Det finnes ikke lenger en medbeboer som kan vekke meg midt på natta med høylytte aktiviteter, eller føre samtaler av typen "Jeg veit ikke om jeg har råd til å betale for de lyspærene der, men se hva jeg har kjøpt meg - Pradasko til 5000 kroner".
Okei, jeg er litt slem kanskje, men skitt au. Poenget er at jeg nå i prinsippet kan danse rundt i leiligheten uten klær, hvis jeg skulle ha lyst til det. Ja, og dette varer helt til jeg reiser til Kina om tre uker. For når jeg kommer derfra, er leiligheten igjen fylt, men denne gangen av mennesker jeg faktisk liker. Oh, yeah.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar