Når man har kommet så langt i semesteret at du innser at det virkelig er på tide å lese, skjer det gjerne at du ikke forstår hvorfor du ikke har gjort det før. Og det ikke først og fremst på grunn av at det såklart hadde vært lurest å gjøre det, men ofte på grunn av at du innser at det faktisk ikke var så ille som du hadde fryktet. Gjerne er det til og med interessant. Med dette i bakhodet kastet jeg meg over Espen Ytrebergs, bok som har det velklingende navnet "Medie- og kommunikasjonsteori". Her er tre teorier sentrale, nemlig forvandlingsteori, påvirkningsteori og samværsteori. Og oppdaget at det var om mulig verre enn forventet. Denne mannen kan virkelig ikke skrive en lærebok. Til Ytrebergs forsvar må det jo nevnes at jeg så langt kun har kommet meg gjennom den første teorien, så hvis jeg oppdager at det blir bedre (tviler), skal jeg si i fra.
Det er alt for fristende å sitere:
"Fra medienes side består tilpasningen i å utvikle det Horton og Wohl kaller "persona", en væremåte som gjør medienes stjerner i stand til å oppnå fortrolighet med seerne på et personlig grunnlag. De opptrer nesten som vanlige mennesker, bare et hakk mer sjarmerende og appellerende. De appellerer til publikummet på en måte som skal bygge fortrolighet og troverdighet. Og de figurerer jevnlig i mediene, slik at publikum etter hvert skal oppleve dem som en de lever med over tid. "Persona" er nært beslektet med begrepet "image" og bør ikke forveksles med den individuelle personligheten til medienes stjerner, selv om overlappinger kan gjøre det nærliggende. Det kanskje mest utpregede eksempelet på mediert persona er programledere for underholdende radio- og fjersynsprogrammer, men Horton og Wohl nevner også en fiksjonsskuespiller som Groucho Marx. Personaen innebærer i regelen en stadig vektlegging av det å være ekte, nær og hjertelig. Nettopp fordi den medierte enveiskommunikasjonens teknologier skiller partene så konstant fra hverandre, må personaen jobbe hardt for å reise følelsen av en parasosial relasjon."
Ja, riktig.
4 kommentarer:
Beklager. Jeg lider av pensumsfobi. Den ble utviklet de siste årene på skolen. Klarte ikke lese første setningen en gang.
Off, det var et trasig avsnitt. Hvis resten av boka ligner, så forstår jeg din frustrasjon. Det å uttrykke seg klart og bra er jammen en kunst, men skulle tro en som skriver om kommunikasjon burde kunne kommunisere med sine lesere litt bedre!
Jeg veit, det er jo det som gjør det ekstra frustrende. Fatter ikke hvordan det er mulig å skrive så klønete. Han burde definitivt lært ett og annet om å kommunisere.
Gjeeeeeesp;-)
Legg inn en kommentar