Medieteori, del 1

Når man har kommet så langt i semesteret at du innser at det virkelig er på tide å lese, skjer det gjerne at du ikke forstår hvorfor du ikke har gjort det før. Og det ikke først og fremst på grunn av at det såklart hadde vært lurest å gjøre det, men ofte på grunn av at du innser at det faktisk ikke var så ille som du hadde fryktet. Gjerne er det til og med interessant. Med dette i bakhodet kastet jeg meg over Espen Ytrebergs, bok som har det velklingende navnet "Medie- og kommunikasjonsteori". Her er tre teorier sentrale, nemlig forvandlingsteori, påvirkningsteori og samværsteori. Og oppdaget at det var om mulig verre enn forventet. Denne mannen kan virkelig ikke skrive en lærebok. Til Ytrebergs forsvar må det jo nevnes at jeg så langt kun har kommet meg gjennom den første teorien, så hvis jeg oppdager at det blir bedre (tviler), skal jeg si i fra.

Det er alt for fristende å sitere:
"Fra medienes side består tilpasningen i å utvikle det Horton og Wohl kaller "persona", en væremåte som gjør medienes stjerner i stand til å oppnå fortrolighet med seerne på et personlig grunnlag. De opptrer nesten som vanlige mennesker, bare et hakk mer sjarmerende og appellerende. De appellerer til publikummet på en måte som skal bygge fortrolighet og troverdighet. Og de figurerer jevnlig i mediene, slik at publikum etter hvert skal oppleve dem som en de lever med over tid. "Persona" er nært beslektet med begrepet "image" og bør ikke forveksles med den individuelle personligheten til medienes stjerner, selv om overlappinger kan gjøre det nærliggende. Det kanskje mest utpregede eksempelet på mediert persona er programledere for underholdende radio- og fjersynsprogrammer, men Horton og Wohl nevner også en fiksjonsskuespiller som Groucho Marx. Personaen innebærer i regelen en stadig vektlegging av det å være ekte, nær og hjertelig. Nettopp fordi den medierte enveiskommunikasjonens teknologier skiller partene så konstant fra hverandre, må personaen jobbe hardt for å reise følelsen av en parasosial relasjon."

Ja, riktig.

Et nytt og bedre liv

Endelig har det begynt- mitt nye og bedre liv. Det var jammen på tide.

I dag hadde vi det første møtet om triggerfilmen vår (altså eksamensfilmen), og vi er i alle fall kommet litt nærmere et synopsis. Ikke verst. Ellers har jeg hatt min siste time med godeste Alnæs i språklig formidling. Alle andreklassingene lovte han skulle bli bedre ut over i semesteret, men det så vi lite til. Endelig er det over. Jippi :) Ellers fikk jeg kjøpt de siste pensumbøkene. På tide, kanskje? Spesielt siden den ene artikkelen jeg har bestemt meg for å skrive medietoerieksamen om stod i det ene kompendiet som jeg oppdaget jeg faktisk ikke hadde kjøpt. Skikkelig oversikt, ja. Kom hjem, og har faktisk lest artikkelen pluss kort om de tre teoriene vi skal bruke i oppgaven, i tillegg til å rote fram noe lurt fra mine Blindern-medievitenskapbøker. Men kom så seint hjem at jeg ikke fikk gjort så mye som jeg hadde tenkt. Men, jeg har da gjort noe, og det er definitivt et framskritt.

Forhåpentligvis fortsetter dette nye og fine livet mitt i mårra med at jeg klarer å karre meg ut av senga tidlig, til tross for at jeg ikke skal på skolen før halv to.

Det er lov å håpe.

Su-su-su-su-suser avgårde...

... ja, tida altså.

Det føles nesten som om jeg ikke har sitti stille siden torsdag. Har vært så innmari mye å gjøre, og har vært veldig mye styr med alt egentlig :)

Kom for seint på skolen på torsdag, fordi jeg skulle låne bort bilen og måtte kjøre den til Majorstua. Var visst ikke så lett å få parkeringsplass der så tidlig, gitt.. var litt pinlig å komme snikende inn, vi hadde nemlig Sylfest Lomheim som gjesteforeleser. Og i det rommet går man inn helt foran, liksom. Jaja. Fikk nå med meg det meste, og etterpå viste vi Lovehearts-filmen vår. Filmen blei genierklært og slakta på samme tid... De synes det tekniske var supert, men at manuset ikke holdt. Men det er greit for oss, vi skal ikke bli manusforfattere, vi :) Det var morsomt å se de andres filmer også. Etter timen suste jeg avgårde til Hadeland, kjørte med Kjetil. Bilen var full av mennesker og ting, men vi kom oss da fram. Pappa lagde middag til oss (Kjetil, Vidar, Jonathan og meg), så det blei ikke overraskende elgkarbonader. Spilte på Hadelandsprisutdelinga etterpå, greit nok. Vi kuppa avslutningen og spilte en marsj... kunne ikke la alle reise hjem med ørene fulle av et forferdelig arrangement av Hadelandssangen...

