blei sånn passe slitsom, og det var helt fantastisk å komme hjem til sin egen sofa. Den har jeg ikke sett mye til de siste par ukene. Og flaks for meg at jeg ser enda mer til den i dag - siden lure meg kom på at jeg skulle ta en dag fri også i dag. Ah, det var supert å slippe å stå opp i dag, altså! Men må vel begynne å gjøre litt etter hvert. Her finnes støvelefanter, store mengder papp, og hauger av ting både her og der.

Men det blir ikke helt ennå - mer sløving på sofaen står øverst på lista :)