Pang, sa det

Min arbeidsdag i dag: Møte, henge på nett, planlegge, møte, planlegge, fikse praktiske ting - og innimellom masse venting. Så plutselig skjer alt på en gang; sak skal skrives (av en pressemelding som kom altfor seint), de store nyhetene skal twitres og bilder skal fikses. Gudskjelov var vi to om dette :) Min kollega tok mange fine bilder fra dagens møte, sånn som dette:


Vi har det i alle fall hyggelig på jobb, det er helt sikkert! ;) Alle disse tingene skjedde altså i løpet av en times tid, og etterpå var det mer venting... før det var tid for feirings med tapas og vin. Og sånn går nu dagan.

Bøker på en mandag

All ledig tid den siste tida har gått til O'store oppussingsprosjekt. Har jeg litt tid til overs, får jeg dårlig samvittighet hvis jeg ikke drar på meg de ytterst snæksi malerklærne mine. Dette tatt i betrakning burde jeg ikke gjort dagens innkjøp:


Jeg klarte altså ikke dy meg, fikk ikke til å gå forbi bokhandelen på vei hjem (en av ulempene ved å jobbe midt i sentrum - der alle butikkene er). Med meg i posen ble både Jo Nesbøs siste bok om Harry Hole - en av mine favoritter - og Tore Renbergs (foreløpig) siste bok om Jarle Klepp. Pixley Mapogo har fått blandede kritikker, men når jeg har lest de andre må jeg liksom lese denne også. Innkjøp av to flunkende nye bøker er ikke akkurat gratis; nesten 800 kroner. Jaja. Får satse på at de er verdt det!

Fin fredag - fin sang

Somewhere over the rainbow er en av mine absolutte favorittsanger, og Eva Cassidy er en av dem som synger den aller best, synes jeg. Håper alle får ei strålende helg :)

Morsom dag på jobben!

Dagen i dag har vært lang, men først og fremst kjempeartig! Begynte altfor tidlig, tok flybussen før halv sju. Måtte bare le da jeg endelig kom fram til gaten der flyet stod (heeelt bortest. Vi snakker ned ei trapp og i enden av flyplassen) - det var som frykta bittelite! 39 seter hadde dette flyet, greit nok det, men det verste var at det bråka noe så innmari. Propellen er jo helt vill, i tillegg til at det merker alt av turbulense. Men, vi kom oss da både opp og ned alle veier så det må jo være bra.

Selve konferansen gikk helt greit. Foredraget synes jeg sjøl var ganske dårlig. Problemet var litt at dama fra Frp snakka først, og dermed følte jeg litt at jeg gjentok en del av de samme tingene - sjøl om vi har hatt ganske ulik strategi. Uansett, jeg kom meg da igjennom. Debatten, som jeg hadde frykta mest på forhånd, var bare morsom! Veldig merkelig å sitte i en sofa oppe på en scene foran mange mennesker må jeg si. Men jeg fikk ikke hjerneteppe, så det var bra. Ellers må jeg si at stemninga i debatten var veldig snill - spesielt overfor Arbeiderpartiet. Det var nok litt vanskeligere å være Frp-dama der, men de er vel vant til kritikk ;) Dessuten tror de jo ikke på noen eksperter og elsker å sutre over at alle angriper dem hele tida... hehe. Tida var svisj forbi og alle sa de var fornøyd. Etter en kjapp hotellunsj (med karamellpudding til lunsj-dessert!), var det bare å kaste seg i taxien tilbake til flyplassen. Det var for sikkerhets skyld tre kvarter å kjøre. Så dagen i dag har stort sett vært transport... Reiste fra Gardermoen klokka åtte og landa igjen halv fire, så det var effektivt! :)

Vi har visst vært populære i dag og hatt masse besøk plutselig, men har da fått tid til å fortsette på prosjekt oppussing. Før vegger og slikt, maler vi seng og nattbord. Det sistnevnte har allerede vist seg å være et mareritt - og det kun etter å ha malt lokket. En stooor boks som er igjen, for å si det sånn. Får satse på at jeg har tålmodighet til dette!

