Flinkis!

I går fikk jeg endelig testa ut å sykle til jobb! Jeg har tenkt på det mange ganger, men har synes det virka litt skummelt... eller altså, det er jo bare oppoverbakker hjem igjen jo! Da jeg våkna i går, så det triste været og visste at det skulle bli bedre, bråbestemte jeg meg. Veien til jobb var egentlig bare strålende, bortsett fra litt surr med veien og en voldsom roting i garasjeanlegget på jobben (med ei vaktdame som blei skikkelig sur og meg som ikke skjønte hvilken gang som gikk hvor) var det en aldeles super tur. Jeg glemte å skru av appen da jeg kom fram, dessuten møtte jeg ei jeg kjenner på veien, så det tok ikke så mye som 40 minutter - som det står her:

På hjemveien var det varmt og klamt! Jeg hadde tynn jakke på, men da jeg kom til Sagene måtte jeg jammen stoppe og ta den av. Jeg valgte en litt annen vei hjem - dårlig valg. For det første er den lenger (såvidt), for det andre er det en dødsbakke på den ruta. Ikke mer. Det var kun to ganger jeg angra meg skikkelig for at jeg hadde sykla og ikke satt på banen hjem. Den ene gangen var da jeg måtte trille sykkelen opp den dumme bakken ved Wallmanns, den andre gangen på toppen ved Bjerke og kirka der. Det var den sistnevnte etappen jeg hadde grudd meg mest til - med god grunn, viste det seg. Biten fra Sinsen og opp til Bjerke er flere etapper med ganske så bratte oppoverbakker. Jeg måtte hoppe av sykkelen to ganger, men kom meg nå til slutt opp. På toppen der var det selvfølgelig kun motvind langs siste riksveistubben. Nuvel.

Jeg kommer nok ikke til å sykle til jobb hver dag, men en gang innimellom burde det da virkelig være mulig - til tross for alle oppoverbakkene.