Du må se bort fra julegaveønskelista til venstre. Dette her er min ønskeliste til deg:
1 stk pappa/vaktmester som utfører dette:
*Fester speildøra mi, som jeg har flytta rundt på i flere måneder
*Skrur i håndtak på de andre klesskapdørene mine
*Fikser sånn at jeg får kabel-tv på rommet mitt
*Tar med en tvinge, sånn at jeg får limt div ødeleggelser på bokhylla mi
I tillegg ser jeg gjerne at du skifter noen lyspærer i samme slengen :)
På forhånd takk!
mandag, november 20, 2006
Mandag
Denne mandagen likner ikke andre mandager i mitt liv de siste ukene. Og det er litt skummelt. Fordi vanligvis har jeg masse undervisning, både mandag og alle de andre dagene i uka. Denne mandagen er starten på slutten, noe som jo høres veldig dramatisk ut.
Men det er sant, det er starten på slutten av semesteret.
En eksamen er allerede levert, og de er "bare" to igjen. Trist nok er det de kjedeligste som er igjen. I og med at jeg ikke skal på skolen i dag (eller onsdag eller torsdag), har jeg ikke lenger noen unnskyldning. Det eneste som må gjøres er faktisk å lese. Ikke morsomt. Så langt i dag har jeg klart å gjøre halvveis fornuftige ting, men nå sitter jeg her, tom for det også. Nå er det virkelig ingenting annet å gjøre enn å lese. Og deretter skrive eksamensoppgaven i medieteori.
Vil ikke, vil ikke, vil ikke.
Men det er sant, det er starten på slutten av semesteret.
En eksamen er allerede levert, og de er "bare" to igjen. Trist nok er det de kjedeligste som er igjen. I og med at jeg ikke skal på skolen i dag (eller onsdag eller torsdag), har jeg ikke lenger noen unnskyldning. Det eneste som må gjøres er faktisk å lese. Ikke morsomt. Så langt i dag har jeg klart å gjøre halvveis fornuftige ting, men nå sitter jeg her, tom for det også. Nå er det virkelig ingenting annet å gjøre enn å lese. Og deretter skrive eksamensoppgaven i medieteori.
Vil ikke, vil ikke, vil ikke.
søndag, november 19, 2006
Tidlig start
Det føles som om det er langt på ettermiddagen, til tross for at klokka ikke engang er to. Det har naturlig nok en sammenheng med at jeg stod opp nesten før jeg hadde lagt meg... det virka i alle fall sånn da jeg slepte meg opp av senga kvart på seks i dag. Det var faktisk mye bedre enn jeg hadde forestilt meg, men var veldig glad for at jeg la meg sånn rundt halv ett. Det blei altså bare litt bursdagsfest på meg i går, mens jeg hoppet glatt over innflyttingsfesten. Veldig glad for det da jeg skulle stå opp. Måtte jo dessuten traske avgårde til jobb, siden det ikke er spesielt mye kollektivt som begynner å gå sånn i sekstida en søndags morgen. Hadde bare godt av de tjue minuttene i frisk luft.
I dag har det vært veldig greit å jobbe. Men var utrolig mange innom for å spise frokost! Var bare å sirkle rundt de som tydeligvis skulle forlate bordet- kaste seg over for å rydde før det var nye mennesker på plassene. Liker meg mye bedre med å jobbe på frokost, kan bare rydde og dekke uten at noen mennesker gjør deg nervøs for at du skal slippe lutefisken i fanget på dem eller noe.
En strek i regninga er all den gode (gratis!) maten... Masse mat, både kald og varm. Og masse søte bakervarer som bare ligger og frister meg. Har klart å holde meg stort sett til salat med litt forskjellig, men veit ikke hvor lenge jeg klarer å stå i mot fristelsen :)
I dag har det vært veldig greit å jobbe. Men var utrolig mange innom for å spise frokost! Var bare å sirkle rundt de som tydeligvis skulle forlate bordet- kaste seg over for å rydde før det var nye mennesker på plassene. Liker meg mye bedre med å jobbe på frokost, kan bare rydde og dekke uten at noen mennesker gjør deg nervøs for at du skal slippe lutefisken i fanget på dem eller noe.
En strek i regninga er all den gode (gratis!) maten... Masse mat, både kald og varm. Og masse søte bakervarer som bare ligger og frister meg. Har klart å holde meg stort sett til salat med litt forskjellig, men veit ikke hvor lenge jeg klarer å stå i mot fristelsen :)
fredag, november 17, 2006
Nå er det jul igjen...
...eller, i alle fall veldig snart.
Jeg er faktisk allerede i gang med julegaveshoppingen, mest fordi jeg har så innmari lite penger og er nødt til å posjonere gavene ut over flere stipendutbetalinger. Men jeg har fått flere og flere spørsmål om hva jeg ønsker meg. Derfor har jeg tenkt litt, og kommet fram til en søt, liten (?) liste som finnes på siden av bloggen min. Her kan de som ønsker, eller føler seg forpliktet til, å gi meg gave sjekke ut hva som til enhver tid står på ønskelista mi. Jeg er ikke så kresen av meg, så alle gaver mottas med takk altså!
Fortsettelse følger helt sikkert :)
Jeg er faktisk allerede i gang med julegaveshoppingen, mest fordi jeg har så innmari lite penger og er nødt til å posjonere gavene ut over flere stipendutbetalinger. Men jeg har fått flere og flere spørsmål om hva jeg ønsker meg. Derfor har jeg tenkt litt, og kommet fram til en søt, liten (?) liste som finnes på siden av bloggen min. Her kan de som ønsker, eller føler seg forpliktet til, å gi meg gave sjekke ut hva som til enhver tid står på ønskelista mi. Jeg er ikke så kresen av meg, så alle gaver mottas med takk altså!
Fortsettelse følger helt sikkert :)
Dilemma
Utgangspunkt:
Trenger penger. Veldig. (Kanskje særlig etter at jeg nå seriøst vurderer å reise til Kina i påsken.)
Dilemma:
På lørdag er jeg bedt i en bursdagfest og en innflyttingsfest.
Akkurat nå fikk jeg en melding med spørsmål om å jobbe frokost på søndag. Dvs at jeg må være på jobb cirka 07.00.
What to do?
UPDATE:
Blir korte fester i mårra. Jeg sa ja til jobbing. Var verre enn jeg trodde- begynner 06.45 på søndag morgen. Angst.
Trenger penger. Veldig. (Kanskje særlig etter at jeg nå seriøst vurderer å reise til Kina i påsken.)