Ut på tur!

Altså, etter valget har det vært ganske så stille og rolig på jobb. Vi har sitti og pusla med litt forskjellig, men plutselig - hva skjer? Joda, jeg fikk en forespørsel om å holde foredrag på en it-konferanse. De ringte i går, foredraget er i mårra. I Jølster i Sogn og Fjordane. Eh, nettopp. Så jammen skal jeg til Jølster i mårra!

Det skal selvfølgelig snakkes om den digitale valgkampen. Akkurat det er ikke så veldig skummelt, jeg har holdt en god del foredrag før og jeg har også snakket mye om disse tingene. Jeg har dessuten jobba i mange uker med dette. Allikevel får jeg litt sommerfugler i magen. Det som er skummelt, er at foredraget bare er et kvarter - og så skal det være debatt! Iiiiik! De kaller det veldig hyggelig "sofadebatt", men uansett. Iiiik, igjen. Jeg har aldri gjort noe liknende tidligere, og er veldig spent på hva som venter meg. En time og et kvarter. Satser på at jeg overlever :)

Så da blir det en noe merkelig arbeidsdag på meg i mårra. Flyet går klokka åtte, og jeg landet igjen halv fire. Dette flyet tar meg da fram og tilbake til Førde. Hvor stort tror dere det er? ;) Jeg driver liksom å pakker, og skjønner ingenting... det er jo bare en vanlig dag, det eneste jeg virkelig trenger å ha med meg er minnepinnen, men jeg skal jo fly... da har man jo med seg flere ting? Hehe, jaja.

Ønsk meg lykke til!

Prosjekt gjesterom

Sånn cirka helt siden vi flytta hit i mars, har vi tenkt at vi skulle pusse opp litt her - først og fremst på de to små soverommene oppe. Det har vært en travel vår og sommer, men nå fantes det endelig tid og overskudd til å gjøre noe. Noe energi har gått med til å bestemme hvordan det skal være, men i går kveld fikk vi plutselig ånden over oss og fikk skjært igjennom. Gjesterommet er først på lista (vekk med den rosa veggen!). Der skal tak, vegger, vindu og lister males. Vegger skal bli det Jotun kaller morgendis, ellers blir det hvitt. Skal også male ei seng og et slags nattbord - også det blir hvitt. Jeg har ikke malt noe som helst innendørs tidligere, så dette blir veldig spennende :) I grunn er det ganske gøy å fikse et helt rom sånn fra scratch, blir sikkert supert når vi finner gardiner og sengeteppe og anna stæsj. Får bare satse på at framdriften blir bra, skal se om jeg får vist fram noen bilder etter hvert.

Tur er fint

Hyttetur i helga var helt riktig, spesielt siden været i går blei aldeles strålende. I kjempesol fant vi til slutt veien opp på fjellet - det var jammen ikke så lett å finne en bitteliten sti. Ja, for når man først ser et fjell må man jo gå opp på det, og ikke rundt. Eller hva? :) Vi gikk i flere timer, og hadde obligatorisk spisepause. Blei veldig bra. Det var faktisk så varmt og fint at vi satt ute på verandaen i sola da vi kom tilbake fra tur (og dusjing på campingen). Med aviser og øl. Kan ikke bli bedre enn det.

Klage på utsikten fra fjellet kan man heller ikke! Selvfølgelig har det blitt tid til masse soving og spising av godteri også - det har vært en hyttetur sånn som hytteturer skal være :) Det regna dessverre i dag, så da reiste vi tilbake til byen etter at vi hadde forpesta hele hytta med baconlukt.

Men nå skal det lages vafler, noe jeg har drømt om i ukevis!

Utpåtur

Ah, endelig helg!

Sol er meldt, sjøl om det er kaldt. Må pakke både finfine spraglete tjukke sokker, og varme gensere. Så spørs det bare om jeg finner igjen noen av dem, da :)

Ha ei strålende helg alle sammen!

