Ingen jobb

Ja, da gikk det som jeg tenkte. Det blei ingen jobb. Veit ikke om jeg skal bli lei meg, sint eller irritert, men jeg er kanskje litt av alt egentlig. For det første er jeg ikke overrasket, etter det utrolig rare møtet jeg hadde med sjefen på fredag. Jeg skjønner nesten ikke hva jeg gjorde der i det hele tatt. Jeg hadde jo håpet allikevel. Men har hatt hele helga til å forberede meg, for som sagt, etter fredagen var jeg helt sikker på at det ikke ble noe mer jobb. Når jeg slutter er ennå ikke helt klart, men har nok ikke jobb særlig mye lenger enn en måned til tenker jeg. Også er jeg kanskje litt irritert, fordi hvis det var noe de var misfornøyde med synes jeg godt de kunne sagt det før. Også er jeg litt sur, fordi alle velger mennesker med erfaring. Jeg burde jo egentlig ikke klage over det, fordi det skjønner jeg jo. Det jeg ikke skjønner, er hvordan man i all verden skal FÅ den erfaringa. Det er klart jeg som ikke er 25 år engang ikke har den samme erfaringa som en mann som er 15 år eldre... Så derfor kan jeg ikke konkurrere med det.. og da er det jo bare å... ja, innse det. Greit nok. Hvis jeg skal være sur på noen, så må det nesten være på meg selv. Hvorfor jeg ikke har søkt flere sommerjobber, er egentlig litt uklart. Tida har bare gått så innmari fort. Det vil si at om en måned så har jeg akkurat de samme utgiftene, men ingen inntekter... Og det holder jo ikke i lengden. Jaja. Får flytte i telt eller noe, og satse på fint vær. Uff, orker ikke tenke så veldig mye mer på det her. Vil hjem og legge meg på sofaen under pleddet mitt, men dessverre må jeg jobbe litt mer for noen som egentlig ikke vil ha meg... Supert.