Dilemma:
På lørdag er jeg bedt i en bursdagfest og en innflyttingsfest.
Akkurat nå fikk jeg en melding med spørsmål om å jobbe frokost på søndag. Dvs at jeg må være på jobb cirka 07.00.
What to do?
UPDATE:
Blir korte fester i mårra. Jeg sa ja til jobbing. Var verre enn jeg trodde- begynner 06.45 på søndag morgen. Angst.
Bra og ikke så bra torsdag
Første del av dagen:
Sove litt lenge-supert!
Klippe seg hos Lene Karen for hundre kroner- fantastisk!
Spise wienerpølser til middag-pølsefeeest!
Andre del av dagen:
Vente flere timer før gjestene kommer- kjedelig.
Ikke finne noenting og alltid spørre- ganske pinlig.
Sure mennesker som spiste lite lutefisk (=lite lønn)- dustete.
Konklusjon:
Det er supert å kjenne noen som holder på å bli frisør. Det er vanskelig å servere når det er så mange ting involvert som ved lutefisk. Og særlig når noen av gjestene ikke engang har to prosent humor eller et smil på lur. Dessuten er alt ganske så mye stivere enn jeg er vant til.
Sove litt lenge-supert!
Klippe seg hos Lene Karen for hundre kroner- fantastisk!
Spise wienerpølser til middag-pølsefeeest!
Andre del av dagen:
Vente flere timer før gjestene kommer- kjedelig.
Ikke finne noenting og alltid spørre- ganske pinlig.
Sure mennesker som spiste lite lutefisk (=lite lønn)- dustete.
Konklusjon:
Det er supert å kjenne noen som holder på å bli frisør. Det er vanskelig å servere når det er så mange ting involvert som ved lutefisk. Og særlig når noen av gjestene ikke engang har to prosent humor eller et smil på lur. Dessuten er alt ganske så mye stivere enn jeg er vant til.
onsdag, november 15, 2006
Jobb
Ajajaj, jeg hadde glemt hvor slitsomt det er å jobbe!
Nå har jeg levd en til tider ganske hektisk studenttilværelse noen måneder, men ingenting kan sammenliknes med å jobbe. Kanskje spesielt ikke med en sånn slags jobb jeg i dag startet i. Allerede klokka halv åtte i dag tidlig var jeg frisk og rask (?) på plass, og blei raskt kastet ut i det. Først sa jeg "hei, god morgen- hvilket romnummer har du?" til en lang rekke frokostgjester. Deretter var det å rydde etter disse gjestene etter hvert som de forsvant, og dekke på nytt. Så var det lunsj med fullt opp i hele salen, og her måtte det også dekkes. En liten matpause før lunsjrushet startet, med litt servering av drikke før det var samme opplegget igjen- rydde og dekke på nytt. Man går og går og går- det er i alle fall god trim! Det er lenge siden jeg har jobbet som servitør, og jeg hadde helt glemt følelsen. Men det er jo rett og slett ganske hyggelig da (det skal jeg huske på at jeg har sagt til en annen gang), og folka jeg jobbet sammen med var jo også det. Det blir litt sånn at man surrer rundt siden man ikke helt veit hva som skal gjøres når og sånne ting. Og de som jobba hadde i alle fall ganske klare planer- og var kanskje ikke like flinke til å fortelle dem hele tida. Det store samtaleemnet i dag var at Sas visstnok skal kvitte seg med hotellene, noe som betyr at de ansatte ikke lenger får de fantastisk gunstige (ettersom jeg skjønte) avtalene om flyreiser over alt i verden.
Uansett, jeg skal tilbake allerede i mårra, da på kvelden. Det er årets første lutefiskselskap, det kan jo bli riktig så spennende. Ifølge alle tjener man veldig bra på sånne kvelder- min lønn er da prosentbasert. Så da er det bare å smile og være blid og oppfordre til å kjøpe dyrt drikke ;) hehe, neida... akkurat det der bekymrer meg litt, håper jeg ikke for mye er nødt til å anbefale ting så ofte. Har fått med vinkart og greier, men er begrensa hvor mye jeg klarer å sette meg inn i det på 24 timer.. jaja, ordner seg vel.
Etter at jeg kom hjem har jeg vært ganske utkjørt- og sovna på sofaen etter at jeg hadde spist helt fersk grillet kylling (nam!). Har sovet utrolig dårlig i natt- hadde kjempeangst for å forsove meg, så våkna omtrent hver halvtime. Var nesten helt i koma da jeg stod opp kvart over seks... grøss. Men det gikk fint- og jeg overlevde. Penger kommer i alle fall godt med, det er helt sikkert!
Nå har jeg levd en til tider ganske hektisk studenttilværelse noen måneder, men ingenting kan sammenliknes med å jobbe. Kanskje spesielt ikke med en sånn slags jobb jeg i dag startet i. Allerede klokka halv åtte i dag tidlig var jeg frisk og rask (?) på plass, og blei raskt kastet ut i det. Først sa jeg "hei, god morgen- hvilket romnummer har du?" til en lang rekke frokostgjester. Deretter var det å rydde etter disse gjestene etter hvert som de forsvant, og dekke på nytt. Så var det lunsj med fullt opp i hele salen, og her måtte det også dekkes. En liten matpause før lunsjrushet startet, med litt servering av drikke før det var samme opplegget igjen- rydde og dekke på nytt. Man går og går og går- det er i alle fall god trim! Det er lenge siden jeg har jobbet som servitør, og jeg hadde helt glemt følelsen. Men det er jo rett og slett ganske hyggelig da (det skal jeg huske på at jeg har sagt til en annen gang), og folka jeg jobbet sammen med var jo også det. Det blir litt sånn at man surrer rundt siden man ikke helt veit hva som skal gjøres når og sånne ting. Og de som jobba hadde i alle fall ganske klare planer- og var kanskje ikke like flinke til å fortelle dem hele tida. Det store samtaleemnet i dag var at Sas visstnok skal kvitte seg med hotellene, noe som betyr at de ansatte ikke lenger får de fantastisk gunstige (ettersom jeg skjønte) avtalene om flyreiser over alt i verden.
Uansett, jeg skal tilbake allerede i mårra, da på kvelden. Det er årets første lutefiskselskap, det kan jo bli riktig så spennende. Ifølge alle tjener man veldig bra på sånne kvelder- min lønn er da prosentbasert. Så da er det bare å smile og være blid og oppfordre til å kjøpe dyrt drikke ;) hehe, neida... akkurat det der bekymrer meg litt, håper jeg ikke for mye er nødt til å anbefale ting så ofte. Har fått med vinkart og greier, men er begrensa hvor mye jeg klarer å sette meg inn i det på 24 timer.. jaja, ordner seg vel.
Etter at jeg kom hjem har jeg vært ganske utkjørt- og sovna på sofaen etter at jeg hadde spist helt fersk grillet kylling (nam!). Har sovet utrolig dårlig i natt- hadde kjempeangst for å forsove meg, så våkna omtrent hver halvtime. Var nesten helt i koma da jeg stod opp kvart over seks... grøss. Men det gikk fint- og jeg overlevde. Penger kommer i alle fall godt med, det er helt sikkert!
mandag, november 13, 2006
Film ferdig!
Nå har jeg tenkt på, drømt om og jobbet med eksamensfilmen vår i sånn cirka to uker, og endelig blei den ferdig! Det er bare så fantastisk deilig. Særlig siden fristen for å levere faktisk ikke er før på onsdag. Tror aldri jeg har blitt ferdig med en eksamen så lang tid på forhånd noen gang, men det er jo litt annerledes når det er gruppearbeid kanskje. Vi er i alle fall ganske fornøyde- selv om det finnes småting som burde ha vært bedre. Det er de ikke, så får bare holde ut med det vi har. Filmen blei hetende Tøff hverdag, en tittel jeg kanskje ikke synes er den beste. Men siden jeg ikke hadde et superforslag selv, blei det bare sånn. Får vel leve med det.
Siden jeg faktisk er ferdig med eksamen, har jeg feiret med å sove sånn cirka to timer på sofaen! Det var helt utrolig deilig, siden jeg har sovet utrolig dårlig i det siste (sett for meg filmen i søvne hver eneste natt- slitsomt). Blir en ordentlig eksamensslutt-feiring på onsdag tenker jeg, når alle har levert og fått stipendpenger så man kan kjøpe øl :) Jippi!
Siden jeg faktisk er ferdig med eksamen, har jeg feiret med å sove sånn cirka to timer på sofaen! Det var helt utrolig deilig, siden jeg har sovet utrolig dårlig i det siste (sett for meg filmen i søvne hver eneste natt- slitsomt). Blir en ordentlig eksamensslutt-feiring på onsdag tenker jeg, når alle har levert og fått stipendpenger så man kan kjøpe øl :) Jippi!
søndag, november 12, 2006
Forskjellige liv
Da jeg gikk på videregående kunne jeg ikke vente på å komme meg vekk fra Hadeland. Nå reiste jeg ikke mange milene for å gå på folkehøgskole, men det var nå uansett et helt annet sted- og ikke minst et helt annet miljø. Det kunne ikke falle meg inn å være på Hadeland resten av mitt liv uten å i det minste prøve noe annet. Fra folkehøgskolen bar det til Oslo, selv om jeg i mitt da 20-årige liv hadde sverget på at jeg aldri skulle bo i hovedstaden. Det tok sånn cirka to uker før jeg stortrivdes. I fjor forsøkte jeg meg på Hadelandslivet igjen. Jobben var kjempebra, men livet på Hadeland ble omtrent akkurat like kjedelig som det livet jeg fem-seks år tidligere ikke kunne vente med å komme vekk fra. Ikke veit jeg hva som er så ille med å bo på Hadeland, og for all del- de som bor der koser seg jo helt tydelig. Det er selvfølgelig fint for dem. Lørdag hadde jeg en merkelig opplevelse, og selv om det ikke dreier seg om akkurat Hadeland, meiner jeg det vil være det samme på alle små steder.
Her i Oslo er jeg naturlig nok sammen med mennesker som på mange måter har en veldig lik bakgrunn og likt syn på livet- fordi de aller fleste er studenter. Kanskje derfor jeg følte meg virkelig helt utenfor da jeg i går var på bursdagsfest hos ei venninne jeg vokste opp sammen med. Vi var bestevenner og verdens verste uvenner sånn cirka annenhver dag, men da vi begynte på forskjellige videregående skoler mistet vi kontakten. De siste to årene har vi møttes noen ganger, og det har vært kjempekoselig. Nå har det seg sånn at hun har to barn. Og blant de omlag tjue som var på festen var de med barn helt klart i flertall. De var i de minste samboere, helst gift eller veldig nære gift. Og tenkte veldig på å få barn. Tror det fantes én person, foruten meg selv, som var singel. Praten surret rundt barn, barnesykdommer, bleieskift, barnehageplass, kjøp av hus og leggetider. Blant annet. Det er ingen hemmelighet at dette er temaer jeg normalt ikke snakker om på fest. Når halvparten av disse menneskene i tillegg faktisk i detalj kan forklare deg hvorfor Ingemars er helt annerledes og mye bedre enn de andre dansebandene, føles det om mulig enda fjernere. Og det er her jeg merker at dette kanskje kan tolkes som om jeg er nedlatende overfor disse menneskene. Men mest av alt synes jeg bare det er utrolig interessant.
I utgangspunktet kjente jeg kun venninna mi som feira bursdagen sin og broren hennes. I tillegg kom det to til som jeg har sett tidligere, men det var også alt. Det var en merkelig opplevelse å bli kjent med min venninnes venner. Nå meiner ikke jeg at jeg har verdens mest interessante liv, langt ifra. Men da jeg hadde snakket med noen av dem om det man pleier å snakke om de første timene på fest- hvordan kjenner du M., hva gjør du, hvor bor du osv- oppdaget jeg at nesten alle kunne fortelle den samme historien. Og problemet var at den var jo kort! De kjente M. enten gjennom ungene eller gjennom jobben (90 prosent av jentene hadde omsorgsyrke) og de bodde i området. Sånn. Da de hadde fortalt historien hadde de ikke noe mer å si. Problemet er jo ikke at de ikke har interessante liv, det har de helt sikkert, men jeg har bare null til felles med dem, og klarer ikke å finne de riktige spørsmålene å stille. De har jo det samme problemet, for de synes jo det høres veldig stort og viktig ut å utdanne seg på universitet og høgskole- men det er jo bare tøys! Det er jo de som har et liv, sånn sett. Jeg bare suser rundt og lærer meg ting jeg kanskje ikke får bruk for, og det med lånte penger.
Jeg meiner selv jeg aldri har hatt det så bra som nå. Min venninne meiner det samme om seg selv. Hvordan kan to mennesker som har opplevd akkurat de samme tingene fram til de var 15 år ende opp med å bli så forskjellige?