Lite å melde

Jeg veit jeg gjentar meg sjøl, men... det er virkelig helt tomt etter mandagens valg. Det går i evalueringer på jobben, og i et ganske langsomt tempo. Vi har såvidt begynt å se litt videre, men folk er slitne - og det er ikke så veldig rart. Har jobba døgnet rundt i kjempetempo i flere uker, også plutselig er det helt stopp. Veldig merkelig.

Kun en dag igjen nå, så er det helg. Det blir aldeles strålende, spesielt siden den skal tilbringes på fjellet. Det er meldt kjempesol og rundt 12 grader, så vi satser på å både gå tur og sykle tur. Skal bli så bra å komme seg vekk fra byen og alt stresset det har vært i det siste :) Så får det ikke hjelpe at jeg har medievakt og må stå opp altfor tidlig i mårra. Da kan jeg iallfall gå litt tidligere med god samvittighet.

Stille etter stormen

I går blei det feira med all slags kake på kontoret, men de brant inne med ganske mye. Hvorfor? Det var vel ikke akkurat fullt oppmøte dagen etter dagen :) Jeg måtte være her, holdt et kort foredrag for høgskolestudenter - de året etter meg på utdanninga jeg var ferdig med i vår - om vår digitale valgkamp. Gikk helt greit. Stemninga er aldeles strålende, men... det er liksom helt stille her. Utrolig merkelig å komme tilbake til Stortinget etter å ha "bodd" på partikontoret i mange uker. Det er ingenting som haster noe sinnssykt (som det gjerne gjorde for noen dager siden), og ikke minst er det nesten ingen mennesker her. Representantene kommer ikke før om et par uker, så da blir det liksom å pusle litt rundt. For min del betyr det å skaffe seg litt oversikt over hvilke representanter som er mer eller mindre aktive i de ulike sosiale mediene. Og ikke minst lage en lur plan om hvordan få det her enda mer opp og gå når de endelig kommer på huset.

Søvn har det blitt relativt dårlig med de siste dagene. Blei litt soving på sofaen i går, men ikke nok merker jeg. Skal bli helt fantastisk deilig å komme hjem på en hverdag, lage middag og bare gjøre akkurat det man har lyst til. Jeg har ikke vært hjemme på en vanlig dag sammen med K. på eeevigheter.

Ellers er det mange som lurer på min videre jobbsituasjon, nå som det gikk den rette veien med valget. For å si det sånn - jeg lurer også ;) Det er en helt enorm kabal som skal legges, og det er en hel haug med mennesker involvert. For min del er det nok både positivt og negativt at det jeg har holdt på med og vil foretrekke å holde på med er et såpass smalt område. Jeg får mange hyggelige signaler, men ikke nødvendigvis fra de som bestemmer :) De er i grunn veldig flinke til å ikke gi signaler i det hele tatt. Jeg stresser ikke, og synes de har vært veldig greie å forholde seg til så langt. Så får vi bare se hva som skjer.

Jeg har faktisk vært på intervju til en annen jobb i dag. De bruker bemanningsbyrå, så det er litt vanskelig å si så veldig mye om jobben, men virker ganske greit. Slenger inn mange mer eller mindre gode søknader over alt for tida, så satser på at det ordner seg uansett.

I min drømmeverden får jeg være der jeg er nå, men det er dessverre ikke sånn at det bare er jeg som bestemmer :)

Alt på en gang

Klokka er fire. Jeg må virkelig være en nettnerd som sitter foran skjermen på denne tida av døgnet. Dagen i dag har vært helt vill, og nå er jeg bare tom. Og veldig, veldig glad. Glad for at folket har valgt det jeg synes er riktig - utrolig glad for at alle de siste ukenes slit har lønt seg. Jeg har hatt det så ubeskrivelig artig på jobb, til tross for altfor store mengder med Fjordland. Det sier det meste, tror jeg, det eneste som har vært dumt de siste ukene er den gratis maten vi har fått...

Vi har venta og venta på resultater, og de har vært positive hele kvelden. Kanskje nettopp derfor satt det å virkelig tro på rødgrønt flertall enda lenger inne. Endelig kom Jens ut og snakket, og stemninga var helt utrolig. Vi synes jo det var ekstra kult at han nevnte den digitale valgkampen. Festen fortsatte, og da jeg gikk halv fire var det fortsatt en hel haug igjen.

Nå er jeg bare helt tom. Det er nesten for godt til å være sant.

Sliten og småsjuk

I går kjempet jeg mot en gigantisk vegg av presse, for å ta bilder av statsministeren. Også var det noen andre mennesker der også...


Gudskjelov var jeg litt smartere, eller hadde iallfall litt bedre tid enn alle de andre, så jeg klarte å plassere meg rett foran den røde kassa han etter hvert skulle opp på. Men jeg var nær bakken for å ta bilder, som blant annet dette:

Han hadde pussa skoene sine, og flaks var det. Ingenting blir tydeligvis overlatt til tilfeldighetene på denne tida :)

Har ikke vært helt i form de siste dagene, men har i grunn ikke hatt tid til å tenke på det. Både fredag og i går, har jeg bare sløva på sofaen så mye som mulig. I dag kom jeg dessverre ikke tilbake til sløvinga før seint på kvelden. Jeg synes det var ille med alle pressefolka i går, men det var nesten enda verre i dag. Først debatt med Siv Jensen, så på husbesøk og til slutt stemte statsministeren på Uranienborg skole. Vi snakker massivt presseoppmøte. Alle de norske hovedstadsavisene du kan tenke deg, i tillegg til en lang rekke andre - svensk, dansk og tysk tv, pluss internasjonale byråer. Jeg hadde bare grusomt flaks som fikk bilde av Jens som putter stemmeseddelen i urna, fordi jeg sikta omtrent i blinde. Snakk om omsverma...

Jeg fikk nå ut alle bildene og det hele til slutt. Det har vært noen fantastisk artige dager og uker i det siste, men skal jammen bli godt å slappe litt av snart. Men vi har tydeligvis gjort en god jobb, fordi Valgpanelet har kåret oss til vinneren av den digitale valgkampen. Hurra for oss! Vi synes selvfølgelig det var velfortjent ;)

Det blir superspennende i mårra, håper bare alle går og stemmer.

Endelig fredag!

Og ikke minst, endelig fridag! Etter å ha jobba åtte dager på rad, synes jeg det var høyst fortjent med en fridag. Jeg har brukt den til å komme meg ut i det fine været. Sammen med bror og niese tok jeg toget ut av byen og syklet tilbake igjen. Vi kjørte til Movatn, og nesten hele veien var det aldeles strålende veier. Bare én liten strekning tok vi feil - kjørte mot Kjelsås da vi helt klart skulle tatt mot Sandermosen. Kanskje ikke den strakeste veien, men jeg tipper det hadde vært den beste og allikevel raskeste. Vi måtte nemlig av sykkelen - og ungen ut av sykkelvogna - for å komme oss videre. Flere stopper blei det, den første allerede i synavstand til togstasjonen. Noen kunne ikke vente lenger med å spise bolle, for å si det sånn :)

Ellers har jeg sponsa Kiwi med 19 kroner i dag. Jeg var innom for å kjøpe epler og nøtter til turen, men glemte igjen begge deler. Jeg var tydeligvis mest opptatt av å få med meg vekslepenger pluss sykkelhjelm derfra. Kløne... I dag skal jeg absolutt ingen steder. Det blir hyggelig å se K. mer enn sånn cirka tjue minutter - som har vært gjennomsnittet hver eneste dag denne uka her. Dessuten må det lades opp til valgkampinnspurt - jeg skal jobbe både lørdag og søndag - og ikke minst følge med på den store dagen på mandag.

Bruk stemmeretten, okei?

