I dag var dagen da jeg skulle innstille hjernen min på at jeg skal ha muntlig eksamen i morgen. I dag var dagen da jeg skulle bla igjennom resten av pensum som jeg ennå ikke hadde fått tid til å kikke på de siste ukene. I dag var dagen da jeg bare skulle overbevise meg sjøl om at muntlig jo ikke er noen problem, siden jeg jo faktisk kan dette stoffet ut og inn. I dag var dagen.... eh, ja. Dere skjønner tegninga.
Så hva har jeg gjort?
Jeg stod opp ganske tidlig, spiste frokost og brukte akkurat litt for mye tid på å oppdatere meg i min nettverden (som utvides stadig vekk). Jeg har spist både druer og melon, vaska fire maskiner med klær og vært på butikken. Jeg har såvidt vært innom en artikkel på nett, leita fram en haug med gamle notater og skumma et par pensumkapitler. Gang på gang har jeg tatt meg sammen, for bare å finne ut at jeg jo faktisk kan de tingene jeg (forhåpentligvis) skal snakke om i morgen. Noen av tingene er innvikla, og jeg kan komme til å slite med å forklare det. Derfor håper jeg selvfølgelig at de ikke spør om det eller om pensum jeg ikke direkte har brukt i oppgaven, men har på pensumlista. Sannsynligheten for at jeg har lest det de siste ukene er ikke stor. Er utrolig lei min egen oppgave, og blir nesten litt kvalm av å lese den - for sånn cirka titusende gang. For ikke å snakke om at jeg oppdager et par noe uheldige formuleringer... Nå vil jeg bare ha muntlig, bli ferdig med det.
Jeg er mest stressa fordi jeg ikke er stressa. Hva skjer 'a?
1 kommentar:
Jeg er sikker på at dette kommer til å gå superbra!! Du er ikke stressa fordi du kan dette :) Lykke til!
Legg inn en kommentar