Jeg er tydeligvis i det filosofiske hjørnet i dag- beklager til alle for det! :)
Her i Oslo er jeg naturlig nok sammen med mennesker som på mange måter har en veldig lik bakgrunn og likt syn på livet- fordi de aller fleste er studenter. Kanskje derfor jeg følte meg virkelig helt utenfor da jeg i går var på bursdagsfest hos ei venninne jeg vokste opp sammen med. Vi var bestevenner og verdens verste uvenner sånn cirka annenhver dag, men da vi begynte på forskjellige videregående skoler mistet vi kontakten. De siste to årene har vi møttes noen ganger, og det har vært kjempekoselig. Nå har det seg sånn at hun har to barn. Og blant de omlag tjue som var på festen var de med barn helt klart i flertall. De var i de minste samboere, helst gift eller veldig nære gift. Og tenkte veldig på å få barn. Tror det fantes én person, foruten meg selv, som var singel. Praten surret rundt barn, barnesykdommer, bleieskift, barnehageplass, kjøp av hus og leggetider. Blant annet. Det er ingen hemmelighet at dette er temaer jeg normalt ikke snakker om på fest. Når halvparten av disse menneskene i tillegg faktisk i detalj kan forklare deg hvorfor Ingemars er helt annerledes og mye bedre enn de andre dansebandene, føles det om mulig enda fjernere. Og det er her jeg merker at dette kanskje kan tolkes som om jeg er nedlatende overfor disse menneskene. Men mest av alt synes jeg bare det er utrolig interessant.
I utgangspunktet kjente jeg kun venninna mi som feira bursdagen sin og broren hennes. I tillegg kom det to til som jeg har sett tidligere, men det var også alt. Det var en merkelig opplevelse å bli kjent med min venninnes venner. Nå meiner ikke jeg at jeg har verdens mest interessante liv, langt ifra. Men da jeg hadde snakket med noen av dem om det man pleier å snakke om de første timene på fest- hvordan kjenner du M., hva gjør du, hvor bor du osv- oppdaget jeg at nesten alle kunne fortelle den samme historien. Og problemet var at den var jo kort! De kjente M. enten gjennom ungene eller gjennom jobben (90 prosent av jentene hadde omsorgsyrke) og de bodde i området. Sånn. Da de hadde fortalt historien hadde de ikke noe mer å si. Problemet er jo ikke at de ikke har interessante liv, det har de helt sikkert, men jeg har bare null til felles med dem, og klarer ikke å finne de riktige spørsmålene å stille. De har jo det samme problemet, for de synes jo det høres veldig stort og viktig ut å utdanne seg på universitet og høgskole- men det er jo bare tøys! Det er jo de som har et liv, sånn sett. Jeg bare suser rundt og lærer meg ting jeg kanskje ikke får bruk for, og det med lånte penger.
Jeg meiner selv jeg aldri har hatt det så bra som nå. Min venninne meiner det samme om seg selv. Hvordan kan to mennesker som har opplevd akkurat de samme tingene fram til de var 15 år ende opp med å bli så forskjellige?
Jeg er tydeligvis i det filosofiske hjørnet i dag- beklager til alle for det! :)
lørdag, november 11, 2006
Glemt ingrediens
Har tydeligvis ikke fått fulgt helt med i det siste, noe som gjorde at jeg glemte en viktig ingrediens til helga mi:
En stor dose sport på tv.
Ah, merker helgefølelsen kommer krypende. Det er vel ingen hemmelighet at jeg er en sportsidiot :)
En stor dose sport på tv.
Ah, merker helgefølelsen kommer krypende. Det er vel ingen hemmelighet at jeg er en sportsidiot :)
fredag, november 10, 2006
O'store helg!
Dette er en av mine beste oppskrifter:
Mari sin helg
Ingredienser
en bursdag med venninne jeg ikke har sett på ett år
flere timer god fredagsunderholdning på tv
en utlufting av bilen min som sliter med spylevæskelukt
en halv pose popcorn
en overnatting hos foreldrene mine
to mengder avislesing
en shoppingtur med penger jeg ikke har
tre netter med drømming om filmredigering
ett besøk hos tantetroll
Framgangsmåte
Etter enda flere timer foran redigeringsskjermene, slapp av i liggende stilling på sofaen. Bland en halv pose popcorn med to mengder avislesing. Ta en natt med drømming om videoredigering. Dra deretter ut på shoppingtur med penger du ikke har, der du kommer hjem med minst gave til venninne og hvit skjorte til deg selv. Reis på bursdag hos venninne du ikke har sett på ett år og ha en kjempekveld. Ta så en stykk overnatting hos foreldrene dine og bland det med en natt med drømming om videoredigering. Besøk deretter tantetroll før du utfører en stykk utlufting av bilen din som sliter med spylevæskelukt. Tilsett til slutt en natt med drømming om filmredigering før du går tilbake til redigeringsrommet på mandag.
Ha ei strålende helg alle sammen :)
Mari sin helg
Ingredienser
en bursdag med venninne jeg ikke har sett på ett år
flere timer god fredagsunderholdning på tv
en utlufting av bilen min som sliter med spylevæskelukt
en halv pose popcorn
en overnatting hos foreldrene mine
to mengder avislesing
en shoppingtur med penger jeg ikke har
tre netter med drømming om filmredigering
ett besøk hos tantetroll
Framgangsmåte
Etter enda flere timer foran redigeringsskjermene, slapp av i liggende stilling på sofaen. Bland en halv pose popcorn med to mengder avislesing. Ta en natt med drømming om videoredigering. Dra deretter ut på shoppingtur med penger du ikke har, der du kommer hjem med minst gave til venninne og hvit skjorte til deg selv. Reis på bursdag hos venninne du ikke har sett på ett år og ha en kjempekveld. Ta så en stykk overnatting hos foreldrene dine og bland det med en natt med drømming om videoredigering. Besøk deretter tantetroll før du utfører en stykk utlufting av bilen din som sliter med spylevæskelukt. Tilsett til slutt en natt med drømming om filmredigering før du går tilbake til redigeringsrommet på mandag.
