Mari leker voksen

I dag har jeg da hatt min første dag på jobb på Karrieresenteret. Føler meg veldig voksen når jeg er på ordentlig jobb sånn i mange timer, spiser lunsj sammen med kolleger (skal komme tilbake til lunsjen), hilser på medarbeidere og sjefer, blir vist rundt (og fram), er på kurs og strever med å få datamaskin og tilgang til å fungere. Jobb var kanskje det jeg hadde aller minst lyst til i hele verden da jeg våkna i dag tidlig. Lenge siden jeg har vært så trøtt, enda jeg la meg tidlig i går og alt. Skylder på turbo-helga. Slepte meg da avgårde, og rakk det med god margin faktisk. Mye slarving på jobb, de er mildt sagt snakkesalige disse to kvinnelige medarbeiderne mine, men utrolig hyggelige. Kan bli noen saftige diskusjoner der, tror jeg. Har da lært litt om hvordan publisere ting på et nettsted jeg skal komme tilbake til (har ikke lyst til å sende noen dit akkurat nå, ser ikke bra ut). Ellers har mye tid gått med til datastyr - er det ikke alltid sånn den første dagen?

Spiste lunsj i ansatte-kantina på skolen, der prisene var meget hyggelige (er ikke det litt bakvendt? Burde jo vært billigere for de "fattige" studentene...). Det som var det rareste av alt, var å spise lunsj på bordet ved siden av stort sett alle lærerne mine. En pussig situasjon. Kanskje mest fordi de sitter veldig etter avdeling, så nesten ut som det ikke var mulig å snakke med noen som ikke tilhørte samme sted som deg selv. Men sånn er det kanskje ofte... hva veit jeg. Når jeg tenker meg om har jeg aldri jobba et sted med kantine før. Det var altså så oppdelt til tross for at jeg i dag har lært at de viktigste menneskene å holde seg inne med på en arbeidsplass er: vaskepersonalet, sentralbordmenneskene, kantinefolka og vaktmesterne. Så sånn er det med den saken. Neste uke er det strategiseminar hele dagen, så da blir det vel litt mer definert hva jeg faktisk skal gjøre i denne jobben. Og det er jo fint.

Fint er det også å ha "fri" i mårra. Har nok å ta meg til, for å si det sånn, med oppgaver som skal leveres både her og der. Men stå opp klokka halv åtte er det helt sikkert at jeg ikke skal. Og det holder for meg det, altså.