Fridag i sikte

Etter åtte dager med jobbing, kommer endelig belønningen. En fridag. Hurra!

Føles litt som om jeg har bodd foran datamaskinene i det enorme kontorlokalet i det siste. Og det er jo ikke så langt fra sannheten heller. På fridagen min har jeg tenkt til å sove lenge (som sikkert ikke går, på grunn av døgnrytmen min), gå tur i det fine været (som ifølge Storm ikke kommer før august - hvis det kommer i det hele tatt), se bra søppel på tv (forresten - kan noen fortelle meg hvem som vant Top Model Canada?) og kanskje shoppe litt (og her kommer det ingen innvending, det skal jeg nok få til uansett! :D). Ellers må jeg vel så smått begynne å planlegge flytting - igjen. Denne gangen skal jeg riktignok ikke så langt, bare noen etasjer ned. Men allikevel, det er mye stæsj som skal ned. I dag fikk vi nøkler, så var innom og kikka. Det er veldig likt, men noen forskjeller. Blant annet er det største soverommet veldig mye mindre, mens stua er desto større. Ellers virker gangen litt mer klaustrofobisk, siden det er mer vegger der. Og døra på kjøkkenet går innover - utrolig idiotisk. Det er dessuten mørke brunt belegg på gulvet flere steder, og det er ikke pent. Møblene ga meg en 70-tallsfeeling. En ting er helt sikkert, jeg skal gjøre alt for å stjele med meg teppet fra rommet jeg har nå. Eller, bytte blir det vel. Det som var der nede, var et sånn teppe med tusen mønster og farger - det så heslig ut. Jaja. Ordner seg vel, blir nok vant til det meste (bortsett fra teppet - jeg legger ned veto mot det). Et slit blir det å flytte uansett, får finne fram igjen pappeskene fra loftet. Jeg har innkalt Pilen (aka pappa), så litt hjelp til møbel-flytting blir det også.

Velvel, siden sist har jeg ikke gjort stort annet enn å jobbe - veldig overraskende. Jeg har klart å bli litt sjuk igjen, jeg var egentlig ikke helt frisk etter forrige gang. I alle fall snyter jeg meg annethvert minutt, og i det andre nyser jeg... tre uker med forkjølelse er skikkelig drit, og nå er jeg lei. Vil være frisk. Er også ganske slitsomt å jobbe når man er sånn. I dag var vi tre stykker i redaksjonen! Det vil altså si at vi tre menneskene som var der (alle sommervikarer så klart) måtte styre nyhetstjenesten, innenriks og utenriks nærmest på egen hånd. Og det betyr igjen at vi fikk tusen ting å gjøre. Det er riktignok mennesker på desken, men de skal jo ta imot ting fra andre også, så kan ikke telle med dem. Fordelen er at tida går veldig fort. Fikk nesten litt vondt i hjertet mitt i dag, måtte skrive om så mange fæle ting. Ei jente som ble satt igjen på en vei for så å bli spist av alligatorer (det kunne ikke ha kommet som noen overraskelse på den slemme morder-mannen som satte henne av, siden veien blir kalt Alligator Alley), og en elgkalv som hadde satt fast bakbeina i et stakittgjerde og måtte avlives fordi den var utmatta da den blei funnet. Trist verden. Av og til kan det være ordentlig deprimerende å jobbe med nyheter. De siste par ukene har det forsvunnet ni mennesker som vi veit om, hundrevis har blitt alvorlig skadd i ulykker, og for ikke snakke om alt det fæle som skjer i utlandet og som vi får inn på news-feeden til stadighet. Bare forsøke å distansere seg fra det hele. Og det skal jeg absolutt det neste døgnet, for jeg har friiiiii. Hurra for seg! :)

PS: Akutten i dag var festlig. En gutt som putta svovelsyre (var det ikke?) i maten til en annen, fordi han ville spille solo i orkesteret. Det er sånne tilstander vi skulle hatt alle steder i korps-verdenen! ;)