Når praksisveilederen min ringer og hører om jeg har tid til å ta en prat, tenker jeg med en gang at det er noe galt. Er ikke det litt jentete å gjøre det? På de minuttene det tok henne å gå til fra sitt kontor til mitt kontor, tenkte jeg de grusomste tanker. Så viser det seg at det ikke var noe å grue seg til i det hele tatt.
Så har jeg altså bekymret meg for ingenting. Igjen.
5 kommentarer:
I know the feeling. Har jo prøvetid noen måneder til, så hver gang direktøren spør om jeg kan komme inn på kontoret for å ta en prat og lukker døra etter at jeg kommer inn, lurer jeg på hvilke dårlige nyheter som skal komme...
Sånn tenker jeg og! Hver gang noen begynner en setning med Du Marte, i et sånt ekkelt tonefall... Eller noen foreldre ringer... Eller jeg får melding av mamma med Ring meg når du får tid...
Tur det er typisk FLINK jente, jeg :)
Merete: Ja, jeg fikk litt noia når hun lukka døra etter seg. Tenkte at hun hadde lyst til å kaste meg ut med en gang eller noe...
Marte: Hun sa liksom bare "har du tid til å ta en prat". Helt uten å si noe mer. Ekkelt. Men så var det jo veldig positivt, hva som kommer ut av det får jeg vite mer om i mårra. Spennende.
Bekymret for ingenting??
Det var vel noe nytt?
Jeg har blitt veldig mye flinkere "anonym". Så det så.
Det er lov med tilbakefall innimellom.
Legg inn en kommentar