Ha ei strålende helg alle sammen :)
torsdag, november 09, 2006
Torsdagspjatt
Trodde kanskje gårsdagen var lang og slitsom- det var helt til jeg satt foran tre skjermer i ti timer i dag... Du og du som tiden flyr, altså. Vi var fire ganske så spente mennesker som møtte opp på skolen klokka ni, og var ganske så fornøyde da vi hadde kikka gjennom alt. Så langt har vi ikke oppdaget noen grove feil, men det er selvfølgelig noen småting som kanskje kommer til å se litt pussige ut. Var litt irriterende å bruke lang tid på å se gjennom alle takene på scenene, siden vi hadde et lite uhell i forbindelse med det, kan du si... Hu som filma hadde visst ikke helt fått med seg at videokamera ikke er det samme som stillbildekamera... kan ikke trykke på og av knappen på ett sekund, da har ikke tapen begynt å rulle ennå. Dvs at min logg var helt bortkasta. Jaja. Ingen stor krise, men tok jo litt ekstra tid.
På gruppa er vi tre som kjenner hverandre ganske godt, og ei som vi egentlig ikke kjenner. Det kan være litt slitsomt med sterke meininger fra alle hold, særlig når ting blir tatt ille opp og mistolka. Derfor var jeg litt taktisk i dag, og gjorde ferdig grovklippen. Så slipper vi kanskje så mange diskusjoner i mårra. Kom altså klokka ni, og satt til rundt sju. Puh. De andre forsvant sånn litt etter litt, og det var behagelig å sitte der og pirke helt aleine. Helt i mot min natur elsker jeg å redigere, skjønner det nesten ikke selv. Jeg eier jo strengt tatt ikke tålmodighet, men dette synes jeg er gøy... hm. Og det er virkelig små detaljer, altså. Men det er jo bra. Gleder meg til å kaste meg over opptaket fra Jaren-jubileet, særlig siden der er det jeg som bestemmer alt ;)
Ellers har det plutselig skjedd "store" ting i dag. Det er jo leeenge siden jeg var på intervju på Sas-hotellet på Holbergsplass. De hadde visst forsøkt å få tak i meg en stund, men hadde bare fått telefonsvarer. Veldig rart. Uansett, de hadde lyst til å tilby meg jobb i utgangspunktet bare fram til jul- men kanskje lenger. Jeg kunne litt lite av helgene (siden jeg skal på to julebord selv), men siden de ringte så seint var det greit å si at jeg hadde gjort avtaler. For det er jo faktisk sant, tenkte jo ikke noe mer på den jobben i og med at de aldri ringte tilbake. Men jeg kan jo jobbe en del torsdager, så dama hadde lyst til å prøve uansett. Vel, det betyr at jeg skal på opplæring på onsdag- klokka halv åtte. Vi snakker 7.30 her, altså, frokost-servering og greier. Grøss. Det er tidlig, altså! Dessuten må jeg ha svart bukse og hvit skjorte. Har egentlig ingen av delene som passer (kan forklare litt seinere), og må altså ut på shopping. Håper de liker meg, så får jeg mulighet til å tjene noen penger, det hadde definitivt gjort seg! Blir mye kveldsjobbing, det handler altså om å være julebordservitør. Greit nok, det. Det aller beste er at hvis de liker meg veldig godt er det mulighet for jobb etter jul også, da mest sannsynlig som frokost-dame. Og jeg synes det høres bra ut, noen timer jobbing tidlig på morgenen skal jeg vel alltids klare. Men først altså-opplæring, og siden julebord.
Vel, hvem har ikke en svart bukse som passer, lurer dere kanskje på? Jo, altså. Nå har det seg sånn at jeg har holdt på med en strikt kaloriplan pluss gå/sykle til skolen-plan siden i august. Ikke overraskende fungerer det å spise mindre og bevege seg mer (surprise!). Det viser seg at jeg jammen meg har gått ned nærmere ti kilo (det er ti hvis jeg veier meg om morgenen, hehe). Hvit skjorte har jeg heller ikke hatt de siste årene. Jeg får bare ut på shopping- egentlig uten penger. Hvor er stipendet når du trenger det? Sukk.
Tror jeg nok en gang skal legge meg tidlig. Opp for å redigere allerede klokka ni i mårra tidlig. Juhui hvor det går :)
På gruppa er vi tre som kjenner hverandre ganske godt, og ei som vi egentlig ikke kjenner. Det kan være litt slitsomt med sterke meininger fra alle hold, særlig når ting blir tatt ille opp og mistolka. Derfor var jeg litt taktisk i dag, og gjorde ferdig grovklippen. Så slipper vi kanskje så mange diskusjoner i mårra. Kom altså klokka ni, og satt til rundt sju. Puh. De andre forsvant sånn litt etter litt, og det var behagelig å sitte der og pirke helt aleine. Helt i mot min natur elsker jeg å redigere, skjønner det nesten ikke selv. Jeg eier jo strengt tatt ikke tålmodighet, men dette synes jeg er gøy... hm. Og det er virkelig små detaljer, altså. Men det er jo bra. Gleder meg til å kaste meg over opptaket fra Jaren-jubileet, særlig siden der er det jeg som bestemmer alt ;)
Ellers har det plutselig skjedd "store" ting i dag. Det er jo leeenge siden jeg var på intervju på Sas-hotellet på Holbergsplass. De hadde visst forsøkt å få tak i meg en stund, men hadde bare fått telefonsvarer. Veldig rart. Uansett, de hadde lyst til å tilby meg jobb i utgangspunktet bare fram til jul- men kanskje lenger. Jeg kunne litt lite av helgene (siden jeg skal på to julebord selv), men siden de ringte så seint var det greit å si at jeg hadde gjort avtaler. For det er jo faktisk sant, tenkte jo ikke noe mer på den jobben i og med at de aldri ringte tilbake. Men jeg kan jo jobbe en del torsdager, så dama hadde lyst til å prøve uansett. Vel, det betyr at jeg skal på opplæring på onsdag- klokka halv åtte. Vi snakker 7.30 her, altså, frokost-servering og greier. Grøss. Det er tidlig, altså! Dessuten må jeg ha svart bukse og hvit skjorte. Har egentlig ingen av delene som passer (kan forklare litt seinere), og må altså ut på shopping. Håper de liker meg, så får jeg mulighet til å tjene noen penger, det hadde definitivt gjort seg! Blir mye kveldsjobbing, det handler altså om å være julebordservitør. Greit nok, det. Det aller beste er at hvis de liker meg veldig godt er det mulighet for jobb etter jul også, da mest sannsynlig som frokost-dame. Og jeg synes det høres bra ut, noen timer jobbing tidlig på morgenen skal jeg vel alltids klare. Men først altså-opplæring, og siden julebord.