Sløvings

I dag skulle jeg sykle - sola var jo helt åpenbart i godlune. Men tror du jeg gadd? Neeeida. Jeg hang foran datamaskinen istedenfor, og lagde noen merkelige scones som inneholdt omtrent alt annet enn det som stod i oppskriften. De så rare ut, men smakte egentlig ganske godt. Dette var omtrent det jeg gjorde i dag, i tillegg til å rydde opp i det enorme berget med klær inne på soverommet.

Mer jobbings, i dag med masse debatter. Stas! I tillegg har jeg begynt å krangle med ekstremister på Jens' Facebook-side, og hakket løs på Frp-ere på Twitter.

Og sånn går no dagan.

Valg i alle kanaler

Ja, jeg veit. Det blir mye politikk for tida. Og det er fordi jeg ikke gjør noe som helst annet enn å tenke på politikk, jobbe med politikk - og drømme om politikk.

Har nettopp sett på Jens vs Erna, Jens vs Siv og helsedebatt. Den fordømte pila TV2 har plassert på skjermen min irriterer meg. Og ikke bare fordi det er plent umulig å få den til å vise rødt - i dag satt jeg med sju faner oppe og trykte, men neida - men fordi den forstyrrer, forenkler og ikke minst fordummer. En annen ting som er like irriterende, er de såkalte "velgerpanelene" NRK har dratt inn. Nei, jeg vil ikke vite hva ei eller anna dama som muligens har vært på tv et par ganger i en helt annen forbindelse meiner om debatten. Nei, når det skal gjøres på den måten er jeg faktisk ikke interessert i hva "folk flest" meiner. De representerer på ingen måte meg. Vel, når vi er inne på irriterende - hvordan i all verden fikk Carl Ivar trasset seg tilbake til skjermen egentlig? Jeg hadde glemt hvor slitsom den mannen er. Fikk en uhyggelig (og helt unødvendig) påminnelse om det i dagens helsedebatt.

Jeg tusla på Karl Johan i sted, og en Frp-er forsøkte å gi meg partiprogrammet deres. Jeg bare pekte på den lille Ap-rosa jeg har festet på jakka mi og smilte. Han forstod raskt (overraskende til å sympatisere med det partiet, spør du meg) at jeg ikke var interessert. Det eneste han klarte å si var "pass deg så du ikke stikker deg på rosa". Jo, takk. Det skal gå fint, faktisk.

Det kommer stadig appeller fra ulike Arbeiderpartipolitikere om å faktisk stemme Ap om man ønsker Jens Stoltenberg som statsminister. Undersøkelse på undersøkelse viser at flertallet vil ha han som statsminister (som jeg tidligere har nevnt). Folk må forstå at de borgerlige kommer til å finne sammen. Mister de rødgrønne flertallet, er det ingen automatikk i at Ap vil danne en mindretallsregjering.

Nei, nok om det - i denne omgang iallfall. Endelig en frikveld i dag, også bruker jeg den til å se på og skrive om jobben. Tyder ikke bra. Planen for resten av kvelden er å bare slappe heeeelt av. Også satser jeg veldig på at det fine været fortsetter i mårra, så blir det nok en liten sykkeltur på formiddagen. Fint vær er jo også en god unnskyldning for å spise is i sola - må passe på før høsten virkelig overtar.

Ei uke igjen

Nå er det snart valg, og det spisser seg til. Jeg personlig koser meg over at Tuppen og Lillemor ikke lenger er venner - å se Siv gå til angrep på Erna var stor underholdning. Litt feilslått fra Høyre der, de som i dagevis har ivret etter en photoshoot-mulighet for disse to jern-damene sammen. Siv har vært suer i hele dag, og jeg tipper at det kvarteret hun lot Erna vente var med overlegg. På partilederutspørringen måtte hun flere ganger lukke øynene akkurat litt for lenge for å ikke gyve løs på en godt forberedt programleder. Artig for ungan. Enda bedre når menings- målingene viser rødgrønt flertall (til tross for den misvisende tittelen).

Sjøl om det er utrolig artig å drive med valgkamp, merker jeg at jeg blir sliten. Ikke minst er det alle disse utrolig kravstore menneskene som bare skal ha svar på noe - ellers stemmer de borgerlig. Da er det vanskelig for dem å akseptere at vi for eksempel ikke har mulighet til å kommentere enkeltsaker. Tålmodigheten er mer frynsete nå enn for fem uker siden. Men den er fortsatt til stede, altså. Og vi skal nok holde ut :) Denne uka jobber jeg kveld mandag, tirsdag, torsdag og søndag. Bare tanken på Fjordland gjorde meg litt uvel i dag, så kokte pasta og tok med meg pesto, spekeskinke, tomater og ruccolasalat. Ganske så mange ganger bedre enn den triste mikro-kyllingen.

En av de vanskeligste tingene med å jobbe kveld, er å bare koble helt av. Ikke lett, og derfor henger jeg fortsatt oppe. Og har Silke som underholdning. Ufattelig at det var en serie det var en tragedie å gå glipp av i gamle dager :)

Flink jente

...eller strengt tatt - flink samboer som "lurer" meg ut. Ut på tur - altså sykkeltur. Jeg var passe daff da jeg kom hjem fra jobb i dag. Blir liksom så sliten av å stirre inn i en datamaskin og svare (unnskyld meg) ikke så smarte mennesker på alt mulig rart av spesifikke problemer de måtte ha. Men jeg kom meg da ut. Og ikke bare ut, neida. Har sykla på kryss og tvers i Lillomarka, det blei jammen 20 kilometer til sammen. Først opp til Årvoll, så oppover fra Tonsenhagen (bratt!) også var vi plutselig på vei opp til Lilloseter. Derfra bort til Steinbruvann og Grorud før vi sykla langs riksveien tilbake. Puh. Men det var jo strengt tatt helt supert når man først kom seg ut.

Så nå sløver jeg på sofaen med veldig god samvittighet.

Husmor eller ikke?

I og med at jeg har hatt litt bake-dilla i det siste, er det flere som har kommentert at jeg nok er ei flink husmor. Også på hjemmebane har dette noe skumle h-ordet blitt nevnt... Men altså, det er kanskje ikke så skummelt uansett? Nå har jeg muligens løst gåten om hvordan få gjærbakster til å bli spiselige, men en ting er fortsatt litt uklart for meg:


Hvordan få blomster med blomster til å overleve? Jeg kjøpte denne fine og gule blomsten for noen uker siden, men nå har den tydeligvis gitt opp. Også den som var så fiiin! :(

Nytt hår

Etter å ha sett bildene av meg sjøl i går, fikk jeg endelig det siste lille dyttet som trengtes - så i dag har jeg farga håret mitt. Det hadde blitt så utrolig lyst gjennom sommeren. Merka det spesielt på Kreta, etter bare noen dager var det skikkelig blondt. Det har liksom ikke vært noe poeng å farge det mens sola var her, men jeg måtte jo innse nå at sola ikke kommer tilbake. Iallfall ikke på ei stund. Fargen har ligget og venta på meg i all evighet nå, men endelig.

Nok en gang er jeg for lat til å ta fram et ordentlig kamera, og bruker mobilen. Som forøvrig har et ekstremt dårlig kamera. Sånn er det når de prioriterer "kontor" framfor "bilde". Kan ikke klage, ble strengt tatt nesten påtvunget en ny mobil fra jobben :)

Uansett, var vel ikke akkurat kameraet som var poenget her - se, mørkt hår! Må si jeg trives ganske så mye bedre med mørkt enn blondt hår. Se bildet under for å se forskjellen...

