Vanskelig sak

De såkalte MUF-erne hadde protestaksjoner forrige uke. Trodde kanskje det skulle få mer oppmerksomhet, men hørte knapt nok noenting. Helt til i går, da det ble tatt opp i Søndagsrevyen. MUF er en forkortelse for flyktningestatusen til en gruppe kurdiske flyktninger fra Irak - midlertidig opphold uten rett til familiegjenforening. Det har vært stor politisk uengihet i denne saken, og gjennom de siste årene har regelverket blitt endret flere ganger. Noe som helt klart burde tale til MUF-ernes fordel. Men arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersens uttalelse til NRK er veldig fornuftig, synes jeg. Han sier han er opptatt av lik behandling, og at de skal behandles etter de reglene som gjelder nå. Han mener dessuten kurderne fra Nord-Irak burde reist hjem for lenge siden.

Jeg forstår engasjementet i lokalsamfunn rundt om i landet. Og jeg ser helt klart det vanskelige i saken; når enkelte som ikke ønsker å bli integrert i det norske samfunnet i det hele tatt får bli, mens enkelte kurdere som har vært her i ti år, snakker språket, har gode jobber og er en viktig del av samfunnet kastes ut fordi de aldri formelt har fått lov til å oppholde seg her. Jeg skjønner godt at bussjåføren Osman Hama synes det er vanskelig å forstå avgjørelsen.
- De importerte sjåfører fra Tyskland for å kjøre, mens jeg som har vært her i ti år og kan språket ikke får lov til å jobbe, sier Hama til NRK.

Jeg ser helt klart poenget. Problemet er bare; skal vi la dem få lov til å være i Norge bare fordi de har klart å karre seg til å være i landet veldig mange år på ulovlig grunnlag? Skal vi virkelig premiere dem som gang på gang på ulike vis unngår å bli sendt ut, med oppholdstillatelse? Er det ikke da like greit, som Andersen sier, at vi bare følger regelverket som er nå, og behandler alle likt? Sånne saker er kjempevanskelige, og av og til kan det være vanskelig å være enig med seg sjøl :)