Eksamensfrustrasjon

Wrestlingreportasjen fikk faktisk ikke total slakt, noe som var en positiv overraskelse. Det som er litt verre, er at lærerdama kom med noen forslag til endringer - men som var bare ting jeg kunne gjøre hvis jeg ville, liksom. Så nå sitter jeg og flytter rundt på ting, og synes egentlig alt blir litt teit uansett hva jeg gjør. Jeg sliter (ikke overraskende) også med titler, alt er bare kjedelig. Tør ikke engang si hva jeg leverte den inn med, det eneste som er sikkert er at det ikke blir den.

Nok en gang har jeg et problem fordi jeg skriver for langt. Det er litt diffust hvor mange linjer (idiotisk måte å si hvor lang den skal være forresten) den egentlig skal være på, men forstår det slik at hele reportasjen ikke bør være noe særlig lenger enn 60 linjer. Min er i overkant av 90... Det som skjedde på skolen i dag, var egentlig at de andre kom med forslag til ting jeg burde ha med i teksten, og tok ingenting ut. Så her sitter jeg da. Skriver og skriver, og blir mer og mer frustrert. Finnes dessuten ikke noe jeg har lyst til å ta bort. Men nyhetsreportasjen skal bare legges med, og så blir karakteren satt på grunnlag av refleksjonsnotatet. Håper derfor det ikke er en så stor sak at reportasjen min er litt lang.

Ja, og så var det refleksjonsnotatet da. Har ikke sett på det siden mandag. Ups. Da følte jeg at jeg hadde kommet ganske langt. Derfor veit jeg ikke om jeg tør å åpne dokumentet - bare for å finne ut at alt jeg har skrevet stinker. Snakka litt om det på skolen i dag, og tror vel ikke at jeg er helt på jordet. Hvis jeg bare klarer å være litt effektiv i mårra, tror jeg at det skal være mulig å reise til Stavanger og ha det hyggelig uten hele tida tenke på den dustete eksamen.

Bare å lenke seg fast til datamaskinen, som er min beste venn for tida. Hurra for det :/