Hektisk dag på jobben

Reiste tidlig på jobb i dag, hadde masse å fikse. Og mer skulle det bli. Jens Stoltenberg hadde nettmøte på Twitter i dag, og det kom inn over 1100 spørsmål. Alle som kom inn via nettsiden vår måtte modereres, og det var mye rart. Vi hadde nå forberedt oss så mye som mulig, så det hele gikk ganske greit egentlig. Noe kritikk var det fra såkalte "nett-eksperter", men de får bare holde på. I tillegg måtte jeg fikse ting både i forbindelse med en gal FrpU-er, som kalte Jens for Lommemannen, og at Raymond Johansen forsøker å få alle de som sier de ønsker Jens som statsminister (det er flere Høyre-velgere enn dere skulle tro!) til å stemme Arbeiderpartiet. Dette i tillegg til vanlige arbeidsoppgaver. Stress, men morsomt! Fotografen i teamet vårt, Nina, løp rundt og tok bilder i hele dag - også av meg.

Ikke så veldig happy for akkurat det, men hadde for mye å gjøre til å bry meg noe særlig :) Her forsøker Bjørn Tore og jeg å stenge nettmøtet, men Cover It Live var ikke så veldig samarbeidsvillig. Vi frika litt ut tidligere på dagen, da vi oppdaga at de muligens skulle ha nedetid bare en time før møtet. Webredaktøren sendte til og med mail til CIL-folka og fortalte av statsministeren i Norge skulle ha nettmøte, og at de ikke måtte stenge :) Alt gikk nå greit.

Til tross for at dette bildet ikke akkurat er så vakkert (hva skjer med munnen min, egentlig?), så vil jeg anbefale de av dere som er litt interessert å kikke på flickr-siden til Arbeiderpartiet. Mange morsomme bilder av alt mulig rart der, og legg merke til at søylen for utdelte roser nå bokstavelig talt er i taket. Over 300.000 roser delt ut så langt. Folk er flinke i hele landet!

PS: Ellers må jeg skryte av at jeg nærmest har blitt sporty - jeg var nemlig ute og sykla to ganger i går. Feirer det hele med å sløve på sofaen i hele kveld ;) Ah, dessuten! Jeg har kjøpt meg sko jeg kan gå på tur med. Sånn ordentlig, liksom. De skal testes ut på hytta om to uker. Joy!

Hamburgerbrød

I det minste ser disse hamburgerbrødene gode ut. De er nettopp tatt ut av ovnen, og er fortsatt varme. Men gleder meg til å spise de etterpå!


Kanskje jeg for en gangs skyld har lagd noe som inneholder gjær som faktisk er spiselig? :)

UPDATE: De smakte kjempegodt! Nam, nam. En suksess dette, altså.

Litt flaks må man ha

Var fast bestemt på å sykle fra morgenen i dag. Var oppe kanskje halv ti, og skulle bare spise litt først. Ja, også sjekke nettet selvfølgelig. Og så dukket det opp noe jeg bare måtte gjøre, også begynte det jo nesten å regne... men skjerpa meg, og kom endelig ut. Det småregna bittelitt først, men det gikk fint. Sykla det jeg synes er superfort hele veien. Stoppa på butikken, og da jeg kom ut igjen sprutregna det! Med posen på slep suste jeg hjem før jeg blei skikkelig våt. Snakk om flaks.

Nå skal jeg, for første gang i mitt liv, forsøke å lage grove hamburger- brød. Spennende, spennende. Vanligvis er jeg nemlig ikke så veldig god på gjærbakst. Må øve.

Fine byen

Jeg liker Oslo. Spesielt om sommeren, men i år har ikke byen vist seg fra sin beste side. Det er fortsatt irriterende at jeg ennå ikke har kommet meg ut til noen av øyene. Neste år, sier jeg bare. Neste år skal jeg - sjøl om det pøsregner hele sommeren. Vel, nok om det.

Det er supert å bo i Oslo. Den er liten, men stor. Her om dagen var vi oppe på Grefsenkollen, og kunne se ut over store deler av denne fine byen.

Vi rota oss litt bort på veien, og gikk dermed glipp av den fine solnedgangen. Bedre lykke neste gang, kan man si. Fint var det allikevel.