Fredag var jeg på Gran og fiksa tusen ting, blant annet nytt skattekort (rota bort det gamle). Leverte kameraet mitt til reperasjon og andre mindre spennende ting. Spiste lunsj med Siv, Lene og Kjetil, og møtte usedvanlig mange kjentfolk rundtomkring. Siv og jeg skulle egentlig lage litt konkurranser og sanger og greier, men tida strakk ikke til. Måtte dermed ta det etter øvelsen- som var lang og slitsom. Fikk nå kokt sammen noe greier til slutt. Og spist vaffel :)

Lørdag måtte Siv og jeg gjøre ferdig vår geniale (?) quiz før det var tid for enda mer og slitsom spilling. Blei som vanlig stress med å rekke alt i løpet av dagen- kakebaking, skifting og ikke minst filming. Jeg har holdt på med et "Jaren 70 år"- prosjekt som jeg håper å få redigert en gang i løpet av de neste månedene :) Konserten gikk faktisk veldig, veldig bra, bare synd det var så lite folk der... men er alltid vanskelig å få folk til å komme på en lørdag ettermiddag. Vi hadde jo fest og greier etterpå, og det var veldig artig. Mange gode historier, masse bra mat og hyggelige mennesker. Veldig fint. (Og for dem som lurer, JA jeg gikk med de nye skoene. Jeg lot meg overtale). Blei mye forskjellig å drikke, så litt sliten i dag.. Passet veldig fint med stilling av klokka, det er helt sikkert. Spiste frokost på Toneveld i dag, var massemasse mat igjen. Fikk nå vaska litt før jeg kjørte tilbake til Oslo.

Utrolig deilig å komme tilbake til Oslo. Men det blir også en slags tilbake-til-verden-opplevelse. På Hadeland er det mulig å snike seg unna tankene om alle skumle skoleting som må gjøres, men her i Oslo går ikke det. I mårra skal vi ha første møte for eksamensfilmen vår. Er litt fortvila over temaet "Harde vilkår". Skal handle om barn med ulike problemer (barn av foreldre med psykiske problemer, barn som har opplevd død i familien o.l.), og filmene skal kunne brukes som undervisnings-og veiledningsfilmer for voksne som jobber med barn, feks lærere, barnevern, sosionomer. Gulp. Håper vi får til noe brukbart.

Vel, det var nok en alt for lang oppsummering av mitt suuuuuperspennende liv...

Tilbake til skolebøkene. Grøss.

Jobb

Tusler rundt her hjemme og forsøker hele tiden å finne på ting å gjøre, så jeg slipper det jeg virkelig burde gjøre. Hvis noen er i tvil, er det å lese. Noe som altså ikke har blitt gjort. Skjønte ikke helt hvorfor jeg hadde så innmari vondt i beina da jeg satte meg ned på sofaen i stad. Men så slo det meg- jeg har jo faktisk vært på jobb i dag! Etter mange måneder kun som student har jeg faktisk jobbet over fire timer (woho), og jeg har smilt og vært hyggelig hele tida :) Å jobbe på messe var faktisk bedre enn frykta. De aller fleste var ganske interesserte, og også de smilte og var hyggelige. Ikke rart det blir hyggelig når det er så mye smiling ;) eh, vel. Det blir vel ikke akkurat fett betalt, men absolutt en grei jobb. Men man blir ganske så sliten av å stå oppreist hele tiden, på et veldig lite område. Både bein og kanskje særlig rygg blir litt rare etter hvert. Og til opplysning- holder man en stor bunke brosjyrer i venstrehånden flere timer på rad kan den bli vanskelig å strekke ut.

Lurer på når jeg virkelig skal få satt meg ned og åpna medieteoribøkene. Jeg sliter.

Sko eller ikke sko

Jeg har da altså kjøpt meg sko, her for litt siden. Beklager dårlig mobilbilde, men her de i alle fall. Spørsmålet er jo om jeg kan gå med disse skoene. De er, som dere kanskje ser, litt sånn gull/bronsefargede. "Problemet" er jo at jeg, helt uten sko, er 179 centimeter høy. Det synes jeg jo i grunn er mer enn nok. Med disse skoene rager jeg 185 centimeter over bakken- og det er jo litt skummelt. Eller hva?

Jeg kjøpte meg også kjole her om dagen, og den er brun. Så i prinsippet kan jeg jo bruke skoene til den kjolen allerede til helga. Men skal jeg ha disse skoene eller ikke? Det er spørsmålet.

Å, lykke!

Det er lenge siden jeg har vært så glad som da jeg oppdaget at det var en parkeringsplass nesten rett utenfor inngangen min da jeg kom hjem fra øvelse i stad. Vanligvis bruker jeg minst tjue minutter på å finne parkeringsplass, og minst ti minutter på å gå hjem derfra. Men i dag kunne jeg bare parkere i en stor luke og tusle rett inn døra. Jeg blei nesten litt mistenksom for hvor greit det hadde gått, og måtte se etter to ganger om det ikke var satt opp skilt eller noe, men det var det ikke.

Det skal altså ikke mye til for å gjøre meg glad en tirsdagskveld :)

Så er det bare å kaste seg over studiekatalogen til HiO og memorere den, siden jeg skal i mitt første oppdrag som studentassistent på YoU-messa på Lillestrøm i mårra (les: i dag). Og da er det kanskje greit å vite hva man snakker om... Selv om jeg har mest lyst til å soooove akkurat nå. Jaja.

Film ferdig!

Ah, det er helt utrolig hvor lang tid det tar å lage en to og et halvt minutts lang film! Planlegge, tegne storyboard, filme, redigere og finne musikk... Det er et slit, men også ufattelig morsomt! :) Ekstra morsomt blir det selvfølgelig når man er ferdig, og det til og med to dager før deadline! Jippi!