Vel, hvem har ikke en svart bukse som passer, lurer dere kanskje på? Jo, altså. Nå har det seg sånn at jeg har holdt på med en strikt kaloriplan pluss gå/sykle til skolen-plan siden i august. Ikke overraskende fungerer det å spise mindre og bevege seg mer (surprise!). Det viser seg at jeg jammen meg har gått ned nærmere ti kilo (det er ti hvis jeg veier meg om morgenen, hehe). Hvit skjorte har jeg heller ikke hatt de siste årene. Jeg får bare ut på shopping- egentlig uten penger. Hvor er stipendet når du trenger det? Sukk.
Tror jeg nok en gang skal legge meg tidlig. Opp for å redigere allerede klokka ni i mårra tidlig. Juhui hvor det går :)
onsdag, november 08, 2006
Eksamensfilming
Dagen i dag har vært superlang.
Den begynte med at jeg (etter litt susing) henta Tonje ved Skøyen stasjon, før vi reiste ut til Slependen for å hente lys og stæsj. Så kjørte vi dem til vårt store location-sted, leiligheten til Kathinka og Tonje. Både Tine og Kirsten kom dit etter hvert, og vi fikk nå kokt sammen hele historien våres og laget et mer detaljert storyboard. Så bar det avsted til Blindern, der Rohan hadde vært så snill og forberedt noe musikk til filmen vår. Vi hadde vært ganske så diffuse, litt sånn "vi trenger noe som er skikkelig trist, noe som ikke er så trist og noe som er litt sånn psyko liksom". Eh, jada. Men Rohan hadde flere alternativer til alt, og vi blei kjempefornøyde. Men det er vanskelig å si hva vi trenger av musikk før vi har satt sammen bildene. Får satse på at det er nok, også suse til Blindern og Rohan å ta opp mer hvis vi skulle trenge det.
Så var det tilbake til Tonje og sette opp lys. Vi er jo ikke så innmari flinke til det, da, men vi blei kvitt de rare skyggene på veggen til slutt. Litt vanskelig å holde orden på loggen (som var mitt ansvar), særlig siden vi av praktiske årsaker ikke filmet scenene etter hverandre. Men håper da vi fikk med oss alt. Litt pizzaspising da våre kjære skuespillere kom, før det var "stille før opptak, kamera går, værsågod". Vi holdt på i drøye tre timer, og jeg må virkelig skryte av skuespillerne våre. Godt de er så profesjonelle selv om vi surrer litt :) Vi har jo tross alt lært om dette kun i noen få måneder.
Det skal bli innmari spennende å se i mårra om vi har de bildene vi behøver når vi grovklipper filmen sammen. Regner med det blir mye finjustering før alt er i orden, men jeg er mer glad i redigering enn i filming egentlig, så... :) Det blir nok fint til slutt, tenker jeg. Hvis den er veldig fin, blir den distribuert ut som "læremiddel" i skoler og liknende. Hadde jo ikke vært ille å kunne putte noe sånn på cv'n... Det er langt fram dit, gitt.
Bare glad for at filming er over, ingen er skadd, vi har mange gode musikkalternativer, alle møtte opp når de skulle og at ingenting teknisk svikta. (Bortsett fra at luringene som hadde hatt monitoren før oss hadde lagt tilbake kabelen på skolen... Jaja). Vi har ei uke på oss til å sette sammen dette til en fire minutters film. Hurra for oss. Ikke vanskelig å vite hva vi skal gjøre før klokka 13.00 neste onsdag i alle fall!
Ikke vanskelig å vite hva jeg skal gjøre nå heller- nemlig legge meg :)
Den begynte med at jeg (etter litt susing) henta Tonje ved Skøyen stasjon, før vi reiste ut til Slependen for å hente lys og stæsj. Så kjørte vi dem til vårt store location-sted, leiligheten til Kathinka og Tonje. Både Tine og Kirsten kom dit etter hvert, og vi fikk nå kokt sammen hele historien våres og laget et mer detaljert storyboard. Så bar det avsted til Blindern, der Rohan hadde vært så snill og forberedt noe musikk til filmen vår. Vi hadde vært ganske så diffuse, litt sånn "vi trenger noe som er skikkelig trist, noe som ikke er så trist og noe som er litt sånn psyko liksom". Eh, jada. Men Rohan hadde flere alternativer til alt, og vi blei kjempefornøyde. Men det er vanskelig å si hva vi trenger av musikk før vi har satt sammen bildene. Får satse på at det er nok, også suse til Blindern og Rohan å ta opp mer hvis vi skulle trenge det.
Så var det tilbake til Tonje og sette opp lys. Vi er jo ikke så innmari flinke til det, da, men vi blei kvitt de rare skyggene på veggen til slutt. Litt vanskelig å holde orden på loggen (som var mitt ansvar), særlig siden vi av praktiske årsaker ikke filmet scenene etter hverandre. Men håper da vi fikk med oss alt. Litt pizzaspising da våre kjære skuespillere kom, før det var "stille før opptak, kamera går, værsågod". Vi holdt på i drøye tre timer, og jeg må virkelig skryte av skuespillerne våre. Godt de er så profesjonelle selv om vi surrer litt :) Vi har jo tross alt lært om dette kun i noen få måneder.
Det skal bli innmari spennende å se i mårra om vi har de bildene vi behøver når vi grovklipper filmen sammen. Regner med det blir mye finjustering før alt er i orden, men jeg er mer glad i redigering enn i filming egentlig, så... :) Det blir nok fint til slutt, tenker jeg. Hvis den er veldig fin, blir den distribuert ut som "læremiddel" i skoler og liknende. Hadde jo ikke vært ille å kunne putte noe sånn på cv'n... Det er langt fram dit, gitt.
Bare glad for at filming er over, ingen er skadd, vi har mange gode musikkalternativer, alle møtte opp når de skulle og at ingenting teknisk svikta. (Bortsett fra at luringene som hadde hatt monitoren før oss hadde lagt tilbake kabelen på skolen... Jaja). Vi har ei uke på oss til å sette sammen dette til en fire minutters film. Hurra for oss. Ikke vanskelig å vite hva vi skal gjøre før klokka 13.00 neste onsdag i alle fall!
