Nei, gutten veit ikke hvilken gruppe han tilhørere. Eller hvilken lærer han skal følge etter. Han veit ikke hvor han skal, eller hvor han har vært. Eller når han kom. Han har ingen telefonnummer eller for den saks skyld penger på kontantkortet til å ringe eventuelle skolekamerater. Om jeg kanskje kunne fortelle ham hvor han skal være?
Jada, for det er jo bare 1800 elever. Klart jeg veit hvor du skal være. Eller bare ikke. Tilstrekkelig med sånne henvendelser, i tillegg til andre som virkelig ikke klarer å tenke sjøl, gjør at jeg bare må telle til ti inni meg. Mange ganger.
Noen ganger er det ikke kjempegøy å være informasjonsmenneske. Men det går over, altså.
2 kommentarer:
Hehe, det forklarte i grunnen mye. Jeg stusset nemlig over at årets Blindern-newbies var så sabla unge.
Det er som jeg alltid har sagt, folk er som sauer. Og akkurat disse sauene kan ikke noe for det - de er unge og uerfarne..akk og ve!
Ingen tivl om at det er synd på deg!
Variere arbeidsdagen til å telle til ti på forskjellige språk? ;P
De minste var bittebittesmå! Åttendeklassinger, altså. Utrolig.
Onsdag gikk veldig mye bedre enn tirsdag - da var det egentlig bare morsomt.
Legg inn en kommentar