Filmen inneholder så mange cheezy ting at det jo ikke kan slå feil. Det er en nerd, en bad guy og ei jente, og en slutt som er så happy som den får blitt. Putt en dæsj med klissete kjærlighet og den store "gutt-og-jente-foran-på-båten"-scenen fra Titanic (skjønner?), så har du vår fantastiske film Lovehearts. Jada. Og da er det verdt å stirre på en skjerm fra halv ni til halv tre i ett strekk. Eller noe.

Dere som er spente på resultatet (yeah, sikkert hundrevis) kan jo komme på privat visning hos meg :) Hehe.

Bare en liten ting

...siden når har gutter begynt å gå med UGGs? Og beige sådan... grøss.

Mulig jeg må sette dette på kontoen for "jeg har ikke fulgt med, fordi jeg har bodd på landet et år", altså, men...what?

Dilemma?

Det jeg bør gjøre en søndag når jeg ikke har andre, store planer:
1) Lese nok medieteori til at jeg skjønner hva eksamensoppgavetekstene egentlig handler om.
2) Komme meg ut i frisk luft.
3) Støvsuge rommmet mitt, som har mistenkelig mange hybelkaniner langs veggene.
4) Skru på døra på klesskapet.

Det jeg har mest lyst til å gjøre en søndag når jeg ikke har andre, store planer:
1) Lese videre i Nobels testamente, Liza Marklunds nyeste bok om Annika Bengtzon.

Hm, vanskelig...


UPDATE: Nobels testamente kan helt klart anbefales. Og for dem som lurer- det blei gjort veldig lite av "bør"-lista.

Alltid bra med fredag :)

I dag har jeg sovet lenge, og det har vært så innmari bra! Har stått opp umenneskelig tidlig alle dagene denne uka, så deilig å kunne legge seg igjen etter å ha våknet halv sju... :)

Dessverre må jeg stå opp veldig snart, noe som ikke frister særlig. Det regner mer enn noen sinne føles det som, og det betyr at jeg ikke får syklet til skolen. Det igjen betyr at jeg må bruke tre ganger lenger tid til skolen enn jeg kunne ha gjort. Irriterende. Kan det ikke bare slutte å regne? Det hadde løst alle problemer.

Plutselig ny dag!

I dag forsov jeg meg som jeg (nesten) aldri har forsovet meg før. Jeg pleier å være i stand til å stå opp av senga til den tid jeg har bestemt meg for, i alle fall når jeg jo da skal noe spesielt. Jeg husker med skrekk og gru den gangen jeg forsov meg på folkehøgskolen. Skulle sitte på med noen fra mellom Brumunddal og Hamar et sted, vi skulle til Gardermoen for å reise til NM i Bergen. Da de ringte vekte de meg, og da tok det minst en halvtime før jeg fikk vært der jeg skulle. I tillegg hadde jeg på den tida en ganske upålitelig bil- uff, det var en fæl opplevelse. Siden har jeg stort sett aldri forsovet meg sånn skikkelig.

Helt til i dag.

Det kan ha noe med at jeg aldri fikk lagt meg i går (brukte nok en gang tjue minutter på å finne parkeringsplass etter øvelsen- men blir supergod til å lukeparkere, da), og det har mest sannsynlig noe med at jeg sov veldig dårlig i tillegg. Jeg husker bare at klokka var halv seks, og jeg skulle strekke beina ut av senga. I neste øyeblikk er klokka ti over seks. Jeg skulle da være på politihøgskolen på Majorstua halv sju. Angst. Det var skikkelig fælt, og jeg blei helt lamma av det... plaska litt vann i ansiktet, og sjekka at jeg ikke hadde noe rart i ansiktet eller at halve håret stod opp. Nappa med meg en knekkebrødpakke og skyfla alt på pulten min ned i sekken før jeg løp ut døra. Jeg sykla noe så innmari fort oppover mot Majorstua, og det var ordentlig ubehagelig fordi det rett og slett var skikkelig kaldt! Gjorde vondt langt nedover den sjuke halsen min :( Jeg fant da folka på gruppa mi, kom i tide og alt ordna seg. Men for en fryktelig start på dagen! Jeg blei liksom ikke meg selv igjen før langt utpå ettermiddagen.

Jeg var da altså med på Øvelse Oslo 06, terrorberedskapsøvelsen som har vært de siste dagene. Det var faktisk ganske morsomt, men føltes litt komisk til tider. Alle telefonsamtaler måtte begynne med "øvelse, øvelse", siden det var andre ordentlige medier som ringte og stilte spørsmål også- om øvelsen. Vi var blant annet på en pressekonferanse i Justisdepartementet, der rådgiveren til Knut Storberget hadde noen problemer med å leve seg inn i spillet så det ut som- hun fniste litt sånn innimellom. Vel, blei nå noen artikler ut av det, og jeg følte meg til tider som en skikkelig slitsom journalist som bare maste og maste. Men- det viste seg ikke overraskende at det lønte seg i den kaotiske situasjonen det faktisk var.

