Jeg har tenkt mye på pause i det siste. Og det gjelder ikke bare her, for å si det sånn. Jeg tenker sikkert altfor mye sånn generelt. Det er nå så.
Jeg har tenkt at 16. mai er en perfekt dag å slutte å blogge på. For i dag er det nemlig akkurat fem år siden denne bloggen blei starta. Det er helt utrolig hva den har fått lov til å være med på. Jeg er virkelig et helt annet menneske nå enn den gang. Jeg tror ikke jeg engang kunne forestille meg at livet mitt skulle bli som det er nå. I det siste har ikke bloggen vært en så naturlig del av hverdagen min lenger. Det er mye jeg har lyst til å skrive, men jeg får meg ikke til det. Ikke her. Ikke nå.
Jeg tror rett og slett at jeg har vokst fra denne bloggen. Men jeg må si det er med en slags sorg jeg innser akkurat det. Det kan hende jeg kommer på andre tanker, men jeg tror ikke det.
Jeg tror jeg er ferdig.
7 kommentarer:
Jah... hva skal man si? Jeg synes det er litt trist da, det har jo vært en fin måte å følge bittelitt med på hva du gjør og tenker. Det er dog kanskje en god anledning til å catche opp på andre måter framover? :)
Forståelig er det ihvertfall, jeg kjenner litt på det om dagen selv. Ikke sånn at jeg vil slutte helt, men at jeg vil gjøre det om til noe annet eller... jeg vet ikke helt. Har ihvertfall ikke så stort behov for å skrive om alt jeg gjør lenger.
Kjente jeg ble litt nysgerrig på det pausegreiene, men det får jeg vel tidsnok høre om hvis det er noe spesielt.
Taaaakk for at du har blogget i 5 år, jeg har vært trofast leser!
Klem :)
Vettu, jeg har tenkt litt på det første av det du sier der også (tenke, ja, altfor mye) - har på en måte vært litt sånn at siden jeg har skrevet mye her, mister man på en måte... "nødvendigheten" av å møte folk på ordentlig... eller, ja, jeg tror du skjønner hva jeg meiner. Folk veit hva jeg gjør, liksom :)
Jeg er bare litt forvirra, for jeg liker jo å skrive. Men sånn som det er nå, føler jeg meg ikke helt hjemme her på bloggen.
Har bestemt meg for å ha korps-pause, så er ikke så veldig dramatisk ;) Men altså... jeg har jo spilt i korps siden 1989, så det blir nok litt merkelig. Men gleder meg veldig. Hele greia har fått meg til å tenke på hva jeg vil prioritere framover - og blant de tingene er gjerne å henge litt mer med folk; som for eksempel deg :) Møtes gjerne til mat eller kaffe eller noe liknende.
Fem år tror jeg er nok - men plutselig er jeg tilbake, skal du se. I ett eller annet format.
Klem tilbake :)
Takk for alt du ga, Mari! Takk for alt du var, Mari! Lalalala. :)
Jeg tror ikke det er så langt unna at jeg har lest alle innleggene. Beklageligvis har jeg ikke lagt Endringen i innholdet har kommet gradvis, men har vært merkbar.
Det har vært fint å følge med. Nå må jeg virkelig treffe deg mer for å følge med. Ses plutselig (f.eks. mandag, som foreslått).
Uppsann! Det blei litt krøll med teksten der. Skulle skrevet at jeg beklageligvis ikke har lagt igjen så mange kommentarer de siste årene, men nå gjør jeg det godt igjen her:)
Ah, det var faktisk det jeg trodde det var, korpspause altså. VELDIG forståelig i grunnen.
Skrive kan du jo kanskje gjøre på andre arenaer? Evt. opprette en anonym skriveblogg eller noe :)
Jeg vil gjerne møtes, la oss møtes etter jobb en dag eller noe da? :) (kan godt ta denne kommunikasjonen videre et annet sted).
Har deg i feeden min, i tilfelle du begynner igjen! Har ihvertfall likt godt å lese bloggen din - du virker som en god jente:)
Men bloggen må være en lystbetont greie... Håper du og dine får en fin sommer!!
Du er savnet, så du vet det!
Legg inn en kommentar