fredag, januar 18, 2008

Endelig helg!

06.45: Klokka ringer. Jeg er faktisk ikke kjempetrøtt, fordi jeg sov hele ettermiddagen og kvelden i går. Det trengte jeg.
07.15: Jeg må stå opp. Dusje og spise frokost.
08.00: På jobb. Slepe oss opp til kontoret og sette i gang for dagen.
09.00: Vi kommer på at vi er nødt til å ta en tur på Penelope. Jeg kjøper årets første pensumbøker. Kanskje jeg skal lese litt i noen av dem også.
09.45: Vi møter studass-Christina, som venter på studass-Riccardo. De skal på Ulsrud. Vi fortsetter videre til kontoret for mer jobbings.
10.15: Studass-Christina ringer fortvilet og forteller at ingen får tak i studass-Riccardo. Min KOIS-sjef drar med seg min KS-sjef, og ber om å få kidnappe meg.
10.30: Jeg er på vei til skolebesøk sammen med studass-Christina. Vi roter masse, og kommer for seint til Ulsrud.
11.40: Ung, kvisete gutt snakker nedsettende til meg. Han er den frekkeste jeg har møtt på lenge, og jeg blir nesten forbanna.
13.30: Skolebesøk over, og vi kommer oss tilbake på kontoret. Jeg kan fylle enda 4,5 time på timelista.
15.30: Jeg kommer inn døra og gleder meg vanvittig til å spise middag, legge meg under pleddet og bare bli på sofaen.

Endelig blei det fredag ettermiddag. Hurra.

3 kommentarer:

Marte sa...

Bare nesten? Hva sa krapylet?

Mari sa...

Ja, bare nesten. Veldig stolt over at jeg klarte å opptre profesjonelt, og ikke slå til ham.

Det var hele holdningen. Han begynte med å spørre om kuldemontør eller noe sånn (husker ikke helt). Også sa jeg at jeg ikke helt visste hva du måtte studere for å bli det - hvis han kunne si det, kunne jeg kanskje hjelpe ham. Da sa han masse greier, som "veit du ingenting, det må du da forstå, du er jo helt håpløs" osv. Jeg foreslo elektroingeniør, siden vi har det hos oss. Han sa "ja, det er jo det jeg må ta da, skjønner du vel, eller skjønner du ingenting?". Og ja... sånn fortsatte den koselige samtalen.

Riktig hyggelig.

Marte sa...

Uansett hva du hadde sagt tilbake (høflig eller sinna), så hadde vel han synes du var like idiot som du syntes han var. Det kjennes egentlig litt bra å klare å beherske seg (selv om sånne utakknemlige beist kunne fortjene en omgang).