Så bar det hjem for en kjapp halvtime med søvn. Var deretter på skolen for første jobbmøte. Jeg har jo da som kjent fått tittelen "studentassistent", og kan skryte av å være med i HiOs nye studentkorps (og det har ingenting med musikk å gjøre, altså). Blei kjent med noen av de jeg skal jobbe med, fikk litt opplæring, arbeidskontrakt og det blei snakka om standvettregler og sånne ting. Veldig greit egentlig. Jeg tror faktisk det kan bli en ganske artig jobb, men det finner jeg ut allerede neste uke, da det er ungdomsmesse på Lillestrøm. Seinere skal jeg også ut til videregående skoler, og det veit jeg ikke om jeg gleder meg så mye til, men overlever sikkert det også.

Til tross for at det er år siden jeg la meg klokka ti sist, skal jeg gjøre nettopp det- legge meg.

Godnatt :)

Tante reisende Mari

Lag ditt eget kart


Ja, jeg er tilbake til verden, men jammen har jeg mye igjen å se! Flaks for meg at jeg har vært i Russland, sier jeg bare. Blir mye rødt av det... 19 land er ikke kjempemasse, nei. Det tilsvarer faktisk kun åtte prosent, det.

Tilbake til verden

Etter tidligere omtalte ensomme dager var jeg i dag tilbake til skolen som vanlig. Første oppgave for min litt friskere kropp var innspilling av vår utrolig gode film, som har arbeidstittelen Lovehearts. Dette føler jeg på meg kommer til å bli en schläger, helt klart. I alle fall har vi utrolig kule kostymer, og jeg fikk være Ronny på msn for noen minutter :) Nå gjenstår det bare x antall timer klipping og redigering, men det er jo bare gøy! (Det kan jeg jo si nå det, før vi har begynt.)

Har blitt skrekkelig kaldt ute nå, og jeg holdt på å fryse føttene av meg under timer med filming utendørs i dag. Var kanskje ikke så veldig bra for meg akkurat nå, men hadde ikke veldig mye valg. Vi var innom og varmet oss på en kafe i nærheten, så blei vel ikke så innmari ille. Må seriøst begynne å vurdere andre framkomstmidler enn sykkel, brrr....

Siden vi skal delta på terrorberedskapsøvelsen som er i mårra og onsdag har jeg faktisk fri i mårra. Det føles helt utrolig bra. Jeg er nødt til å finne ut av pensum i medieteori snart, særlig siden vi fikk eksamensoppgaven utdelt på fredag. Og jeg skjønte plutselig hvor lite jeg faktisk kan.

I mårra begynner mitt nye og bedre liv! Så får vi se hvor lenge det varer.

Hurra for seg!

Jeg har hatt litt tid til overs i løpet av helga, for å si det sånn, og leita etter noe på bloggen min. Da gikk det opp for meg at min O'store blogg faktisk fyller et halvt år i dag! Hurra, hurra :) Det nærmer seg faktisk hundre innlegg også, så har jo vært en ikke så verst aktiv blogg.

Men, den har vel kanskje ikke vært den mest brennaktuelle bloggen akkurat. Litt usikker på om jeg har lyst til å gjøre noe med det egentlig.

Ensom og forlatt

Det er sånn jeg har følt meg de siste dagene. Forkjølelsen min blei bare dårligere og dårligere, og jeg måtte altså være hjemme fra skolen på fredag. Og siden har jeg stort sett holdt meg innendørs på mitt lille rom, nesten uten å snakke med noen som helst. Skulle vært på pølsefest på fredag. Det blei ikke noe av. Skulle vært hos Tine på lørdag. Det blei ikke noe av. Det som blei noe av, var shoppingrunden på lørdag. Kjøpte veldig mye rart; nye og billige sko (likner mistenkelig på mine svarte sko, som er ødelagt), smykke, sykkelpumpe (endelig!) og anna stæsj. Jeg gikk faktisk hjemmefra, om Majorstua og ned til sentrum. Men det blei tydeligvis mer enn nok for min sjuke kropp. Da jeg stod på Jernbanetorget for å vente på bussen, forstod jeg plutselig bedre enn noen sinne hvordan de som tilbringer dagene sine der føler seg. Jeg blei skikkelig svimmel, og måtte bare sette meg ned. Satt så nære buss-stoppet som mulig, for ikke å bli forvekslet med de andre i nærheten, som hadde et enda tyngre hode enn meg. Bussen kom gudskjelov innen veldig kort tid, og jeg fikk stablet meg inn. Resten av dagen ble tilbrakt i sofasenga mi.

Derfra har jeg sett masse utrolig rare ting på tv, surfet et abnormt antall timer på nett, skrevet en reiseskildring fra Frogner (som jeg påstår har et ufortjent snobbete rykte), spist alt fra fiskepinner til pizza og lest nesten hver bokstav i tre aviser. Det er veldig fint å ikke gjøre noe som helst når man har tid til det. Når man ikke har det, blir det verre. Dessuten er det alltid bedre å ha masse tid til overs når man faktisk er frisk. I og med at jeg har hostet sikkert en million ganger, kaldsvettet og hatt andre festlige bivirkninger, har det bare ikke vært noe gøy i det hele tatt. Føler at jeg virkelig har meldt meg helt ut av samfunnet.

Men- i mårra har jeg store planer om å melde meg inn igjen. Har vært veldig mye bedre i dag, selv om hosten fortsatt er litt slitsom. Føles litt som om jeg har Kols i grunn... I mårra skal vi i alle fall gjøre innspilling av vår fantastiske empati-film, og jeg får besøk av Marte på kvelden. Jeg trenger å snakke med mennesker!!! Det blir stas.

