Julebord er i grunn et interessant scenario. Det begynner liksom så pent og pyntelig, små nikk til de du kanskje ikke har sett siden julebordet i fjor. Forsiktig hilsing på nye du ikke har møtt i det hele tatt. Det er de samme spørsmålene, år etter år. Jada, jeg jobber der (jeg kan nå avsløre at dette dreier seg om et journalistjulebord). Joda, det går bra med studiene, men har egentlig litt eksamensangst. Og i mitt tilfelle: Ja, jeg er søstera til Erik og ja, han har det fint i Finnmark og nei, han holder ikke på med reinsdyr... Ok, da er det unnagjort.
Så er det mat, og det spises og drikkes (gjerne mye). Det avholdes uhøytidelig årsmøte og diverse taler, noen mer pinlige enn andre (definitivt). Morsomme underholdningsinnslag og laaange foredrag fra toastmasteren om ting ikke engang personen som snakker klarer å henge med på. Her inntas Gammel Oppland, og støynivået økes. Livlige samtaler rundt bordet, en runde til med mat, og denne gangen hjemmelaget karamellpudding (veldig god, altså). Bordet ryddes, og stemningen er i ferd med å stige enda noen hakk. Febrilsk leiting etter vinopptrekker. Skåling i øl, som skylles ned med mer akevitt. Quizmesteren slår til, og et uforholdsmessig stort lag (med mye rutine- minus meg) går av med seieren.
Det er herfra jeg føler det går i forskjellige retninger. Singstar, en mangeårig schläger, blir hentet fram, og mange slår seg løs med mer eller mindre hell. Men allerede nå er det slutten for en hel del av deltakerne- gamle som skal tidlig opp eller unge som skal ha eksamen i nær framtid. Og de uten unnskyldning. En etter en forsvinner de og svisj- under en tredjedel er igjen, til tross for at klokka såvidt har passert midnatt (hva skjer 'a?). Enkelte burde kanskje reist hjem, og kommer med mindre hyggelige forslag. Det drikkes, ikke overraskende, enda mer, og dokøen blir merkbart lengre, til tross for et mindre antall mennesker. Det spises mer mat (som det er igjen hauger av), mens det for noen blir vanskelig å innta mer drikke. De dype samtalene blir dypere, mens de overfladiske blir om mulig enda mer overfladiske (gjerne også grovere i samme slengen). Så blir folk pushet hjem i taxi av vertinnen- med god grunn.
Jeg også.
2 kommentarer:
Høres ut som et typisk reisebrev fra et julebord:) Jeg har ikke allverdens erfaring på det området, kan faktisk kun vise til ett julebord gjennom tidene som ego har vært deltaker ved. Ja, ja, vi får prøve å få til et koselig, lite julebord etter jul.
du beskriver dette julebordet på en herlig, jeg føler nesten at jeg var der. oj, jeg var visst det! husker det nå. men jeg sang så mye singstar at jeg trodde jeg var popstjerne på turné...
ellers, uanstendige forslag? kom de fra quizmasteren til deg også?
det er uansett lite som slår det øyeblikket mister kviss ramla av stolen. medalje for beste (og eneste) stillestående stolvelting går definitivt til en grisepratende fotballidiot fra grindvoll...
Legg inn en kommentar