Ikke vanskelig å vite hva jeg skal gjøre nå heller- nemlig legge meg :)
tirsdag, november 07, 2006
Hvem er jeg i SATC?
| You Are Most Like Carrie! |
You're quirky, flirty, and every guy's perfect first date. But can the guy in question live up to your romantic ideal? It's tough for you to find the right match - you're more than a little picky. Never fear... You've got a great group of friends and a great closet of clothes, no matter what! Romantic prediction: You'll fall for someone this year... Totally different from any guy you've dated. |
Hva?!?!?? "You're more than a litte picky?" Det kan ikke stemme ;)
søndag, november 05, 2006
Bli festens midtpunkt?
Jeg elsker å få HENNE i postkassen, men av og til gremmes jeg over noe av innholdet. Innimellom oppgaveskriving, tv-titting og vindrikking har jeg klart å få bladd gjennom HENNE-utgaven som dumpet ned i min postkasse på fredag. Bladet inneholdt denne gang veldig mange artikler jeg har lyst til å lese, så det er positivt. Men- jeg stusser litt over deler av artikkelen som heter "Bli festens midtpunkt". Nå har ikke for vane å forsøke å bli det, kanskje derfor jeg synes noe av dette er litt rart. Snakk om å være teknisk! Here it goes.
Gode flørtetips:
*Tiltrekk deg den andres blikk. Løft hånden din opp til ansiktet for å få ham til å se deg i øynene.
* Holde øyekontakt i minimum tre sekunder.
* La blikket gli ned til munnen og brystet iblant for å øke interessen.
* Blunk med et smil.
Eh, jaha. Og så skjønner du, her kommer de virkelig gode tipsene.
Slik viser du at du er interessert:
* Kaster små blikk i hans retning.
* Trekker opp øyenbryn og skuldre når han ser på deg.
* Du mønstrer ham.
* Holder blikket hans lenge.
* Står med beina fra hverandre og vekten på det ene beinet.
* Stryker ulike deler av kroppen din.
* Slikker deg på leppene.
* Pusler og fikler med ting.
* Snakker lavere og smiler bredt.
Jasså. Så det er derfor jeg ikke har kjæreste. Jeg er nemlig ikke i stand til å stå med beina fra hverandre, stryke ulike deler av kroppen min, slikke meg på leppene, trekke opp øyenbryn og skuldre mens jeg mønster ham, snakker lavere og smiler bredt. Ja, og for ikke glemme kaster små blikk i hans retning og pusler og fikler med ting. Jeg synes jeg ser meg forsøke dette.
Men det var ikke alt. For at man ikke skal bli helt forvirra slutter det ikke her.
Slik vet du at han er interessert:
* Han retter seg opp når du er i nærheten.
* Han prøver å få øyekontakt med deg og holder blikket.
* Føttene hans peker rett mot deg, selv om han snakker med andre.
* Han sprer beina og setter hendene i siden.
* Han mønstrer deg.
* Han nikker og smiler mer enn vanlig.
* Han skakker litt på hodet når du prater.
* Han stryker seg i ansiktet.
* Han er omtenksom.
Mhm. Så det er dette jeg skal se etter? Oki, jeg skal være på utkikk etter føtter i min retning og skal passe på å kaste meg over alle som er omtenksomme heretter.
Er dette too much eller er det bare jeg som har blitt kynisk på mine gamle dager? :)
Gode flørtetips:
*Tiltrekk deg den andres blikk. Løft hånden din opp til ansiktet for å få ham til å se deg i øynene.
* Holde øyekontakt i minimum tre sekunder.
* La blikket gli ned til munnen og brystet iblant for å øke interessen.
* Blunk med et smil.
Eh, jaha. Og så skjønner du, her kommer de virkelig gode tipsene.
Slik viser du at du er interessert:
* Kaster små blikk i hans retning.
* Trekker opp øyenbryn og skuldre når han ser på deg.
* Du mønstrer ham.
* Holder blikket hans lenge.
* Står med beina fra hverandre og vekten på det ene beinet.
* Stryker ulike deler av kroppen din.
* Slikker deg på leppene.
* Pusler og fikler med ting.
* Snakker lavere og smiler bredt.
Jasså. Så det er derfor jeg ikke har kjæreste. Jeg er nemlig ikke i stand til å stå med beina fra hverandre, stryke ulike deler av kroppen min, slikke meg på leppene, trekke opp øyenbryn og skuldre mens jeg mønster ham, snakker lavere og smiler bredt. Ja, og for ikke glemme kaster små blikk i hans retning og pusler og fikler med ting. Jeg synes jeg ser meg forsøke dette.
Men det var ikke alt. For at man ikke skal bli helt forvirra slutter det ikke her.
Slik vet du at han er interessert:
* Han retter seg opp når du er i nærheten.
* Han prøver å få øyekontakt med deg og holder blikket.
* Føttene hans peker rett mot deg, selv om han snakker med andre.
* Han sprer beina og setter hendene i siden.
* Han mønstrer deg.
* Han nikker og smiler mer enn vanlig.
* Han skakker litt på hodet når du prater.
* Han stryker seg i ansiktet.
* Han er omtenksom.
Mhm. Så det er dette jeg skal se etter? Oki, jeg skal være på utkikk etter føtter i min retning og skal passe på å kaste meg over alle som er omtenksomme heretter.
Er dette too much eller er det bare jeg som har blitt kynisk på mine gamle dager? :)
fredag, november 03, 2006
Kan det være sant?
Comeback på film
Til alle fans store lykke er Carrie, Charlotte, Samantha og Miranda på vei til å gjøre comeback.
Positive skuespillere
Ifølge det amerikanske magasinet OK! skal skuespillerene bak de fire New York-venninnene, være positive til en filmatisering av tv-serien. Sarah Jessica Parker, Kim Cattrall, Kristin Davis og Cynthia Nixon har alle sagt ja til igjen å opptre som de fire on- og off-single jentene.
- Selvsagt er det fortsatt mye som skal ordnes rent kontraktmessig, men det ville vært fantastisk å kjøre i gang prosjektet, sier en kilde til avisen.
Saken er hentet fra Side2.
Til alle fans store lykke er Carrie, Charlotte, Samantha og Miranda på vei til å gjøre comeback.
Positive skuespillere
Ifølge det amerikanske magasinet OK! skal skuespillerene bak de fire New York-venninnene, være positive til en filmatisering av tv-serien. Sarah Jessica Parker, Kim Cattrall, Kristin Davis og Cynthia Nixon har alle sagt ja til igjen å opptre som de fire on- og off-single jentene.
- Selvsagt er det fortsatt mye som skal ordnes rent kontraktmessig, men det ville vært fantastisk å kjøre i gang prosjektet, sier en kilde til avisen.