Gave

Nå er det riktignok noen måneder siden bursdagen min (nøyaktig tre faktisk), men nettopp derfor blir jeg jo bare overlykkelig for å få en gave. Har helt glemt å nevne den, og det er urettferdig. Forrige lørdag kom Marte luskende med en stor, fin presang til meg. Og det var et fotoalbum fra Finnmarksturen vår. Tusen, tusen takk kjære Marte, det var en superpresang!






Skulle bare hatt et superbilde av albumet også, men det dårlige mobilkameraet mitt er det eneste jeg har for tida...

Fredag

I dag måtte jeg bare gi meg over- til forkjølelsen. Jeg skulle ha vært på skolen allerede klokka halv ni for å gjøre ferdig storyboardet til filmen vår, slik at det kunne leveres til godkjenning. Men neida. Jeg har sovet utrolig dårlig i natt, bare hostet og hostet... Stod opp halv åtte for å dusje, men blei bare dårligere og dårligere. Fikk ikke puste, hostet så jeg brakk meg og ja.... i det hele tatt. Jeg bestemte meg rett og slett for å bli hjemme. Og jeg tror ikke det var så dumt. Men det var en skikkelig dum dag. For i tillegg til siste filmforberedelser får vi i (nesten) dette øyeblikk utdelt eksamensoppgaven i medieteori. Den ble akkurat lagt ut på nett, så jeg får jo sett oppgaven. Men han kommer sikkert med noen gode tips tenker jeg, og her ligger jeg i senga mi omringet av nesespray, halslinser og kleenex. Hurra... Får håpe noen av mine medstudenter får med seg noe lurt og forteller det videre til meg :)

Håper ellers denne fordømte forkjølelsen gir seg snart. Hadde egentlig tenkt meg på brassbandnerdepølsefest i dag, men vi får se hvordan det går... I mårra skal jeg i alle fall til Tine. Også må jeg gjøre reiseskildringen ferdig i løpet av helga. Angst. Forkjølelse passer aldri, men i alle fall ikke nå! Slutt!

Kanskje det er fordi det er fredag den 13.?

Tilbakefall

Det viste seg at det ikke var lurt å skryte av verdens korteste forkjølelse. Den tok nok bare et lite hvileskjær i går, for i dag er den definitivt tilbake. Skikkelig irriterende å hoste, harke og snufse annet hvert minutt. I tillegg til å ikke få puste, selvsagt.

Etter en lang dag bestående av særskrivingsregler (altså når man ikke skal ha orddeling), lyssetting i baren på Samfunnet, verdens korteste intervju på Radisson SAS på Holbergs plass, en kort sykkeltur hjem, en tur på butikken, en tur på postkontoret og skinkesteik til middag, la jeg meg rett og slett ned på sofaen. Og blei værende der i nesten to timer... skrekk. Det er jo ikke noe lurt, siden jeg har tusen ting å gjøre. Men jeg håper soving gjør underverker for forkjølelse... (host-host, kanskje ikke, nei). Nå må jeg bare begynne på reiseskildring-oppgaven min og lage storyboard til vår fantassstiske film, så kan jeg legge meg igjen. Gleder meg :)

En annen meg

Etter å ha gått rundt og uffet meg i mange uker over håret mitt har jeg nå endelig gjort noe med det. Det har bare vokst og vokst seg helt ut av alle fasonger det en gang kunne tenkt seg å hatt. Men i dag tilbrakte jeg formiddagen hjemme på Hadeland, med blant annet hårklipp altså. Dessuten har jeg farget det... så nå er det sikkert ingen som kjenner meg igjen. Eller noe :) Det har i alle fall blitt kortere og betydelig mørkere. Er uvant, men det går seg nok til.

Jeg tror ellers jeg har hatt verdens korteste forkjølelse. Skal ikke klage over det, altså. Jeg tror kanskje det å traske gatelangs nattestid ikke har vært det beste for meg... Mandag var jeg ganske sliten og snufsete, og da jeg våknet tirsdag føltes det som om jeg skulle dø veldig snart. Men siden vi skulle presentere radioinnslaget vårt var jeg nødt til å karre meg ut av senga. Jeg kan nok ikke ha sett helt frisk ut, for hu NRK-dama kom bort til meg etter vi hadde hørt gjennom vårt innslag og sa at jeg kunne gå hjem... Men jeg var så nysgjerrig på de andres, så jeg holdt ut. Etter radiotimen sykla jeg hjem og la meg under dyna. Det må ha gjort susen... eller kanskje det var mammas kjøttkaker? I alle fall føler jeg meg mye bedre i dag :) Men spørsmålet er- hvor bra føler jeg meg? Så bra at jeg kan begynne på språklig formidling-oppgaven min? Eller er jeg fortsatt litt halvdårlig slik at jeg kan ligge litt til på sofaen og synes synd på meg selv? Tja...

Mens jeg er inne på oppgaver- hjelp søkes:
1) Lage en tre minutters film ut fra dette sitatet: "Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv".
2) Lage en annerledes reisereportasje: "Utenfor løypa i Oslo. Skriv en tekst der du forteller om et strøk, en gate eller et mindre område i Oslo. Teksten skal formidle opplevelser, stemninger og sanseinntrykk og gi leseren en følelse av hvordan det er å være akkurat der".

