Ferdig

Jeg har tenkt mye på pause i det siste. Og det gjelder ikke bare her, for å si det sånn. Jeg tenker sikkert altfor mye sånn generelt. Det er nå så.

Jeg har tenkt at 16. mai er en perfekt dag å slutte å blogge på. For i dag er det nemlig akkurat fem år siden denne bloggen blei starta. Det er helt utrolig hva den har fått lov til å være med på. Jeg er virkelig et helt annet menneske nå enn den gang. Jeg tror ikke jeg engang kunne forestille meg at livet mitt skulle bli som det er nå. I det siste har ikke bloggen vært en så naturlig del av hverdagen min lenger. Det er mye jeg har lyst til å skrive, men jeg får meg ikke til det. Ikke her. Ikke nå.

Jeg tror rett og slett at jeg har vokst fra denne bloggen. Men jeg må si det er med en slags sorg jeg innser akkurat det. Det kan hende jeg kommer på andre tanker, men jeg tror ikke det.

Jeg tror jeg er ferdig.

Tomt

Det er ikke det at det ikke skjer ting. For det gjør det. Hele tida.

Det er bare det at jeg liksom ikke kommer så langt som til å fortelle det her. Det føles ikke lenger naturlig, uten at det skjer så veldig mye som jeg ikke kan skrive her.

Jeg veit ikke helt.

Jeg er annerledes enn da denne bloggen blei starta for snart fem år siden. Mange tanker føles for annerledes, på en måte, til å skrives her. Uten at jeg helt klarer å forklare hvorfor.

Det kan godt hende at det er over snart.