Saken er hentet fra Side2.
Små gleder...
Fredag.
HENNE i postkassa.
Spaghetti med kjøttsaus.
Chilinøtter.
Gøye ting på tv.
Ting som gjør det mulig å få tankene vekk fra skumle skoleoppgaver :)
HENNE i postkassa.
Spaghetti med kjøttsaus.
Chilinøtter.
Gøye ting på tv.
Ting som gjør det mulig å få tankene vekk fra skumle skoleoppgaver :)
Fredag igjen, gitt!
Jeg er veldig fornøyd med at mitt nye og bedre liv faktisk har fortsatt gjennom uka, i går var jeg til og med på lesesalen på høgskolen for første gang! Holdt ikke ut mer enn et par timer, men det var i alle fall nok til å lese pensum til språklig formidling-oppgaven min. Holder i massevis i første omgang.
Det er seks uker igjen av semesteret, og det merkes. Men hvofor alt skal komme på en gang, er et mysterium. De neste to ukene er veldig travle, synes godt de kunne spredt det litt. Mandag skal oppgaven i språklig formidling leveres. Den tar utgangspunkt i terrorøvelsen, og spør om noen grupper, land eller religioner blei stigmatisert under øvelsen. Ikke vanskelig å svare på, blant annet siden liksomlandet het Tagistan og ble plassert i havområdet mellom India og Oman. Men det er et veldig styr å vise til artikler som blei skrevet for å kunne påstå at noen blei stigmatisert, både fra ledelsen og studentenes side. Den andre delen er om det er mulig å ha et objektivt og nøytralt språk. Den er verre. Diskutere, diskutere. Blir så lei. Det er under to uker til eksamensfilmen vår skal leveres. Nå har de fleste brikkene falt på plass, men det er et styr å lage film! Må komme opp med en god historie (der du må tenke på målgruppe og tekniske hindere, feks) og du skal få den godkjent. Deretter starter kanskje den største utfordringen, nemlig å finne en dag som passer for alle på gruppa, i tillegg til de skuespillerne man endelig har klart å få tak i... Vi skal filme på søndag og onsdag, så da har vi en uke til redigering. Det bør vel holde. Før dette skal en skisse til medieteorieksamen leveres, det skjer på onsdag. Og der har jeg ikke fått lest alt pensum. Jeg har en teori igjen fra Ytreberg (som blir verre og verre å lese, faktisk) og gleder meg ikke.
Alt dette gjør at helgeplanene mine ser slik ut:
Lese, lese, lese. Skrive, skrive, skrive. Filme, filme, filme. Jammen godt kino og vin med Marte sniker seg innimmellom dette her, ellers hadde det vært stusslig!
Bedre helgeplaner, anyone?
Det er seks uker igjen av semesteret, og det merkes. Men hvofor alt skal komme på en gang, er et mysterium. De neste to ukene er veldig travle, synes godt de kunne spredt det litt. Mandag skal oppgaven i språklig formidling leveres. Den tar utgangspunkt i terrorøvelsen, og spør om noen grupper, land eller religioner blei stigmatisert under øvelsen. Ikke vanskelig å svare på, blant annet siden liksomlandet het Tagistan og ble plassert i havområdet mellom India og Oman. Men det er et veldig styr å vise til artikler som blei skrevet for å kunne påstå at noen blei stigmatisert, både fra ledelsen og studentenes side. Den andre delen er om det er mulig å ha et objektivt og nøytralt språk. Den er verre. Diskutere, diskutere. Blir så lei. Det er under to uker til eksamensfilmen vår skal leveres. Nå har de fleste brikkene falt på plass, men det er et styr å lage film! Må komme opp med en god historie (der du må tenke på målgruppe og tekniske hindere, feks) og du skal få den godkjent. Deretter starter kanskje den største utfordringen, nemlig å finne en dag som passer for alle på gruppa, i tillegg til de skuespillerne man endelig har klart å få tak i... Vi skal filme på søndag og onsdag, så da har vi en uke til redigering. Det bør vel holde. Før dette skal en skisse til medieteorieksamen leveres, det skjer på onsdag. Og der har jeg ikke fått lest alt pensum. Jeg har en teori igjen fra Ytreberg (som blir verre og verre å lese, faktisk) og gleder meg ikke.
Alt dette gjør at helgeplanene mine ser slik ut:
Lese, lese, lese. Skrive, skrive, skrive. Filme, filme, filme. Jammen godt kino og vin med Marte sniker seg innimmellom dette her, ellers hadde det vært stusslig!
Bedre helgeplaner, anyone?
torsdag, november 02, 2006
Ti sikre tegn på at det er mye å gjøre på skolen
1) Du ringer alle du kjenner (og gjerne litt flere) for å høre hvordan det går med dem.
2) Du finner ut at nå er det perfekte tidspunktet for å identifisere skumle ting i kjøleskapet og rydde dem ut.
3) Du tørker støv. (Need I say more?)
4) Du finner ut at den ene blomsten nok har det litt trangt og trenger å pottes om.
5) Du rydder i skrivebordsskuffene.
6) Du snur hele sokkesuffen på hodet og begynner å sortere sokkene slik at alle par finner sammen igjen.
7) Du skriver mail til alle du kjenner som befinner seg i andre land (og du dermed ikke får ringt, jfr punkt 1).
8) Du kategoriserer cd-samlinga di på nytt.
9) Du finner ut at det jo er koselig å gå tur, selv om det er minusgrader og is i Frognerparken.
og til slutt, min favoritt,
10) Du vasker hyllene i klesskapet og lager tellekanter på alle klærne.
2) Du finner ut at nå er det perfekte tidspunktet for å identifisere skumle ting i kjøleskapet og rydde dem ut.
3) Du tørker støv. (Need I say more?)
4) Du finner ut at den ene blomsten nok har det litt trangt og trenger å pottes om.
5) Du rydder i skrivebordsskuffene.
6) Du snur hele sokkesuffen på hodet og begynner å sortere sokkene slik at alle par finner sammen igjen.
7) Du skriver mail til alle du kjenner som befinner seg i andre land (og du dermed ikke får ringt, jfr punkt 1).
8) Du kategoriserer cd-samlinga di på nytt.
9) Du finner ut at det jo er koselig å gå tur, selv om det er minusgrader og is i Frognerparken.
og til slutt, min favoritt,
10) Du vasker hyllene i klesskapet og lager tellekanter på alle klærne.
onsdag, november 01, 2006
Abonner på:
Innlegg (Atom)