Anyone?

Aldri mer Ikea...

...eh, i alle fall ikke på veldig lenge.

Sånn cirka en måned etter at jeg var på Slependen og kjøpte garderobeskap, har jeg nå endelig fått tatt meg en tur dit for å bytte speil-skapdøra som var ødelagt. Jeg fikk den opp trappa uten de store anstrengelsene (merker en utrolig framgang på trappekondisen min, bare så det er sagt), og da jeg fikk av pappen utenpå var den faktisk hel. Puh. Stakkars Tine var med på Ikeaturen min, det blei akkurat plass til henne ved siden av skapdøra. Kanskje greit å ha henne med, så hadde jeg noen øyne som så til høyre også :) Fikk tatt en snartur innom leiligheten hennes, og jeg blei så misunnelig! Jeg vil også ha min egen leilighet! Snufs... det var virkelig koselig der, og romslig- ikke minst! Kom meg jo aldri dit i helga, så nå skal vi prøve igjen på lørdag. Blir bra.

Vel, da var det "bare" å få døra montert fast til skapet. Noen som føler en sterk trang til å hjelpe meg? :)

Helga snart over

Hm, det har jammen vært en ganske slitsom helg. Og jeg har fått utretta usedvanlig lite nyttig i løpet av disse to helgedagene. Men jeg har traska ganske mye gatelangs (hm), og kanskje jeg blir skikkelig sprek! Eh, vel...

Vi hadde jo en god plan i går, men ikke overraskende gikk den i vasken. Karianne, Marte og Linda var hos meg og spiste taco. Så skulle vi egentlig videre til Tines innflyttingsvorspill, men kom oss aldri så langt... Uff, dette skjer alltid når vi er sammen. Men vi kom oss da ut, og det er i alle fall en fremgang! Vi møtte flere fra Tines fest ute på byen, Justisten var tydeligvis stedet å være i går. Jeg møtte utrolig mange mennesker jeg kjente, flere fra Hadeland faktisk. Det var kjempeartig. Fikk dessuten møte Tines kølappsystemgutt (les i Tines blogg hvis dere trenger forklaring), og han var veldig hyggelig. Og hadde hyggelige kamerater. Vi var på Justisen til det stengte faktisk, og etterpå var det selvfølgelig klart for mat; denne gang på 7-11. Etterpå trasket jeg hjem. Dette var en litt sparsom oppsummering kanskje, men jeg tror vi lar det stå sånn, jeg :)

I dag kom jeg meg aldri opp av senga. Eller, krøka meg vel ut sånn i halv tre-tida en gang. Hadde store planer om å sykle meg en tur; det har jo vært fantastisk fint vær i dag. Men jeg sovna plutselig på sofaen, og da jeg våkna igjen hadde sola nesten gått ned.... Forhåpentligvis fortsetter det fine været, og jeg får flere sjanser til å sykle i fint vært (og ikke bare regn- angst). Hmmmm... ser akkurat på værmeldingen nå, og det ser ikke bra ut. "Forbigående gløtt av sol"... eh, jada.

Nå har jeg to valg: Lese masse aviser fra i går (kom nemlig aldri så langt) eller åpne bøkene mine og lese pensum. Et tredje valg er selvfølgelig å se på tv. Hmmm...merker at det mellomste valget frister definitivt minst.

Håper alle har hatt ei kjempefin helg! :)

Huskelapp er fint

Jammen hjalp det ikke med huskelapp, gitt! Da jeg gikk hjem fra O'store byen i dag (natt) kunne jeg synge og tralle i vei til radioen på mobilen min. Hurra for meg. Og hurra for en kjempekveld. Dessuten hurra for at jeg nå skal legge meg.

Husk...

...å ta med kabelen som gjør at jeg kan høre på radio på mobiltelefonen når det er en sjanse for at jeg kommer til å tusle hjem! Å gå en hel time bare å høre på mine egne tanker kan være ganske så slitsomt.

Hvis jeg hadde vært kul og trendy og in og alt det der hadde jeg selvfølgelig hatt en dings som hadde spilt musikk for meg uansett hvor jeg var i verden. Men nå er jeg engang ikke det, da. Aner ikke hvordan man skulle puttet musikk inn på den lille duppeditten. Jeg hadde jo ikke engang brent en CD før i sommer- da jeg stod der med sånn cirka 1000 jobb-bilder jeg hadde lyst til å ha med meg videre... Uansett. Det gikk nå fint.

Fredag er fredag, og denne har gått med til redigering av radioprogram, skulking av time pga ikke ferdigredigert radioprogram, salatmiddag, vin og masse god mat (og kake) hos Siv og Ørjan og omtrent akkurat en times gåtur hjem.

Hjelp, når jeg hører avisbudet legge Aftenposten utenfor døra, er det et tegn på at jeg burde legge meg?

Bildeoppgave

Jeg tenkte at siden jeg har fortalt så mye om styret med å få tatt bildene til skoleoppgaven, så skal dere i alle fall få se dem. De er ikke verdens beste akkurat, blir dessuten litt pussig når de er så små... vel, vel.

Oppgaven var å ta et portrett, et landskapsbilde og et stilleben. Og alle i horisontal.





Min eldste niese, Malin.
















