Festival

Skiippagurrafestivalen bød på mange overraskelser. Til tross for at jeg var klar over at festivalen arrangeres ved Tanaelvas bredd, tenkte jeg ikke så mye på at det faktisk innebærer at underlaget er sand. Etter sånn cirka 12-13 timer tilsammen på festivalområdet førte det til sand OVERALT. Flere overraskelser var det også. Finnmarkinger (og hvor nå de andre kom fra) er faktisk i stand til å betale minst 500 kroner for to festivaldager, men aldri bevege sine føtter fra festivalcampen til konsertområdet. Vel, de av oss som gjorde det fikk med oss masse bra og noe mindre bra musikk. Det hele startet fredag, for vår del ganske tidlig. Min bror Erik (bildet)

var pressesjef for festivalen, og da de manglet noen til å selge øl de to første timene sa vi at det kunne jo sikkert vi gjøre. Pliktoppfyllende som vi er, kom vi da i skulle. Men det hadde ikke ølet gjort, og ingen hadde heller oversikt. Vi slapp dugnadsjobben og fikk servert masse god mat (laks selvfølgelig) sammen med artister og Dagbladet-utskremte. Veide opp for de mange timene vi måtte være der før det skjedde noe som helst.
Festivalen startet med Daap, et lokalt band som sang tradsanger som Mitt hjerte alltid vanker til tung rock. Ikke sånn supert, akkurat. Fortsatte med noe enda verre, det jeg kaller bråkemusikk :-) med Human Mind (også lokale). Deretter tok det seg litt opp med et canadisk band som heter Chixdiggit. Likna veldig på mye på blant annet Green Day.
"Give it up for me!"




Så fulgte et lokalt rapper-talent (visstnok), SlinCraze. Han skulle rappe på samisk, men det hørte vi lite til.... Deretter tok det seg betraktelig opp med en god time med Tungtvann. For min del var det et av helgas desiderte høydepunkter- en kjempekonsert. Så kom The Rasmus endelig på scena, og da var det trangt om plassen. De kule rockerne fra Finland var også artige å høre på. Det begynte å bli ganske seint da den første dagen avslutta med svenske Hoven Droven, et folkejazzinspirert band (som vi møtte igjen på grillfest dagen etter). Da hadde mange trukket tilbake til campen, og vi kjørte de fem milene til Vestertana i strålende solskinn sånn mellom klokka tre og fire om natta.

Lørdag orket vi ikke å reise til festivalområdet så tidlig. Sov til langt på dag, med tanke på at vi la oss halv fem. Vi hadde fått tigget oss til litt gressplen hos Helgas søskenbarn Stein Tore, så vi slapp unna festivalcampen og all dens bråk. Derfor reiste vi dit først og sjekket ut fasilitetene før vi suste avgårde for å høre russisk rock, med Lumen. Et kjempekult band, får håpe det finnes CD å få kjøpt på O'store internett... (hvorfor jeg ikke tok bilde av dem er en gåte).
Deretter fulgte Ida Maria- som hadde vært bra hadde ikke dama småpludret mellom sangene og utlevert seg på den måten hu gjorde... det kunne skimtes en god stemme bak hylinga også- innimellom. Vel, så fulgte überkule Serena Maneesh, som gjorde en god konsert synes jeg. Er bare ikke helt min greie. Etter denne konserten trengte vi mer klær, og gikk mot bilen. Da begynte det selvfølgelig å regne... og det gjorde det i en times tid. Det fristet ikke å gå ut av bilen. noe vi heller ikke gjorde. Så får Wimme Saari unnskylde oss for det.
Sahara Hotnights var nestsistemann ut, og de kule svenske rockejentene gjorde akkurat det- nemlig rocket. Helt til slutt kom Big Bang og gjorde som alltid en god konsert. Superdupert.

Vel, det var en kort oppsummering av min første Skiippagurrafestival. Med enda litt bedre vær, og uten den regntimen på lørdag, hadde det vært helt ypperlig. Uansett, kan ikke klage da, var jo stort sett oppholdsvær! Tross alt. Skal ikke se bort fra at det bli gjentatt en eller annen gang i framtida. For min del kommer i alle fall Skiippagurra til å bli assosiert med musikk, og ikke noe annet tøys... :-)







Alt klart for festival. I solskinn!!
















Tungtvann.











Serena Maneesh.













The Rasmus.




















Big Bang.