Etter noen magre uker og måneder uten spesielt mye penger, strømmer det nå inn på kontoen min igjen. Nå snakker vi sånn som feriepenger og penger tjent opp ved å jobbe cirka døgnet rundt - altså en fin sum til sammen. Derfor har jeg lurt litt på om jeg kanskje skulle kvitte meg med et slitsomt billån jeg har hatt i noen år nå. Så jeg ringer altså banken.
Dama kan fortelle meg at joda, det er ingen problem å betale ned lånet. Det koster ingenting, om jeg velger å betale alt i en omgang eller ved et par-tre større beløp. Flott, flott. Men så begynner hun - som den "selgeren" hun er - å mase om masse andre ting jeg ikke spurte henne om. Om jeg sparer på BSU (som jeg forøvrig gjør - sjøl om det ikke har blitt mye så langt i år pga tidligere nevnte manko på penger) og ikke minst om jeg kanskje har lyst til å spare pengene mine i fond? Ja, for det er det jo veldig mange mennesker som gjør. Og jeg kan få tilgang til alt dette på min egen nettbank, eller at de bare fikser alt - ja, det kunne de mer enn gjerne gjøre.
Alt jeg vil er å ikke ha billån mer, tusen takk.
3 kommentarer:
Bank-mennesker er jo selgere. Har det ikke kommet opp forslag om at de skal kalle seg selgere i stedet for rådgivere eller noe sånt? Da jeg måtte avslutte BSU-kontoen min fikk jeg spørsmål om jeg ville spare i fond. Neitakk.
Nettopp.
Jeg ville bare ha svar på det jeg spurte om, liksom.
He he, stemmer det. Det satses mye på mersalg i banksektoren, ganske høye måltall å forholde seg til, og et stort ønske om helkunder og ikke delkunder ;) Godt du fikk svar på det du lurte på også da.
Legg inn en kommentar