Fra Frognerparken. Utrolig kult å ta bilder der, er veldig mange linjer å "leke" seg med. Dessuten er det mange flotte farger for tida.











Dette er altså "juksebildet" mitt. Er tatt i vår en gang, da jeg laget en reportasje om velvære for eldre. Gode, gammeldagse hårruller vekker vel festlige assosiasjoner hos de aller fleste :)


P.S: Jeg har prøvd i en halvtime å få lik avstand mellom bildene, men blogger motarbeider meg. Irriterende.

Messe-Mari

Ubeskrivelig deilig med en dag tilnærma fri. Møtte Hege, Malin og Emma da de kom med toget og fulgte dem til Helga sitt kontor. Malin har allerede vært der, og Emma synes det var ganske så urettferdig. Mens de var der på besøk var jeg og snakka med en ANB-mann angående jobb. Han kunne egentlig si veldig lite. Sjansen for at jeg får noe å gjøre før jul er veldig liten. Men, blir det helt krise skulle de ringe meg. Etter jul var sjansen ganske mye større- så da får jeg bare vente og se. Han virka i alle fall veldig positiv, og det er jo bra.

Om jeg ikke fikk jobb der akkurat nå fikk jeg i alle fall en annen jobb idag! (jfr overskriften) Jeg kan de neste månedene titulere meg som studentassistent. Det betyr at jeg skal forklare mange videregåendeelever fordelen med å velge Høgskolen i Oslo foran alle de andre utdanningsstedene. Jeg skal møte disse små, håpefulle på deres skoler og på forskjellige messer, først og fremst i Oslo. Men noen assistenter skal også på tur til Bergen, Stavanger og Trondheim. Akurat disse turene passer såklart veldig dårlig med min noe travle timeplan i januar og februar (...hjelp, den er skikkelig stappa allerede). Men hvis jeg er riktig heldig kan jeg kanskje få med meg en tur til Stavanger, sponset av høgskolen selvfølgelig :) Jeg har ikke engang spurt hvor mye lønn man får, men tror ikke det er fett akkurat. Var vel snakk om drøye 100 kroner timen eller noe. Jeg gjør dette mest for erfaringens skyld, og selvfølgelig litt fordi det ser fint ut på CV'en ;)

Har tusla rundt med mine tantetroll og Hege i byen idag, men klarte faktisk det kunstykket å ikke bruke noen penger- bortsett fra på mat, da. Var frista noen ganger, men jentene hadde ikke akkurat masse tålmodighet på lager... så blei lite kikking. Må seriøst komme meg på en ordentlig shoppingrunde snart. Virkelig. Etter at jeg sendte alle jentene på toget hjem til Hadeland igjen sykla jeg til Frognerparken for å ta de siste bildene til min stillbildeoppgave. Uff, jeg veit ikke helt om jeg orker å forklare engang alle problemene jeg har hatt med denne oppgaven.
Her kommer kortversjonen (helt sant): Mitt eget lille digitalkamera sluttet å virke for en liten stund siden. Jeg lånte ett på skolen, men der var batteriet ødelagt. Og da jeg fant ut det var alle de andre kameraene reservert. Jeg fikk låne Erik sitt, men bare i to dager, for han skulle ha det med tilbake til Finnmark. Da fikk jeg tatt portrettbilde (av Malin) i alle fall. Lånte pappa sitt kamera, men fikk det ikke til å funke, og plutselig satt jeg der med et kort fullt av bilder og ingen kortleser. Pappa måtte derfor komme innom Jarenøvelsen i går, reise for å kopiere bildene over på en CD og komme med den til meg. Og da lånte jeg mamma sitt kamera, som jeg har tatt landskapsbilde med idag (i Frognerparken). Og du nevnte Murphys lov, Tine? Nå er det i alle fall tilnærmet i orden. Jeg har de to nevnte bildene på minnepennen min, mens stillbildet mitt finnes på en CD. Akkurat dette bildet har jeg jukset litt med, bruker nemlig ett jeg har tatt fra før... Jaja.

Har følt meg skikkelig flink idag. Har vært litt guide, fått med meg mange butikker uten å bruke penger, snakka om jobb, fått jobb, sykla, vært på skolen seint og har tatt bilder. I tillegg har jeg øvd, faktisk over en time. Det eneste som må trekke ned er at jeg i ett måltid (på McDonalds) klarte å skvise nedpå nesten en tredjedel av min daglige kaloridose.

Og jeg merker etter den siste setningen der at gleder jeg meg til å lære om kommaregler i språktimen i mårra :)

Regn!

Se på denne:
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=132867

Og jeg syklet akkurat da, til opplysning. Har aldri vært så våt i hele mitt liv. Tror kanskje det er inkludert når jeg dusjer....

MASSEMASSE regn, altså!!!

Se denne filmen på kino!

Kun 34.000 mennesker har sett Reprise på kino så langt, til tross for at den har fått fantastiske kritikker.

Filmen er valgt ut til å være Norges Oscar-kandidat i år. Jeg så denne filmen på torsdag, og synes den var utrolig bra. Det kan ha noe å gjøre med at jeg gikk rett fra en time på skolen der vi snakket om forskjellige teknikker brukt i film- og denne filmen inneholder så utrolig mange ting jeg aldri har sett i noen film før. Men uansett likte jeg den veldig godt.