Identitetskrise

I det siste har jeg tenkt flere ganger på at jeg må endre på det som står om meg her på venstresiden på bloggen. Godterifastende deltidsarbeider passer ikke lenger – egentlig ingen av delene. Men det som passer minst, er at jeg er en relativt ivrig student.

De ni årene som har gått siden jeg flyttet hjemmefra, har jeg vært student i åtte av dem. Ett år på folkehøgskole, fire år på universitetet og tre år på høgskolen. Innimellom der har jeg jobbet ett år. Og det er der jeg er igjen nå, tilbake som arbeidstaker. Det er kanskje noe av det skumleste jeg har gjort på årevis. På papiret er dagen i dag den første jeg ikke er student. Og jeg innrømmer det – jeg sliter med en slags identitetskrise :) Det høres kanskje drøyt ut, men jeg kommer liksom ikke vekk fra det. Og endelig publiserer jeg teksten som har ligget i flere dager på maskinen min.

Jeg er flink til å være student. Det er noe jeg kan. Stort sett hvert år (hvis man da ser bort fra noe av tida på Blindern) har jeg sett fram til skolestart, kjøpt bøker med stor entusiasme og nytt tiden som jeg kunne bruke akkurat som jeg sjøl ville. I hvert fall sånn omtrent. I begynnelsen var jeg veldig pliktoppfyllende, gikk på alle forelesninger og gjorde det som blei forventa av meg. Etter hvert klarte jeg i større grad å luke ut det som var viktig, og jeg vil påstå jeg blei en ganske flink student. Jeg var ikke alltid like flink til å gjøre alle ting i tide – spesielt de første åra. Men jeg kom meg alltid i mål, og har helt greie resultater. De første årene som student var skumle, spesielt rundt eksamenstider. Man blei vant til det også, og i løpet av årene på høgskolen synes jeg de fleste eksamenene ikke var så skumle (kanskje spesielt fordi vi i løpet av tre år ikke hadde en eneste skoleeksamen :D). Det har ikke vært sånn som enkelte har trodd, at jeg har hatt eksamensangst hver gang. For noen er det tydeligvis vanskelig å forstå at man forandrer seg. Jeg har hatt relevante jobber ved siden av, og jo mer jeg har hatt å gjøre ved siden av skolen jo mer har jeg klart å prioritere skolearbeidet. Bare se på det siste året, jeg har aldri jobbet så mye og fått så gode karakterer. Jeg skjønner fortsatt ikke helt hvordan det skjedde.

Poenget mitt er altså; jeg er student – og det er det jeg kan.

Redselen for å ikke strekke til når jeg nå skal gjøre andre ting, er der hele tida. Det er noe jeg alltid har hatt i bakhodet, og er helt sikkert en av grunnene til at jeg fortsatte på Blindern den gangen jeg var så lei at jeg ikke orka å stå opp av senga, og iallfall ikke gå ut av den klaustrofobiske hybelen min. Men nå er det liksom ingen vei tilbake. Jeg har studert meg ferdig, og burde være klar for det som venter meg.

Problemet er bare at det er jeg ikke. Ikke sånn på ordentlig, liksom.

Jeg gjør så godt jeg kan hele tida, og folk rundt meg sier at jeg er flink. Det er sjelden jeg føler meg veldig flink. Noen ganger føles det bare som om jeg henger med, og at alle rundt meg hvert øyeblikk skal avsløre at jeg ikke kan det jeg holder på med i det hele tatt. Jeg er perfeksjonist, og har alltid vært mye flinkere til det jeg synes er gøy enn ting jeg har blitt tvunget til. Nå er jeg så heldig at jeg for øyeblikket har en jobb der jeg trives med stort sett alle oppgavene mine. Allikevel er jeg redd, en redsel som jeg jo innerst inne forstår er overdrevet.

Forrige uke måtte jeg kjøpe mitt første sporveiskort det står «voksen» på. Jeg er bare så ikke klar for dette her.

Voksen er skumle saker. Det samme er det å poste dette innlegget.