Snurt

Dette skulle bli den mest fantastiske sommeren ever. For første gang skulle jeg ikke bo hjemme på Hadeland, ikke ha en eller annen crappy sommerjobb (når jeg tenker meg om har jeg egentlig trivdes med alle sommerjobbene jeg har hatt, da), ikke kjede meg i hver ledige time. Nei, for jeg skulle jo endelig jobbe i Oslo. Det skulle bli masse øl etter jobben, det skulle bli masse sol, det skulle bli tur ut på øyene og det skulle bli masse sløving i parken.

Men hva skjedde?

De gangene jeg har drukket øl etter jobben kan jeg telle på en hånd, sola kom aldri (og trust me, meteorologene lovet aldri sol heller), det blei ingen øy-tur og sløving i parken blei stort sett unnagjort i juni (nå skal det nevnes at det var veldig hyggelig, da). Og hvorfor ble sommeren så annerledes?

Jeg skylder på været.

Det frister ikke å sitte ute og drikke øl med to jakker og ullpledd, det er ikke gøy å dra på båttur og piknik når det regner, og park-sløving er det vel ingen som orker i ti grader og blåst. Jeg fatter rett og slett ikke at sommeren er over. Jeg nekter faktisk å tro på det. Hele tida har jeg sagt at sola kommer i august - det gjør den jo alltid. Men nå har det vært august i mange dager allerede, og det har vært lite å se til sola, gitt. I morgen har jeg min siste ordentlige feriedag (selv om jeg ikke begynner på skolen på over ei uke ennå), og jeg vedder på at det kommer til å regne da også. Jeg begynner rett og slett å bli litt irritert. Skal det dumme været virkelig snyte oss for sommeren denne gangen? No more sol for me?

Urettferdig.