Kort historie (stjålet fra VG): De to unge kompisene Philip (Anders Danielsen Lie) og Erik (Espen Klouman Høiner) har skyhøye litterære ambisjoner. De baler med angst, kjærlighet og forventningspress. Deres vennskapskrets - selve kjernen av ironigenerasjonen - er navlebeskuende opptatt av å slenge dritt om folk generelt, og kvinner spesielt.

Jeg kan være enig i at filmen av og til har et tempoproblem (kan bli litt treig), men det er så mye flott å se på og følge med på hele tida. Derfor synes jeg ikke tempoet blir et problem uansett. Jeg synes de tre hovedrolleinnehaverne (Danielsen Lie, Klouman Høiner og Viktoria Winge) er innmari gode, og det er flere festlige biroller (bare nevner Henrik Elvestad og Henrik Mestad).

Jeg ser virkelig ingen grunn til at 156.000 har sett Uro, mens kun 34.000 har sett Reprise. Spør du meg er Reprise mye, mye bedre enn Uro.

Løp og se!

Nerdenes helg

One time, at band camp....

Hvor mange ganger jeg har hørt denne replikken når jeg forteller at jeg spiller i korps aner jeg ikke :) Jeg må jo bare innrømme at jeg rett og slett ikke forteller at jeg spiller i korps hvis jeg ikke har tid til å forklare hva det faktisk går ut på. Jeg går ikke rundt i uniform og spiller marsjer hele året. Det er ikke en gjeng med mennesker som ikke klarer å tenke på noe annet enn korpsmusikk. Jeg sitter ikke hjemme og hører på korpsmusikk hele dagen lang. Det er faktisk mer seriøst enn som så. Hvis jeg har ett minutt på å forklare hva hobbyen min går ut på, forteller jeg gjerne. Og det er ikke akkurat et hemmelighet. Hvis jeg bare får lov til å si at vi spiller mange konserter med utrolig mye forskjellig musikk. Og vi konkurrerer.

Akkurat konkurranse har vært grunnen til at jeg har forlatt hovedstaden denne helga. Vi kom som tidligere nevnt sist i NM forrige sesong, noe som betyr at vi må gjennom en kvalifiseringsrunde. Reiste ut av Oslo allerede i to-tida, og kom derfor alle pendlere og høstferiemennesker i forkjøpet. Og var veldig fornøyd med det. Det betydde at vi kom fram til Lillehammer sånn cirka halv fem, og lagde middag og greier. Slappa litt av og suste rundt før det var tid for øvelse klokka åtte. Det var en pussig opplevelse å spille i et så tørt studio. Og skikkelig skummelt. Alle feil var utrolig tydelige... og stykket vi spiller er veldig gjennomsiktig på den måten. Vel, øvde nå litt, og etterpå var det tilbake til Birkebeineren. Det blei vel noe seinere enn nødvendig kanskje, men jeg hadde jo sovet så lenge ut over formiddagen at jeg ikke var trøtt i det hele tatt. Oppe igjen på lørdag, starta allerede klokka ti. Veldig nervepirrende med innspilling på den måten vi var med på. Alle ønsker at alt skal være perfekt hele tida, men det er jo bare ikke mulig. Blir veldig anspent og redd for at noe skal skje, i alle fall hvis du har litt tid til å sitte og høre på... mens andre spiller. Er jo bare å håpe på det beste. Etter ganske mange opptak tror vi at vi blei rimelig fornøyde, så da er det bare å sende opptaket inn til de O'store dommerne og håpe at de synes vi er best! :)

Var innom Gjøvik og spiste middag før det var hjem til Hadeland. Var innom tanteungene mine en tur, prøvde å få gjort fotooppgaven min. Men det var ganske utålmodige fotoobjekter, for å si det sånn... Får se gjennom bildene i mårra. Har i alle fall lånt pappas kamera, så har fortsatt noen dager på meg. Var kjapt innom foreldra mine for å dusje før jeg reiste til Karl. Der feiret vi at vi endelig er ferdig med innspillinga, med en betydelig mengde vin :) Og for en kveld det blei. Som tidligere nevnt her hører jeg nesten aldri på korpsmusikk. De få gangene i året jeg gjør det, er gjerne før store konkurranser, og det er nyttig å høre akkurat det stykket du skal spille gjort av noen andre. Nå holder vi på å velge stykke til NM, og hørte derfor gjennom en mengde alternativer i løpet av kvelden. Vi hørte på opptaket vi selv hadde gjort (og fant ut at vi faktisk var ganske fornøyde!), i tillegg til å lage noen interessante opp-speeda versjoner av kvalikstykket (hehe). Det hele utviklet seg til noe av det mest nerdete jeg har vært med på. Jeg er egentlig mest fornøyd med at jeg klarte å reise hjem så tidlig som halv to, og lot meg ikke overtale av Karl-beboerne til å kræsje på sofaen der.

Idag var det årsmøte, der det vel ikke akkurat skjedde noe veldig spennende. Vi har fått ny korpsleder, og noen styremedlemmer, men ellers lite nytt å melde. Var ufattelig deilig å komme hjem til Oslo og bare slappe av på sofaen... Jeg sovna såklart cirka ti sekunder etter at jeg la meg ned på sofaen. Er derfor veldig sulten nå, og skal lage med litt middag tenker jeg!

Så er det snart ei ny, travel uke...